Harald Danielsen Leder KS rådmannsutvalg Gardermoen 29/ Forpliktende samarbeidsavtaler - et godt verktøy for helhetlige, koordinerte og likeverdige tjenester !!

Avtaler i forhold til alternativet.. •At staten har ønske om, og behov for, styring av offentlig virksomhet må selv vi som er opptatt av kommunalt selvstyre akseptere •Alternativet til avtaler vil være lov, forskrift og departementale rundskriv •Prosessen knyttet til utskriving viste at det blir bedre løsninger ved avtaler enn gjennom sentrale føringer

Avtaler gir forankring… •Bare i Agderfylkene er nå ca 200 medarbeidere fra sykehus og kommuner i gang med å lage avtalene som skal være klare før sommeren. •Ineffektivt vurdert i forhold til å få fram en tekst, men uhyre effektivt i forhold til raskt å forankre avtalenes innhold i de organisasjonene og ansatte som i neste omgang skal praktisere avtalene

Avtaler og forhandlinger er kommunene fortrolig med… •Forrige uke traff jeg leder av rådmannsutvalgene i 15 av landets fylker. •Alle kunne rapportere at arbeidet med avtalene går greit, og at prosessene forløper slik man kunne ønske •Så langt er det tilfredshet med reformen i det store og hele, selv om alle melder om at sykehusene er på etterskudd med praktisk implementering..

Avtaler fremmer pasientsikkerheten •De praksisendringer og oppgaveoverføringer som samhandlingsreformen tar sikte på å få til vil ikke kunne gå 100% synkronisert over hele landet.. •Gjennom avtalene og oppfølgingene av dem kan man sikre parallellitet slik at utviklingen av kommunenes tjenester skjer i takt med nedtrappingen i sykehusene

Avtaler, og forhandlingene fremmer dialog •Rådmenn og sykehusdirektører har hatt mer med hverandre å gjøre det siste året enn i de foregående 20 år til sammen. Denne dialogen har en verdi i seg selv •Rådmennenes samarbeid med hverandre i ulike kommuneregioner landet over har neppe noen gang i historien vært så intenst som i 2011 og Dette har også en verdi i seg selv

Avtaler ” løser ” kommunestrukturutfordringen •Gjennom avtaleutarbeidelsen bringes kommunene sammen i naturlige regioner på en slik måte at det etableres trygghet og tillit mellom de store og små kommunene, og dialogen bringer fram gode samarbeidsløsninger •Fylkeslederne for rådmannsutvalgene melder om at reformen så langt går mest problemfritt i de små og mellomstore kom.

Avtaler får ting til å skje.. •Når rådmenn og kommuneledelse for øvrig sitter sammen med egne fagfolk og sykehusene i ett år, er det ikke mulig å overse reformen og dens ide… •Dermed settes også tiltak i gang.. •Litt summarisk og tilfeldig vil jeg i fortsettelsen bare gi noen eksempler..

Kommunene tar imot pasientene •Forsterka sykehjem •Distriktsmedisinske senter •Styrket hjemmetjeneste •Styrket mottaksapparat i forhold til vedtak og tildeling av tjenester.. •..gjør at hovedbildet viser at kommunene klarer å ta imot utskrivingsklare pasienter.

Kommune PasienterDøgn Fakturert Ikke fakt pga manglende meldinger etc Arendal6826 Evje og Hornnes2211 Flekkefjord Grimstad2808 Kristiansand Kvinesdal1330 Lindesnes2330 Lyngdal41138 Mandal2220 Songdalen1101 Søgne1220 Tvedestrand SUM (tatt som kostnad av sykehuset i januar) Budsjettert uttrekk sykehuset:682 0 Andel av budsjett: 18,9 % 8,4 % Verdi i kr: Budsjett i kr: Avvik i januar:

Kommunene gjør tiltak for å forebygge innlegging •Setter sykehjem i stand til å drive intravenøs behandling med antibiotika •Gi væske intravenøst •Styrker tilsynslegekapasiteten og hever kompetansen •Iverksetter mestringsgrupper for kronikergrupper •Styrker frisklivssentralene

