Ken Wilbers integralmodell og dens politiske anvendelser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Hva fremmer og hemmer kreativitet i team?
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
¾ Et løft i livet Smakebiter fra lysbildene
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
KRL Av Karina Schjølberg
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
RME Nasjonal Konferanse
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Introduksjonssenteret
Undervisning om Joyce Travelbee
Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH.
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
1 Identitet – muslimske elever Se: S Østberg 2000.
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Kirken har fått en ny plan for diakoni, en plan som gjelder fra 1. 1
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
"God bagasje på livets reise."
¾ Et løft i livet Smakebiter fra lysbildene
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Etikk i pedagogisk arbeid
Tolv teser for en sosialt rettferdig klimapolitikk Asbjørn Wahl Fagforbundet / For velferdsstaten.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Workshop Sosiodynamisk fagkonferanse HiL 20. mai 2008.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Lek og Læring i barnehagen
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Tidlig psykologisk antropologi:
Strategi- og aktivitetsplan
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Verdens beste land å vokse opp i? forpliktelse.html?id= Engelstad(2005)
Skolens oppgave og funksjon i samfunnet
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
MOTIVASJON Ulike perspektiv.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Trond Haukedal AS Fagforbundet Kreativ Omsorg ’14 ”Motivasjon og arbeidsglede…” Hamar onsdag.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Et forskningsbasert samarbeid mellom akademia, næringsliv og forvaltning Etikk og samfunnsansvar Invitasjon til forskningssamarbeid.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Lekens egenverdi.
Verdensdagen for Psykisk Helse
Den norske arbeidslivskulturen
Bærekraft og global bevissthet
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
KrFs energi- og miljøpolitikk
Velkommen!.
Tverrfaglige tema.
Utskrift av presentasjonen:

Ken Wilbers integralmodell og dens politiske anvendelser Odd Inge Forsberg oiforsberg@gmail.com mob: 90 53 50 43 © Copyright: Odd Inge Forsberg

Tema Kort om Wilbers integralmodell Verdier og verdisystem Integralmodellen og klimaløsninger Integralmodellen og kartlegging av norske partiers politiske ideologi

Ken Wilber Amerikansk filosof (f.1949), bevissthetsforsker og forfatter Over 20 bøker om bevissthetspsykologi og helhetsteori Utviklet integralmodellen (AQAL modellen) Startet Integral Institute for anvendelse av hans helhetstenkning

Integralmodellen

Integral: ordet betyr å integrere, sammenføye, forene, knytte sammen, forbinde, omslutte. Dette betyr ikke å blande sammen og utjevne alle de praktfulle forskjellene, fargene og formene som utspiller seg i de menneskelige drama på kloden. Integral skal heller forstås som enhet-i-mangfold, og en lovprisning til de vidunderlige variasjonene i den regnbuefargede menneskeheten. Og ikke bare hos menneskeheten, men i hele Kosmos: Å finne et mer helhetlig syn som skaper er legitimt rom for kunst, moral, vitenskap og religion, og som ikke forsøker å redusere dem alle til vårt favorittstykke av den Kosmiske kake. ~ Ken Wilber

Integralmodellens fem dimensjoner 1. De fire kvadranter (four quadrants) Perspektivrom et fenomen kan forstås fra 2. Utviklingslinjer (lines) Våre ulike ressurser og intelligenser 3. Utviklingsstadier (stages, level, waves, structures) Kapasiteten til våre ulike intelligenser 4. Tilstander (states) Oppmerksomhet på ulike virkeligheter (våken, drøm, drømløs søvn) 5. Typer (types) Maskulin og feminin oppmerksomhet mot verden

Aspekter ved virkeligheten JEG Verden som subjektiv erfaring Kunst DET Verden som fysiske objekter Vitenskap VI Verden som felles forståelse Moral

1. Fire kvadranter Fire perspektivrom et fenomen kan forstås fra Indre fortolkbar bevissthet Ytre objektiv handling JEG: Intensjoner Fenomenet sett subjektivt tanker, følelser, livserfaring, kunnskap, intensjoner, psykologiske modning DET: Handling Fenomenet sett objektivt, empirisk Målbar atferd, fysiske handlinger, objektbeskrivelser Individ VI: Kultur Fenomenet sett intra-subjektivt kollektive kulturbetingede verdensbilde, verdier, moral, språk, symboler, ritualer DE: Sosiale system Fenomenet sett objektivt, systemisk Kollektiv organisering i økonomiske, politiske, sosiale, teknologiske og sosiale system og institusjoner Fellesskap

Reduksjonisme Oppsplitting av virkeligheten JEG Subjektivisme DET Vitenskapelig materialisme Strategier Forkaste et perspektiv Omfortolke et perspektiv inn i et annet VI Kulturrelativisme Sosialkonstruktivisme

