Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertHenrik Holm Endret for 9 år siden
1
18.07.2014 © Transportøkonomisk institutt Side 1 Bilens betydning for barns og unges aktivitetsmønster Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen – Bilens roll – nu och i framtiden Stockholm 2. desember 2009
2
Den vanligste SMS fra barn til mor eller far er: Kom og hent meg :))
3
Spørsmål jeg skal ta opp Har bilen blitt uunnværlig for barn og unges hverdag? Hva betyr den for organisering av det daglige livet? Har bilen gitt barn og unge flere og bedre aktivitetsmuligheter? Har bilbruken negative konsekvenser for barna? Hvilken rolle spiller bilen for dagens ungdom i forhold til tidligere?
4
Sosialisering til bilbruk? Våre daglige aktivitet er spredt over større områder enn tidligere – vi trenger å reise Følgereiser har økt sterkt i løpet av de siste 10- 15 år ( i Norge + 60 % på 90-tallet) Vi lærer våre barn at bil er mest ”naturlig” transportmåte Barn som alltid fraktes i bil lærer sitt nabolag dårligere å kjenne
5
Hvorfor så mye transport av barn (med bil) Begge foreldre er yrkesaktive – barn i daghjem eller dagmamma Økt trafikk – barn kjøres til skolen - trafikken øker enda mer Flere barn i privatskoler – avstanden til skolen øker Flere organiserte aktiviteter for barn enn tidligere, både i byen og på landet
6
Tidsklemma – en forventningsklemme? Tiden skal fylles med meningsfulle aktiviteter Barn skal aktiviseres – også de har mange jern i ilden Bilen blir nødvendig når mange aktiviteter skal passes inn Bilen oppfattes alltid som mest effektivt, selv om den kanskje ikke alltid er det. Hver fjerde biltur er under 2 km
7
Foreldre – både makelige og kontrollerende? Foreldre synes barn bør følges av forskjellige grunner – med bil Foreldre er viktige rollemodeller - når foreldre er makelige – smitter det også over på barn Bilen blir en vane – og vaner er vonde å vende Barn som kjøres er også barn som kontrolleres Mobiltelefonen gjør ”fjernkontrollen” av barna enda mer omfattende
8
Skoleveien – ikke lenger på egne bein Bilbruk på skolereisene har økt i mange land, eks England: 1985 – 10% 2001 - 20% av alle elever 11-16 år I Norge 2005: 40 % av alle barn i første klasse kjøres 16 % av alle barn i femte klasse kjøres
9
Hvorfor foreldrene kjører barna Lang skolevei – noen synes at 2 km er langt, mens andre synes barn kan gå 3 km Barna er for små til å gå alene Å kjøre er raskere og mer bekvemt for foreldrene De lokale veiene er for farlige for barn Barn liker å bli kjørt (sier foreldrene) Barns mobbes av andre, frykt for farlige fremmede Barn kjøres oftere til skolen enn fra
10
Hva ønsker barna selv? De vil sykle eller gå De vil reise sammen med sine klassekamerater og venner De ønsker at det finnes trygge parkeringsplasser for syklene på skolen Enkelte tar ikke med sykkel på skolen fordi de er redd den skal bli ramponert eller stjålet
11
Late foreldre og fete barn? Barneidrett – trening og kamper flere ganger i uka, barn må ut av nærområdet Barns liv kan sammenliknes med øyhopping. De kjøres fra ”øy” til ”øy” i form av skole, idrettsplass, musikk osv Barn lærer ikke å finne fram selv Barn som kjøres har en høyere ”kroppsmasseindeks” enn de som klarer å ta seg fram ved egen hjelp De som går eller sykler til skolen er også mer aktive utenom skoletiden enn de som kjøres
12
Bilen som symbol og kultobjekt fremdeles? Bilen er mer enn bare et transportmiddel Bilen symbol på det moderne – og er ”hovedperson” i bøker, filmer, musikktekster mv Bilen i ungdomskulturer – hotrodders og low-riders i USA, raggare i Sverige og rånere i Norge Bilen et maskulint prosjekt
13
Bil og ungdom – dalende interesse? Nedgang i andel unge (18-24 år) som tar førerkort i Sverige og Norge Kjennetegn ved de som ikke tar førerkort: - unge kvinner - ungdom bosatt i byer (städer) - studenter Kjennetegn ved de som tar førerkort: - unge menn - bor i spredtbygde områder (glesbygd) - er i arbeid
14
Årsaker til ikke å ta førerkort og skaffe seg bil blant unge Økonomi – koster mye – ønsker å bruke penger på andre ting Flere unge er under utdanning Flere bor i byene – er mindre avhengig av bil Miljøhensyn Bilen har ikke lenger noen ”kultstatus” hos særlig mange unge
15
Bilen og mobiltelefonen skaper hverdagslivets – just in time Nesten alle barnefamilier i Skandinavia har bil – og - så godt som alle foreldre har mobiltelefon Mer enn halvparten av barn på 10 år har også egen mobiltelefon Dette betyr en nesten absolutt tilgjengelighet mellom familiemedlemmer Betyr at planlegging blir mindre viktig - foreldre kan nås på direkten, og krav om ”transporttjenester” er vanlig
16
Selvstendig mobilitet for barn og unge Barn ønsker en større selvstendighet – de ønsker å gå/sykle mer enn de faktisk gjør ”Barneråd” for å få fram forbedringer i nabolag og lokalmiljøet som øker mulighet for selvstendig mobilitet Planlegging og tilrettelegging for det impulsive og det nære, motvirker transportmessige ”klasseforskjeller” Forsterke positive trender – forsøke å holde på ungdom som må reise kollektivt Foreldre og andre voksne er viktige rollemodeller
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.