Lokalt eksempel rehabilitering Bakgrunn •Samhandlingsreformen •Lite rehabiliteringspasienter på rehab. •Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt hjem. •Hypotese om at rehabiliteringstilbudet i hjemmet ikke er godt nok. •Forskrift om habilitering og rehabilitering •Dokumentasjon viser god effekt av HBR

HBR-teamets sammensetning •80% hjelpepleier m/videreutdanning i Rehabilitering (koordinator Britt Fritzen) •80% ergoterapeut (Grethe Ringdal og Else Vibeke Eide (Anne Marit Fone) ) •80% fysioterapeut (Frode Bergendal og Ketil Eikrem)

Målsetting •Rask intervensjon •Hindre reinnleggelse •Øke samhandling mellom sykehus, fastlege og kommunale aktører, som hjemmetjenesten etc •Innfri krav om rehabilitering i kommunen.

Innhold •30 brukere •Henvisning, kartlegging, brukers mål, IPLOS registrering •3 ukers varighet, med funksjonell trening 3 x pr uke •Samarbeid med Tjenestekontor Hjemmetjenesten, SSA, fastlege, Rehabiliteringstjenesten, privatpr.fysioterapeuter, frivillige •Avslutning: ny IPLOS, evt overføring til andre aktører.

Resultater •70 brukere er vurdert •30 brukere er inkludert •Totalt 19 av 21 brukere som ble fulgt opp i hele 3 ukers perioden har fått ett redusert behov for hjemmetjenester. •4 av disse har avsluttet hjemmesykepleie helt. •15 brukere har redusert sitt behov for hjemmesykepleie. •1 bruker hadde ikke tjenester i forkant •2 bruker reduserte ikke hjemmesykepleie, men ble tryggere i forflytning (økt livskvalitet). •8 brukere ble avsluttet før tiden, grunnet utenforliggende årsaker.

Økonomiske besparelser

Oppfølgingssamtaler etter 3 mnd •2 brukere har avsluttet hj.spl. helt. •1 nådde målet om å kjøre bil igjen. •7 har redusert på hjemmespl. 1 av disse døde senere. •Øvrige uendret

Forskningsmessig dokumentasjon Hjemmeboende eldre over 80 år blir dårligere til klare seg selv når de får for mye hjelp. ”Hjelperne” gjør ting som de eldre klarer selv. Spørsmål ble stilt knyttet til aktivitetsnivå, matvaner, angst og hjelpeløshet. Fysisk aktivitet øker evnen til selvhjelp. Eldre som trener hver dag har en betydelig større omsorgsevne enn de som trener en dag pr uke. Det var betydelig forskjell. Mulige tiltak: organisert gruppetrening og individuell veiledning hjemme besvarelser fra Horten til Flekkefjord Universitetet i Agder – doktorgradsstipendiat Kari Sundsli

20 Eksempler oppgaveglidning •Overvekstrehabilitering •Livsmestringskurs - lærings og mestringssenteret •Gruppebasert depresjonskurs (KiD) ved DPSene •Habiliteringstjenester for ungdom •Hoftebruddspasienter – omfattende redusert liggetid fra 6.5 døgn til 1 – 2 døgn

Utfordringer videre •Sykehusene er ikke organisert for å kommunisere og samhandle aktivt og likeverdig •Fastlegene har ikke insitamenter til å endre praksis i retning gruppebasert behandling. Det lønner seg bedre å ha mange og korte konsultasjoner enn å samle pasienter i grupper / delta i ulike opplærings- og mestringsopplegg

22 Eksempler oppgaveglidning •Overvekstrehabilitering •Livsmestringskurs - lærings og mestringssenteret •Gruppebasert depresjonskurs (KiD) ved DPSene •Habiliteringstjenester for ungdom •Hoftebruddspasienter – omfattende redusert liggetid fra 6.5 døgn til 1 – 2 døgn

Utfordringer videre •Sykehusene har budsjettert med at kommunene skal betale betydelige summer for utskrivingsklare pasienter •Sykehusene foretar en ” stille ” oppgaveglidning over til kommunenee •Kommunene har en stor jobb å gjøre før den helhetlige satsingen på forebyggende helsearbeid for de syke og folkehelsearbeid overfor alle er på plass..