2. Utviklingslinjer Våre ressurser og inteligenser KOGNITIV Gjenkjenne mønstre, strukturer og logiske sammenhenger i den ytre og indre verden BEHOV Dekke egne fysiologiske, sosiale og åndelige behov EMOSJONELL Forstå egne og andres emosjoner og stemninger MORALSK Evne til å vise godhet, barmhjertighet, medfølelse og vennlighet overfor andre levende vesener VERDI Finne hvilke verdier som er viktige for meg, og leve etter disse SOSIAL Omgå andre mennesker på en trygg og tillitsfull måte SPRÅKLIG Uttrykke meninger, ideer, tanker, følelser KINESTETISK Kroppslig fleksibilitet til å løse oppgaver (balanse, styrke, smidighet, kondisjon, motorikk) ÅNDELIG Kontakt med vår dypeste essens, livsoppgave og visjon

3. Utviklingsstadier Kapasiteter til våre ulike inteligenser Kognitiv Behov Verdier Emosjonell Moralsk Sosial Språklig Kinestetisk Åndelig Utviklingsstadier 1 4 3 2

Høy IQ trenger ikke bety høy intelligens i andre linjer Kognitiv IQ Moralsk Sosial Velintegrerte 1 Kognitiv IQ Moralsk Nasjonalisten Sosial Kognitiv IQ Moralsk Nerden Sosial Psykopaten Sosial Kognitiv IQ Moralsk 4 3 Utviklingsstadier 2 1

Hva er verdier? Overflateverdier Skjulte verdier Dyp verdier Konkrete prioriteringer, politiske beslutninger, symbolske handlinger, samarbeidsformer, handlemåter etc Skjulte verdier SKJULTE VERDIER: Bevisste eller ubevisste tanker, ideer, holdninger, innstilling, motivasjon, normer, uskrevne lover etc. Dyp verdier DYPVERDIER: Grunnleggende bevissthetsmønstre som definerer virkeligheten former vår måte å tenke på strukturerer relasjoner mellom mennesker forteller oss hva som er viktigst for oss Fra Beck & Cowan (1996)

Fire dominerende dypverdisystem i vesten Tradisjonalister (20 - 25%) Modernister (40 – 50%) Postmodernister (25 – 30%) Holistisk/integral (2 – 3%) Kilder: Ray, P. & S.R. Anderson (2000). The cultural creatives: How 50 million people are changing the world. Harmony Press, New York. Beck, D & C. Cowan (1996) Spiral Dynamics. Blackwell publishing.

Tradisjonalister (20 – 25%) Personlige verdier Religiøst, dogmatisk trossystem Tradisjonell livsstil og verdisett Lokal forankring Ro og orden Stabilitet og forutsigbarhet Trygghet og konformitet Disiplin og lojalitet Politiske verdier Nasjonalistisk Fellesskapsorientert Verdikonservativ Kristne grunnverdier Forvaltning av samfunnsverdier Trygghet for alle Lokal identitet og selvbestemmelse Kulturelt rotfeste

Modernister (40 – 50%) Politiske verdier Vestlig sosiosentrisk (Europa(USA) Individuell frihet Næringsfrihet, eiendomsfrihet, handlefrihet Privatisering Konkurranse Kostnadseffektivitet Teknologiske løsninger Økonomisk vekst Velstandsutvikling Personlige verdier Materialistisk og forbruksorientert Selvsentrert og individualistisk Rasjonell, logisk, eksperimentell Teknologifiksert Vitenskapelig Løsningsorientert Konkurransementalitet Endringsvillig Strategisk Risikosøkende

Postmodernister (25 - 30%) Personlige verdier Humanistisk og fellesskapsorientert Idealistisk og etisk Relativistisk, pluralistisk, kulturelt sensitiv Autentisitet, omsorg, empati, konsensus, rettferdig fordeling, likestilling Sensitivitet overfor følelser Politiske verdier Verdenssentrisk og global Bærekraftig utvikling Økologisk matproduksjon Rettferdig fordeling Miljøhensyn Samfunnsansvar / sosialt ansvar Likestilling mellom kjønn, klasser, raser Statlig eierskap og –styring Globalt samarbeid Solidaritet med fattige og undertrykte

Holistisk, integral (2 - 3%) Reflekterer en ny politisk og åndelig bevissthet Global, helhetlig, integrativ Forstå, balansere og harmonisere naturlige livsprosesser Integrere motstridende perspektiver til et hele Forstå kompleksitet og kaos som naturlige prosesser Fokus på funksjonalitet, kompetanse, fleksibilitet og spontanitet Medfølelse overfor alle levende vesener Global nettverksbygging Høyt utviklet intuisjon Fri flyt mellom tanke og hjerte (Heart-Mind) Politiske uttrykk: Bob Geldorf, Bono, Mohammad Yunus, Al Gore, Bill Clinton, Ghandi, Nelson Mandela, Kofi Annan

