04.07.2014 © Transportøkonomisk institutt Side 1 Susanne Nordbakke (TØI) Lisa Hansson (VTI) Bilens rolle for bevegelseshemmedes mobilitet og velferd. Muligheter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Impulssenteret Et dynamisk veiledningssenter i Vaskerelven, Bergen.
Kontroll ved bruk av tvang
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Del 2: Personlig økonomi.
Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident
Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen.
BISEK ’BISEK-konferansen ”Bilens roll nu och i framtiden” Stockholm 2.desember 2009 Vibeke Nenseth, TØI: ”Sosiale trenders betydning for bilbruk”
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
Sparebankforeningens årsmøte 2008 Pressekonferanse 8.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes.
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
Omstilling uten nedbemanning
Omsorg for barn og permisjon
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Helse og sykdomsbegrepet
Hva er aktivitet og deltakelse?
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Medlemsorganisasjonene: Medlemmer per oktober 2010.
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Del 2: Personlig økonomi.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
Siv.agr. Dag Åsmund Bilstad1 Evaluering – en oppsummering Tilbakemelding fra en del av mottakerne av næringsfondmidler fra Nore og Uvdal kommune
Bostedspreferanser og arbeidsreiser i norske storbyer
Samarbeidsprosjekt Svømmeaksjonen..  GjensidigeStiftelsen er en uavhengig stiftelse, som har som formål å tildele midler som gagner Trygghet og Helse.
Kjønnstest av Trønder-Avisa 2 år etter…. Trønder-Avisa sine mål 1. Begge kjønn skal i spaltene være representert med minst 40 % 2. Det skal være kvinnelige.
NKIs erfaring med Læringspartnere
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Velkommen til Medisinsk bibliotek
s. 1 Evaluering av rådgivningstjenesten Foto: Crestock.com.
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.
eksempel problemstilling
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
© Transportøkonomisk institutt Side 1 Bilens betydning for barns og unges aktivitetsmønster Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo.
Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Transportforum, Linköping 8. og 9. januar 2009 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk.
Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Fritidsaktiviteter Oslo , Kjell Bjelland.
Vergesamling 3. april 2014, Haugesund
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Forskriften har regler om
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Fagbrev på jobb + Karriereveiledning = sant Spredningssamling 14. oktober 2014 Lisbeth Pedersen.
RETNINGSLINJER FOR PRESENTASJONEN Denne presentasjonen er tenkt brukt for å rekruttere nye medlemmer Hensikten med å lage en standardisert rekrutteringspresentasjon.
NORDPLUS NABO. Hva er Nordplus Nabo Et program som skal stimulere til oppbygging av langsiktig og forpliktende nettverkssamarbeid mellom Norden og Baltikum.
Kartlegging av oppfatninger om trygghet ved transport Rune Elvik & Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Programseminar RISIT 1-2. Oktober 2003,
Barn og unge med funksjonsnedsettelser- En folkehelse utfordring? Nick Williams,
Fysisk og virtuell mobilitet i det moderne samfunn Et studie av samspillet mellom IKT og reiser i organiseringen av hverdagslivet i urbane områder Prosjektleder.
Barn på flukt Presentasjon fra Redd Barna Norge. Hurra – Barnas rettigheter fyller 26 år! Mange stater bestemte i 1989 at barn skulle ha egne rettigheter,
Innbyggerundersøkelse 2018
Utskrift av presentasjonen:

© Transportøkonomisk institutt Side 1 Susanne Nordbakke (TØI) Lisa Hansson (VTI) Bilens rolle for bevegelseshemmedes mobilitet og velferd. Muligheter og barrierer. Presentasjon på Biseks sluttkonferanse, 2. des. 2009, Stockholm.

Bakgrunn  Litteraturstudie finansiert av BISEK: Få studier som omhandler bilens rolle for ”yngre” funksjonshemmedes mobilitet (Nordbakke 2006)  Noen studier av funksjonshemmedes bruk av kollektivtransport  En del studier om problemer med å bevege seg utendørs og med å bruke kollektivtransport.  De fleste studier behandler eldre og funksjonshemmedes under ett.  Behov for studier av reisevaner og bilbruk blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder © Transportøkonomisk institutt Side 2

Problemstillinger  Er det en sammenheng mellom bevegelseseshemmeds bilbruk, mobilitet og velferd?  Objektivt mål: Deltakelse på ulike velferdsareaner (faktiske og tilfredshet med reiser/reiser som ikke blir gjort)  Subjektivt mål: Opplevelse/vurdering av bilens betydning for tilværelsen:  Sammenlikne de med og uten mulighet til å kjøre bil  Sammenlikne med fordeler/ulemper ved andre transportformer  Kan vi identifisere ulike barrierer for bilbruk blant bevegelseshemmede? © Transportøkonomisk institutt Side 3

Metode © Transportøkonomisk institutt Side 4 Enquet/spørreundersøkelse Fokusgruppeintervjuer Muligheter (mobilitet og velferd) Studie av forskrifter Barrierer (psykologiske, kulturelle, byråkratiske, politiske?) Grunnlag for utforming av tiltak: Hvilke og for hvem?

