Motivasjon i et sosiologisk perspektiv Rita Riksaasen Program for lærerutdanning NTNU

Motivasjon En persons ønske og energi (drift) til å ivareta egne (eller andres)behov

Bidrar endringer i samfunnet til å svekke elevenes motivasjon for arbeidsinnsats i skolen?

Dale: Manglende læringstrykk Ettergivenhet blant lærerne Den progressive pedagogikken får skylda Feil å si at Dewey ikke var opptatt av elevenes kunnskapstilegnelse På 1970 tallet – ny radikal pedagogikk og læreren fikk en tilbaketrukket rolle

Baumann (1999): Arbeid har mistet sin posisjon som identitetsbygger Opptatt av behagelige opplevelser Arbeid som ikke tillater initiativ og som ikke gir intellektuelle utfordringer er ”trist”

Velferds- og skoleutvikling Beck (1997): mennesker er mindre beredt til å stå på pinne, innordne seg, gi avkall på ting Globalisering - avtradisjonalisering

Hargreaves og Fullan (2003): Oppsplitting av familien Storbyproblemer slår inn i skolen Etzioni (1993): Ikke bare fattige foreldre som har problemer med å gi barn positive betingelser for utvikling Mange foreldre har det for travelt og har ikke tid til å lære barn dyder

Misterlich (1970) Mange problemer i dagens samfunn skyldes fravær av en synlig far I bondesamfunnet – foreldrenes liv foran øynene på barna. Far har forsvunnet som rollemodell og som kilde til autoritet og eksempel.

Monsen (1998) Kjønnsroller har vært selve kjernen i den praktiske moral ved siden av kristendommen. I Norge i dag: myke verdier er rådende. Den gode mor er modellen for en god stat. Ekstra strev nedprioriteres. Det er unødvendig å anstrenge seg for mor ordner alt.

Monsen fortsetter Gamle verdier fra farssamfunnet som ære, selvdisiplin, kvalitet, plikt, hardt arbeid, konkurranse, må tas inn igjen i en human form.

Ziehe (1994) Avtradisjonalisering – den gamle skolekulturen er feid bort uten at en ny er etablert Økende individuell refleksivitet Individet må velge livsstil I skolen: psykologisering – kvasiterapeutisk moral Skolen – et offentlig rom

Ziehe Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv

Ziehe Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv

Trekk ved den usynlige ”progressive”pedagogikken Relativt flat autoritetsstruktur (implisitt kontrollform) Er opptatt av å lære å lære (prosessen) Utdanningskunnskap integreres med hverdagskunnskap Kriteriene for evaluering er mange og diffuse Lek er et nøkkelbegrep

Trekk ved den synlige pedagogikken Hierarkisk autoritetsstruktur (eksplisitt kontrollform) Er opptatt av å overføre spesifikke ferdigheter (resultater) Utdanningskunnskap er forskjellig fra hverdagskunnskap Faste kriterier for evaluering Vektlegger disiplin

Observasjoner Oppstart Behov for sterkere innslag av synlig pedagogikk spesielt på guttefagene ( jfr. krav i verkstedet) HS – også behov for tydelighet og krav Viktig at elevene ikke sitter sammen mer enn to og to hvis de ikke skal samarbeide Grupper – gjennomfør læring i fellesskap - samarbeidslæring