JEG: Intensjoner DET: Handlemåte VI: Kultur DE: Sosiale system Subjektiv virkelighet Tanker, følelser, livserfaring, kunnskap, intensjoner, psykologiske modning, DET: Handlemåte Objektiv empirisk virkelighet Atferd, handlinger, hjernebølger, hormoner, ernæringsmessig status Integral selv Økende kapasitet til omsorg og medfølelse Pluralistisk selv Rasjonelt selv Mytisk selv Tradi- sjonell Jordbruks samfunn Moderne/ materialistisk Industri samfunn Post- modernist Informasjons samfunn Nettverks samfunn Holist/ integralist VI: Kultur Intra-subjektiv virkelighet Kollektive kulturbetingede verdensbilde, verdier, moral, språk, symboler, ritualer DE: Sosiale system Systemisk virkelighet økonomiske, politiske, sosiale, teknologiske og sosiale system og institusjoner

Verdiutvikling i vesten 1965 5% 1995 23% 3% 2015E 30% 10%

4. Tilstander Oppmerksomhet mot ulike virkeligheter Våken: Oppmerksomhet mot den fysiske virkeligheten. Bestemmes av bla. sinnsstemning og grad av årvåkenhet. Drøm: Oppmerksomhet mot den ubevisste virkeligheten. Visualisering, arketypiske fortellinger, lysfenomen, kreativitet Dyp søvn: Oppmerksomhet mot den ikke-duale virkeligheten. Ingen objekter, form, størrelse, tid, sted. Korrelerer med dype meditative tilstander.

5. Typer Balanse mellom det maskuline og det feminine Maskuline prinsipp: Selvstendighet Frihet Rettigheter Rettferdighet Logikk Rasjonalitet Kognitiv Målrettet Overskride Feminine prinsipp: Fellesskap Ansvar Forpliktelser Omsorg Intuisjon Følelser Emosjonell Prosess Inkludere

Eksempel: Integralmodellen og reduksjon av klimagasser

Hvordan redusere klimagassutslippene? Sterkere internasjonalt samarbeid Økt forskning på CO2 rensing Skatte- og avgiftssystemet må oppmuntre til å opptre miljøvennlig FoU bevilgningene til miljøteknologi må økes Norge må følge forpliktelsene i Kyotoavtalen Mer radikal klimapolitikk Endring av vårt forbruksmønstre av flyreiser, bensin, oljefyring Øke CO2 avgiften Krav til industriell CO2 håndtering / rensing Mer effektivt kvotesystem for CO2 handel Satsing på fornybare energikilder Energieffektivisering i hjemmene Endring av holdning til forbruk og materialisme Eksportere miljøteknologi til Asia og 3. verden Øke kunnskap om klimakrisen Øke miljøbevissthet hos barn og unge

Klima i fire kvadranter Indre fortolkbar bevissthet Ytre objektiv handling Endring av forbruksmønster Energieffektivisering i hjemmet JEG: Intensjoner Endre holdninger til forbruk Øke klimakunnskap Øke klimabevisstheten hos unge DET: Handlemåte Individ VI: Kultur DE: Sosiale system Politiske system Internasjonale avtaler (Kyoto) Gi miljø og klima forrang i politiske prioriteringer Øke CO2 avgiften Vri skatte og avgiftssystemet Handelssystem Effektiv handel med CO2 kvoter Eksport av miljøteknologi til Asia/Afrika Teknologiske system Økt forskning på CO2 rensing Fornybare energikilder med null-utslipp Industriell CO2 rensing/håndtering ”Gaia's main problems are not industrialization, ozone depletion, overpopulation or resource depletion. Gaia's main problem is the lack of mutual understanding and mutual agreement about how to proceed with those problems.” - Ken Wilber Fellesskap

Klimaløsninger i tre verdisett Tradisjonalisisk motivasjon: Forpliktelser, forvaltning, trygghet Forpliktelse til å følge internasjonale klimaavtaler Forvalte Guds skaperverk gjennom ansvarlig klimaatferd Trygge våre arbeidsplasser, vår livsstil og alt vi har kjært Modernistisk motivasjon: Teknologi, økonomi, handel Effektive handelssystem for klimagassutslipp Industriell CO2 håndtering/rensing Forskning på miljøteknologi Eksport av renseteknologi Skatte og avgiftsincentiver til å investere i klimavennlig produksjon Energiøkonomisering Postmodernistisk motivasjon: Etikk, solidaritet, fred Globalt klimasamarbeid Endre forbruksmønster Fornybare energikilder med null-utslipp Gi miljø og klima forrang i politiske prioriteringer Stimulere miljøbevisstheten hos barn og unge Stimulere til ”grønn vekst” i Asia og Afrika

