Anvendt sosialpsykologi Geir Overskeid http://on.to/geir

Klinisk intuisjon Hughes (1917): ”An interesting corn seed experiment.” Brochet (2000): Vinkjennere kjenner ikke forskjell på rødvin og hvitvin Profesjonelle investorer slår som hovedregel ikke indeks Hvordan kan dette ha seg? (Og hva har det å gjøre med klinisk psykologi?)

Ekspertise Ekspert: En som på et avgrenset område har langt bedre hukommelse, samt evne til prediksjon og problemløsning enn folk flest Var kornkjennerne, vinkjennerne eller investorene eksperter? Er kliniske psykologer eksperter?

Ekspertise og klinisk intuisjon I mange tilfeller ser vi ut til å overdrive sammenhengen mellom formell utdannelse og ekspertise For å utvikle dømmekraft på ekspertnivå kreves rundt ti års erfaring. Men det er ikke alt. Man trenger også Konsistent og pålitelig feedback på beslutninger Korrekte antagelser – ukorrekte kan nulle ut effekten av feedback

Utvikling av klinisk intuisjon Kliniske psykologer utvikler nok intuisjon, men hvor pålitelig er den? På mange yrkesområder ligger ikke forholdene godt til rette for utvikling av intuisjon på ekspertnivå. Klinisk psykologi synes å være blant disse. Klar og konsistent feedback er vanskelig å få Antagelser om hva som har terapeutisk effekt er usikre

Selv-luring Vi har alle en tendens til å lure oss selv. Kliniske psykologer er intet unntak. De fleste kan rapportere at nettopp deres terapiform er svært virkningsfull Forskning indikerer likevel at uspesifikke effekter er viktigst når terapi virker

Selv-luring og intuisjon Klinisk intuisjon, som all annen, kan påvirkes av en rekke biases Kanskje viktigst er confirmation bias Vi tolker tvetydig informasjon slik at den støtter våre antagelser Vi husker best det som støtter våre antagelser Vi er overdrevent skeptiske overfor informasjon som motsier våre antagelser

Forhandlinger Når mennesker ikke har sammen-fallende interesser, må det ofte forhandles Mål for forskning: Å øke sannsynlighet for vellykkede forhandlinger Spillteoretikere var de første til å gi forskningsbaserte forhandlingsråd

Beslutningsanalytisk tilnærming Basert på psykologisk forskning om hva folk faktisk gjør Forhandlingsstrategi bestemmes utfra kunnskap om tre ting Hver parts alternativ til fremforhandlet avtale (BATNA) Her går nedre grense for når det er interessant å forhandle Bestem alltid egen BATNA, estimer motpartens

Hva bestemmer forhandlingsstrategi Hver parts interesser Forhandlere er ofte ikke bevisst sine interesser Krangla om appelsin, delte den i to, men ville ha hhv. skall og fruktkjøtt Den relative viktighet av partenes interesser Selv når man er bevisst sine interesser er deres relative viktighet ofte ikke gjennomtenkt. Dette er forutsetning for tradeoffs.

To primæroppgaver i forhandlinger Distribusjon - å dele kaka Integrasjon - The myth of the fixed pie Se kritisk på hvordan situasjonen er definert. Kaka kan nesten alltid gjøres større.

Sosialpsykologi i organisasjoner Nær sagt all psykologi er relevant for å forstå mennesker i organisasjoner, men organisasjonspsykologi ses ofte som anvendt sosialpsykologi. Viktige områder er bl.a. Motivasjon Kommunikasjon Beslutninger og problemløsning Ledelse står sentralt

Den ideelle leder Kan kommunisere med grupper Har sterk interesse og forståelse for mennesker Er generalist, sjelden spesialist. Har gode evner, men sjeldnere akademiske splinterferdigheter. Føler seg ikke underlegen autoriteter, og kan stå opp mot dem - ofte fra barnsben av.

Den ideelle leder Har vilje til å løpe risiko Er konkurranseorientert Har vilje til makt Har stor og uensartet bekjentskapskrets Er ofte opptatt av etikk, og søker uansett makt for å nå mål Har evne til å megle

Den ideelle leder Er uhyre bevisst hvordan, når og til hvem hun kommuniserer Kan revidere sitt budskap når omstendigheter endres Er ærlig, men samtidig fleksibel. Kan tilpasse budskap til mottagere: Inkluderende/ekskluderende Tradisjonell/innovativ Valg av medium: Ord/handling/annet Legger vekt på enkel kommunikasjon!

Målsetting (Edwin A. Locke) Ofte effektiv motivasjon. Mest når mål er: Spesifikke Utfordrende Kvantitative og det gis feedback For å fungere, forutsetter målsetting positiv selv-evaluering ved måloppnåelse. Dette gjør det nødvendig at individet i relativt høy grad aksepterer organisasjonens mål.

Kommunikasjon Andel negativ kommunikasjon i organisasjonen betyr mer enn andel positiv kommunikasjon Forhold mellom folk bedres mer av redusert negativ kommunikasjon enn av økt positiv kommunikasjon Empirisk basert antagelse: For at forhold skal være godt må forholdet mellom gode og vonde interaksjoner minst være 5:1

Lykke og arbeid Uklar sammenheng mellom jobbtrivsel og produktivitet Forhold som stilling og status forklarer lite (alle til sammen ca. 15%) av forskjellene mellom menneskers lykke Uklar sammenheng mellom jobbtrivsel og produktivitet Men sammenheng mellom velvære og produktivitet Økt inntekt gir ikke mer lykke etter at grunnleggende behov er oppfylt Men kan være viktig som tegn på verdsettelse og for å unngå misunnelse

Hvordan bli lykkeligere? Arbeid og fritid må kreve noe av en Noe som gir anledning til mestring - og som ligger mellom stress og apati Legg vekt på vennskap og kjærlighet fremfor penger og karriere Dobbelt så mange blant dem som ikke gjør det er ”nokså” eller ”svært ulykkelige”