: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser

Presentasjon om: ": Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser"— Utskrift av presentasjonen:

1 1830-1900: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
© Edward Muybridge/Corbis Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

2 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Tidslinje: Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

3 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Skriftspråket blir norsk Ideen om et norsk skriftspråk slår igjennom i perioden = språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid 1840-årene: samles inn prover av det norske språket = dokumentasjonenes tid : Ideen om et norsk skriftspråk settes ut i livet = iversettingens tid Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

4 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Skriftspråket blir norsk Privatpersoner tok initiativet, utviklet ideen, sto for innsamlingen og til dels gjennomførte overgangen til et eget norsk skriftspråk Spesielt viktige: Ivar Aasen Knud Knudsen Myndighetene på banen først fra midten av hundreåret Blir et politisk spørsmål Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

5 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Bakgrunnen for to norske skriftspråk Viktige motiver bak arbeidet til Knudsen og Aasen Nasjonale motiver: Inspirert av unionsoppløsningen og ideer fra romantikken Romantikken: nær sammenheng mellom folk og språk Språk viktig for den nasjonale identiteten Eget språk kjennetegn på egen nasjon Demokratiske ideer Påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen Sosiale interesser Bl.a. gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv Folkeopplysningstanken Fra opplysningstiden Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

6 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Aasens skriftspråklige innsats Mål Å lag et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm Forutsetning Å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene Metode: Innsamling / innsamlingsferd i årene Besøkte så å si hele landet, unntatt Finnmark (se kart side 71) Mer opptatt av bygdedialekter enn bydialekter (preget av dansk) Resultat Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) Ordbog over det norske Folkesprog (1850) Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

7 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Aasens forslag til et eget norsk skriftspråk La fram sitt forslag i Prøver af Landsmaalet i Norge (1853) Landsmaal = landets mål = nasjonens mål Se eksempler på side 72 Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

8 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Karakteristiske trekk i Aasens skriftspråk To hovedprinispper: Det opprinnelige og systematiske Kalles også det historiske eller etymologiske Bakgrunn i det norrøne spårket Aasen brukte dette som referanse i sitt forslag Det faktiske eller lydrette Kalles også det ortofone Bakgrunn i det levende talemålet Opptatt av likhetene i dialektene (”grunndialekt”) Purist i ordtilfanget Minst mulig fremmede ord i språket (tyske og danske) Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

9 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Aasen og talemålet Aasen lite opptatt av talemålet Brukte selv ”den dannede dagligtalen” Skriftspråket hovedinteressen på 1800-tallet = representerte den nasjonale identiteten Først fokus på talemålet i og 70-årene Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

10 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Hva ville Aasen med Landsmaalet? Ville gi nordmennene et eget skriftspråk Sterk nasjonal drivkraft Folkeopplysnignsidealet Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

11 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Fremste talsmann for fornorskingslinjen - fornorsking av dansken Ville ha norske ord og uttrykk inn i dansken + norsk skrivemåte Spesielt opptatt av ”de bløde konsonantene”: b, d, g i dansk skiftes med p, t, k i norsk Fornorskingen og ”den dannede dagligtale” Aasen tok utgangspunkt i de norske dialektene, Knudsen i ”den dannede dagligtalen” i byene Talemålet til den dannede overklassen i landet – embetsmennene, akademikerne og øvre delen av borgerskapet Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

12 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Ortografi og ordforråd Knudsen opptatt av det ortofone prinsippet Rettskrivingen skulle reguleres etter uttalen til ”de dannede” Opptatt av å skifte ut fremmede lån i norsk Verket Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning (1881) et hovedverk Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

13 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Fornorskingen i praksis Prøvde ut sitt språklige program flere steder Redaktør i tidsskriftet Folkevennen Arbeidet med teaterspråket Arbeidet som lærer ved Kristiania katedralskole Sto bak den første offisielle rettskrivingen etter unionsoppløsningen med Danmark 1862: Vedtak om språket i skolen(se side 75) Opptatt av språklig skandinavisme Ville samordne de nordiske språkene Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

14 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Mottakingen av Knudsens arbeid Tok lang tid før Knudsens arbeid ble anerkjent Først ”populært” da det kunne være en motvekt til Landsmaalet Myndighetene sluttet seg til hovedpoengene til Knudsen først i 1887 Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

15 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Utviklingen av Landsmaals-linjen Aasens forslag var radikalt – skapte stor debatt Aasmund Olavsson Vinje ( ) sentral i videreføringen Ga ut bladet Dølen der han brukte Aasens prinsipper Noen mente også Vinje gikk for langt Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

16 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
Utviklingen av Rigsmaals-linjen De skjønnlitterære forfatterne viktig for utviklingen Henrik Ibsen viktig for fornorskingslinjen Bjørnsom, Lie og Kielland også likheter med Rigsmaals-linjen Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål

17 Tendenser og faser 1870-1900: språklige forhold
To skriftspråk slår offisielt gjennom Skriftspråkspørsmålet en politisk sak fra slutten av hundreåret 1878: Vedtak om undervisningen i skolen skulle være ”paa Børnenes eget Talemål! 1885: Jamstillingsvedtaket (Landsmål og Riksmål sidestilt) 1887: Vedtak om normen for høytlesing i skolen skulle være det ”dannede talesprog”  Etableres to offisielle skriftspråk i Norge Perioden den viktigste i nyere norsk språkhistorie Dansk skriftspråk avløses av to norske skriftspråk Tidslinje Skriftspråket blir norsk Bakgrunnen for to norske skriftspråk Aasens skriftspråklige innsats Det språklige arbeidet til Knud Knudsen Utviklingen av Landsmaals-linjen Utviklingen av Rigsmaals-linjen To skriftspråk slår offisielt gjennom Landsmaal blir nynorsk og Rigsmaal blir bokmål