HVORDAN UTVIKLE PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

I.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Retningslinjer for klubben – og foreldrevettregler
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Møteplass for etisk refleksjon
Normer, verdier og holdninger
Hønefoss politistasjon
”Selbuseminaret” Ambulante tjenester – i brukerperspektivet 2. – 3. november 2006 Sykehuset Innlandet Avdeling BUP døgn Hagen behandlingsenhet Anne Kirkeby.
Det gode Det rette Det rettferdige
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Marte Meo i Demensomsorgen Oslo Kongressenter 4.september 2007 Marianne Munch Marte Meo Supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.
- roller og forventinger
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
Sosiologi i barnehagen
Demens og ernæring – etiske utfordringer
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
Kompetente barn og unge
Involvering av pårørende Siri Homelien Prosjektleder Demensfyrtårn
Rolighetsmoen barnehage
Mangfold og fellesskap
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
Lærerprofesjonens etiske plattform
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Sett inn nok på riktig plass.
Johannes 14,1-11 veien, sannheten og livet
FOS 14. januar 2010 Vibeke M. Mostad Stiftelsen IMTEC
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL ) * FGIL er valgt for å være et koordinerende og felles ledd for alle Foreldre arbeidsutvalgene (FAU`ene)
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Og.
PERSONLIG UTVIKLING - COACHING/VEILDNING
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Vi vil «være sammen»; for barna…
Liv M. Lassen og Nils Breilid
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2014.
Trond Haukedal AS Fagforbundet Kreativ Omsorg ’14 ”Motivasjon og arbeidsglede…” Hamar onsdag.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

HVORDAN UTVIKLE PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS? Kløveråsseminaret 24.mai 2011 Janne Røsvik

Hva er personsentrert omsorg? Et verdigrunnlag En omsorgsfilosofi Nært knyttet til miljøterapi/ ikke-medikamentell behandling

VIPS-rammeverket personsentrert omsorg for personer med demens V vår Verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser I Individuelt tilrettelagt omsorg P tar hensyn til Perspektivet til personen med demens S et Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element Kitwood 1997, Brooker 2007

Indikatorer på at vi ivaretar perspektivet til personen med demens (P)  P5 utfordrende atferd som kommunikasjon Blir “utfordrende adferd” analysert for å finne hva som kan ligge bak?   P6 å være TALSMANN Hvordan ivaretar vi rettighetene til en person som gjør de andre på avdelingen utrygge?

Hvilke verdier har vi egentlig? Formelle verdier Skjulte verdier: Verdier vi ofte ikke er oss bevisst at vi har. Det er disse som styrer oss mest Skjulte verdier hos hver enkelt Skjulte verdier i miljøet og kulturen på avdelingen Verdi-hierarki

Hvordan påvirker verdiene våre hverdagen til pasientene? Verdiene våre forsterker atferden vår Verdiene våre øker sannsynligheten for at vi gjør det samme flere ganger

Verdiene preger hvordan vi utfører handlinger – stell og pleie - kommunikasjon -omtale av pasienten

Opplever personen med demens omsorgen som personsentrert? ”De tror jeg er dum, jeg ser det på dem! ” ”Ingen liker meg. Jeg liker ikke meg selv heller” ”Før var jeg noe” Killick and Allen 2004

Hvordan opplever pårørende omsorgen vi gir? ”Jeg blir provosert av det jeg leser på hjemmesiden deres, hadde de gjort det som stod der hadde alt vært bra!” Oslo, februar 2011

Hva sier personalet? Det som påvirker jobbtilfredshet mest er ikke grad av utfordrende atferd hos pasientene, men om de opplever støtte Cole 2000

Det hender at Sverre slår. Den nye ekstravakten har fått vite at hun må gi ham medisinene fra siden

Hvilken verdi ligger i dette? En skjult verdi? Det viktige er å beskytte personalet fra personer med demens som slår En personsentrert verdi? Det viktige er å skape oversiktlige situasjoner slik at Sverre som har demens ikke blir redd eller frustrert

Sverre blir svært sint når ekstravakten prøver å stikke piller inn i munnen hans fra siden, han skvetter til, snur seg og slår etter henne. Hvorfor fungerer ikke tiltaket?