Klimakonklusjon Fire kvadranters tilnærming mer effektiv enn satsing på en kvadrant isolert Alle verdisystem kan bidra til å løse klimakrisen – hver på sin måte! Økning av den moralske bevisstheten i verden er en forutsetning for å holde en global oppmerksomhet på klima Behov for politiske ledere, politisk kultur og politiske system som kan integrere og balansere løsninger fra alle verdisett

Integralmodellen og norsk politisk ideologi

Konvensjonell partisammenligning Venstresiden Sentrum Høyresiden Sosialisme Fellesskap Solidaritet Statlig eierskap Idealisme Statlig styring Kapitalisme Individualisme Privatisering Personlig frihet Materialisme Markedsløsning RV SV A Sp V KrF H FrP MDG

Fire politiske kvadranter Perspektiver på partipolitikk Politisk bevissthet Politisk praksis Personlig politisk verdisyn Den enkelte partileder, -medlem og -sympatisør sitt menneskesyn, verdensbilde, intensjon, moralske holdninger, kunnskap, erfaring og psykologiske modenhet Personlig politisk handling Den enkelte partileder, -medlem og sympatisør sin atferd, handlinger og beslutninger i sitt politiske virke Individ Partiets politiske ideologi Partiets kollektive verdigrunnlag, verdensbilde, partiprogram, politiske prioriteringer, moralsyn, kommunikasjonsform og maktstrategier som deles av medlemmene av partiet Partiets politiske praksis Partiets realpolitikk og maktutøvelse slik som politisk hestehandel, samarbeidskonstellasjoner, initiativ, stemmegivning i kommunestyre og Storting, utvikling av tekniske, økonomiske og sosiale institusjoner, lovgiving etc. Partiet

Ideologisk hovedplassering Individualisme Beskytte enkeltindividets frihet, selvstendighet og autonomi til selv å skape sitt eget liv Sosial-liberalisme Verdikonservatisme Liberalisme Kapitalisme Sosialisme Marxisme FrP V H Materalisme Vekt på ytre drivkrefter som fordeling av kapital, eiendom og maktposisjoner Idealisme Vekt på indre drivkrefter som kulturelle kapital, verdisyn, moralske regler A KrF SV Sp MDG RV Kollektivisme Skape fellesskapsløsninger basert på verdier som sosialt ansvar, solidaritet og likhet for alle

Partier som endringsdrivere Progressiv ideologi Vil utvikle, forandre og drive samfunnet fremover ved å tilføre det nye egenskaper og kapasiteter RV MDG FrP SV H V Feminin ideologi Omsorg, ansvar, forpliktelser, fred og varmere relasjoner overfor fellesskapet A Maskulin ideologi Individuell autonomi, frihet, selvstendighet, rettferdighet og rettigheter Sp KrF Konservativ ideologi Vil bevare det eksisterende samfunnet, forvalte bestående fellskapsverdier

Partienes verdiståsted % av velgerne Integral Holistisk Systemisk Kosmosentrisk 2-3% MDG Postmoderne Pluralistisk Humanistisk Verdenssentrisk SV RV 25-30% V A H Moderne Materialistisk Rasjonell Sosiosentrisk FrP 40-50% Tradisjonell Konservativ Konvensjonell, Etnosentrisk KrF Sp 20-25% Maskulin individualisme Frihet, selvstendighet, rettigheter, rettferdighet Feminin kollektivisme Fellesskap, omsorg, ansvar, forpliktelser

Hvem inkluderes i fellesskapet? Norge+ Europa/USA+ Verden SV Norge+ Europa/USA RV Norge V Sp A KrF FrP MDG H

Integral politikk ”Formålet til integral politikk er å harmonisere individuelle og kollektive rettigheter, og balansere utviklingsmuligheter med sosialt ansvar fra så høy verdistruktur som mulig. Dette den eneste tenkning som kan sikre størst mulig rettferdighet til flest levende vesener” ~ Ken Wilber

Konklusjon Politikk kan sees på som et mangfold av perspektiver og drivkrefter som konsentrerer seg om deler av helheten Alle politiske parti peker på viktige bidrag til å skape et bedre samfunn Alle politiske uttrykk har rett til å bli som de er. Ulike parti tiltrekker mennesker i ulike livsfaser Undertrykking og forkasting av viktige samfunnsperspektiver fører til konflikt og ufred