Fokusgruppeintervjuene - velferd Bilens betydning for mobilitet:  En viktig forutsetning for å delta på ulike arenaer som gir velferd (sosiale og økonomiske) Kvaliteter ved bilen (i seg selv) utover mobilitet/transport  Kjører selv – uavhengighet (frihet fra)  Kjører selv – kontroll over tilværelsen (frihet til og trygghet)  Kjøre selv – opphevelse av stigma som funksjonshemmet  Kjøre bil – glede i seg selv Viktige elementer for selvfølelse og livskvalitet Side 5 © Transportøkonomisk institutt

Färdtjänst – ulemper © Transportøkonomisk institutt Side 6 Gjelder uavhengig av førerkort/ikke førerkort og hvor mye man kjører bil

Färdtjänst – fordeler © Transportøkonomisk institutt Side 7 De som sjelden eller aldri kjører bil selv, er generelt mer positive til Färdtjänst enn de som kjører mye bil selv

Bruk av en gitt transportform minst én gang i uka (%) © Transportøkonomisk institutt Side 8 Personer med førerkort: • 59 prosent daglig bil som fører • 6 prosent daglig färdtjänst • 10 prosent daglig bil som passasjer Personer uten førerkort: • 18 prosent daglig färdstjänst • 18 prosent daglig passasjer i bil

Bilens betydning – faktiske reiser  Betydningen av bil som fører for deltakelse i arbeid gjelder også når man kontrollerer for andre bakenforliggende faktorer © Transportøkonomisk institutt Side 9

Bilens betydning – tilfredshet med reiser  Spesielt typiske fritidsreiser som ikke blir dekket  Har ikke et klart ”formål” – vanskeligere å få dekket igjennom färdtjänst  Bil som fører har også betydning når kontrollerer for andre faktorer © Transportøkonomisk institutt Side 10

Barrierer for bilbruk - intervjustudien  Økonomi – den viktigste faktoren?  Informasjon  Mest informasjon gjennom venner/bekjente og organisasjoner  Ikke sentralisert hvor man kan søke  Bevegelseshemmede siden fødsel/tidlig barndom besitter størst kunnskap  Akutt bevegelseshemmede får mer informasjon enn de som har fått en snikende bevegelseshemming gjennom sykdom  Orker ikke den byråkratiske prosessen  Usikkerhet i forhold til hvordan sykdommen utvikler seg  For mange har fått p-tillatelse/for få p-plasser (også falske p-tillatelser i omløp) © Transportøkonomisk institutt Side 11

Barrierer for bilbruk - enqueten © Transportøkonomisk institutt Side 12 Årsaker til at man ikke har bilAndel (%) Vet ikke hvor jeg skal få informasjon om støtte til bil/spesialtilpasset bil36 Annet33 Jeg/vi har fått avslag om støtte til bil/spesialtilpasset bil30 Det er for dyrt å kjøpe25 Det er for få parkeringsmuligheter der jeg har behov for det23 Det er for dyrt å bruke bil7 Jeg har ikke førerkort/ingen i husholdningen har førerkort5 Søkeprosessen til støtte til bil/spesialtilpasset bil er for komplisert og/eller for lang.4 Jeg/vi har ikke behov for bil. Mine/våre transportbehov blir dekket på annen måte.1 Tabell X. Oversikt over den eller de viktigste årsakene til at husholdet ikke har bil. Flere kryss mulig. Kun de som ikke har tilgang til bil i husholdet og som har svart på spørsmålet. N=151.

Barrierer for bilbruk (egen studie av forskrifter for bidrag og støtte)  Byråkratiske:  En søknad – flere aktører  Tidsforskjeller i lengden på støtte  Forutsetter at man vet hvordan livet ser ut om 9 år (støtte til bil)  Politisk – personen skal være samfunnsnyttig  Må være i yrkesaktiv alder, dvs. under 65 år  Hvis ikke er i arbeid, skole eller rehabilitering – støtte fram til man er 50 år  Bare støtte hvis studier varer i 6 mnd eller mer  Bare støtte til lavinntektsgrupper, under  Politisk – tak for hvor mye som kan deles ut hvert år © Transportøkonomisk institutt Side 13

Transportmidler man skulle brukt mer av  ”Oftere bil som passasjer”:  70 prosent av de uten førerkort  42 prosent av de med førerkort  Ellers likt mellom de med og uten førerkort © Transportøkonomisk institutt Side 14

Konklusjoner  Bilen (privatbil og Färdtjänst) er viktig for deltakelse på ulike velferdsareaner.  Tilgang til bil og førerkort/kjøre selv er av betydning for deltakelse i arbeidslivet, men har spesiell betydning for hvor tilfreds man er med deltakelse på ulike fritidsaktiviteter  Privatbilen har kvaliteter i seg selv (utover det å komme seg fram) som også bidrar til økt livskvalitet, spesielt som fører.  Färdstjänst, et viktig supplement for de som kjører bil selv © Transportøkonomisk institutt Side 15

Konklusjoner (fortsetter)  De det er aktuelt for, ønsker å kjøre mer - barrierer for at disse kan gjøre det.  De som ikke kan kjøre selv ønsker å sitte på mer i privatbil – barrierer for at de kan gjøre det.  Også barrierer for mer bruk av färdtjänst – tross ønske både blant de med og uten førekort  Spesielt stort ønske om å kunne bruke mer kollektivtransport. En del av de samme ”frihetene” som privatbilen innehar (sammenliknet med Färdtjänst)  Generelt ønske om å kunne bruke alle transportmidler mer og velge etter behov © Transportøkonomisk institutt Side 16

Bil og velferd (de som kjører)  ”Bilen – den er mine ben” (ung mann, fødsel, kjører bil)  ”Min største frykt er å ikke kunne sette seg inn i bilen!” (eldre mann, voksen, kjører bil)  Spørsmål: Livet uten bil? ”Man ville mistet sin frihet og trygghet. Den må alltid være ved min side” (eldre kvinne, voksen, kjører bil) Side 17 © Transportøkonomisk institutt

Takk for oppmerksomheten! © Transportøkonomisk institutt Side 18