Hvorfor fungerer ikke tiltaket? Er det hvordan tiltaket er utført på som er feil, dvs mangel på kunnskap? Er det hvordan tiltaket er utført, dvs preget av en uheldig holdning? Er det feil tiltak vurdert ut fra Sverres situasjon, slik han opplever verden?

Kunnskaper er en forutsetning for personsentrert omsorg , men Ren kunnskapsformidling til de ansatte viser i liten grad vedvarende effekt på omsorgen som gis til pasientene Aylward 2003, Lintern 2000, Moniz-Cook 1998, Smyer 1992, Turner 2005, Wallin 2009

Likte de forelesningen? Effekt av kurs og forelesning Ø. Kirkevold, fritt etter Donald L. Kirkpatrick Merker pasienten forskjell? Endret de atferd? Endret de holdning? Likte de forelesningen?

Hva hindrer oss i å være personsentrert? Vi blir så opptatt av demenssykdommen, symptomene og alt personen ikke kan Vi mangler ord som beskriver hva personsentrert omsorg er i konkrete situasjoner

Vi har ofte de riktige intensjonene, men Er vi i stand til å se udekkede behov bak atferd? Er vi i stand til å skape fellesskap der personen med demens kjenner seg inkludert? Er vi i stand til å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? Lar vi pårørende hjelpe oss i omsorgen?

Hvordan gå fra endret holdning til endret handling? Affektivt aspekt Kognitivt aspekt Handlingsaspekt

Hva trenger den enkelte pleier for å gi personsentrert omsorg? Kunnskap om hva som påvirker personens atferd Empati og kommunikasjonsferdigheter Engasjement McCormack and McCance, 2006

Hvordan lærer den enkelte personsentrert omsorg ? Hver pleier må få tro på at hun selv vil mestre å bruke kunnskapen (self efficacy) Gjennom rollemodeller som viser personsentrert omsorg i konkrete, daglige situasjoner, for eksempel måltider Bandura 1997

Hvordan utvikle personsentrert omsorg på vår avdeling? Gjennom sosiale normer: personsentrert omsorg blir formidlet av både formelle og uformelle ledere på avdelingen Vi må ha et fast forum der personsentrerte verdier blir formidlet og kunnskap blir delt

Knowlegde translation ‘A dynamic and iterative process that includes synthesis, dissemination, exchange and ethically sound application of knowledge’ Canadian Institutes of Health Research (Straus, 2009)(p166). Knowlegde translation

Hvordan få kunnskapen oversatt til praktisk omsorg Hvordan få kunnskapen oversatt til praktisk omsorg? (Knowledge translation) Pleierne på avdelingen må sammen Diskutere konkrete situasjoner Reflektere over det som skjer og Evaluere tiltak sammen Kitson et al 1998 , Lintern 2000, Damshroeder 2006, Damschroder et al., 2009; Greenhalgh, Robert, Macfarlane, Bate, & Kyriakidou, 2004

Hvordan utvikle personsentrert omsorg i vår avdeling? Personalet trenger å ha innflytelse på beslutninger i omsorgen Personalet trenger anerkjennelse Personalet trenger støtte og tilbakemelding på omsorgen de gir Kitwood 1994, Brooker 2007, Woods 2001, Cole 2000, Robertson 1994,Keane 2005

Hva er nødvendig i organisasjonen? Kunnskapsbase i avdelingen Kultur og miljø i avdelingen som er åpent Intern facilitator: ildsjel/veileder/leder Kitson et al 2002, McCormack 2004, Lintern 2000

Hvordan kan vi sikre at omsorgen er personsentrert? Vi må ha verdistandarder som er så konkrete at vi kan bruke dem til å vurdere det vi gjør og konsekvensene av det vi gjør (for eksempel VIPS)

Hvordan utvikle personsentrert omsorg i praksis? Vi formes av de vi er sammen med. Vi viser empati for pasientene i den grad vi selv blir møtt med empati av våre læremestre Holm og Aspegren 1995