Styring og mål i norsk miljøforvaltning Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå 15. -16. mai 2013

Miljøforvaltningen Departementsråd Politisk ledelse N-avdelingen Kommunikasjons- enheten Departementsråd Politisk ledelse N-avdelingen KF-avdelingen I-avdelingen K-avdelingen P-avdelingen O-avdelingen Direktoratet for naturforvaltning 320 årsverk 1 723 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen Klima og forurensningsdirektoratet 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen Norsk polarinstitutt 148 årsverk 257 mill. kroner Riksantikvaren 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen Statens kartverk 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen Forskningsrådet Forskningsinstituttene 521 mill. kroner Svalbard miljøvernfond 1 årsverk 12 mill. kroner Kulturminnefondet 13 årsverk 61 mill. kroner

Miljøforvaltningen Departementsråd Politisk ledelse N-avdelingen Kommunikasjons- enheten N-avdelingen KF-avdelingen I-avdelingen K-avdelingen P-avdelingen O-avdelingen 1. juli 2013 Forskningsrådet Forskningsinstituttene Miljødirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Klima og forurensningsdirektoratet Norsk polarinstitutt Riksantikvaren Statens kartverk 320 årsverk 1 723 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen 659 årsverk 2 508 mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen 148 årsverk 257 mill. kroner 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen 521 mill. kroner Svalbard miljøvernfond 1 årsverk 12 mill. kroner Kulturminnefondet 13 årsverk 61 mill. kroner

Klima og forurensningsdirektoratet Svalbard miljøvernfond Tromsø Svalbard Miljøforvaltningen Umeå Trondheim Røros Direktoratet for naturforvaltning Klima og forurensningsdirektoratet Norsk polarinstitutt Riksantikvaren Statens kartverk Hønefoss Stavanger Oslo Miljødirektoratet Svalbard miljøvernfond Kulturminnefondet

Årsverk og budsjett Budsjettutvikling Antall årsverk Reell økning på 20,1 pst. fra 2005 (262 årsverk gjelder Tinglysningen) Reell økning på 91,6 pst. fra 2005 (224,5 mill. gjelder Tinglysningen) Nord- og polarområdene (NP) Kart, geodata og eiendomsinformasjon (SK) Fellesoppgaver osv. Naturens mangfold og friluftsliv (DN) Kulturminner og kulturmiljøer (RA) Klima og forurensning (Klif) Antall årsverk Budsjettutvikling

Livskraftige elver og innsjøer kulturminner og kulturlandskap Internasjonalt samarbeid 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 3. Frodige våtmarker 2. Livskraftige elver og innsjøer 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 10. Ren luft Virkemidlene 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 11. Stabilt klima 9. Giftfritt miljø 1. Levende hav og kyst Regelverk og samfunnsplanlegging Kunnskap og stedsdata Stikkord: Fylkesmannen og fylkeskommunen Samfunnsplanlegging Offentlige anskaffelser og miljøledelse Lover Skogvern Rovdyr Fremmede arter Klima og skog Viltforvaltning Klimaendringer Klima- og skogprosjektet Fornybar energi Klimatilpasninger Klimakonvensjonen Naturindeks Forskning og overvåking Kart og geodata Kunnskapsgrunnlag Bruk av naturen Allemannsretten Friluftsområder Friluftsliv Marin verneplan Oljeforurensning Tareskog Akvakultur Marin naturforvaltning Forvaltningsplaner Strandsonen Ospar Framtidens byer Bymarker Universell utforming Overgjødsling Villaks Fritidsfiske Vannforvaltning Inngrep i vassdrag Nedslamming Forsuring Nordisk samarbeid EU/EØS Bilateralt miljøsamarbeid Nord- og polarområdene inkl. Svalbard Handel, investeringer og miljø UNEP og OECD Miljø og utvikling OECD Kulturmiljøer Kulturminner Verdiskaping Miljø i jordbruket Genmodifiserte organismer Kulturlandskap Verdensarv Villrein Nasjonalparker Arealendringer og gjengroing Fjellrev Myrer Elvedeltaer Ramsar Avfall Miljøgifter Radioaktiv forurensning Stockholmskonvensjonen Luftforurensninger Ozonlaget Støy Göteborgprotokollen Fjellheimen Fra 2011 har vi sett verden på denne måten Kunnskap og stedsdata Regelverk og samfunnsplanlegging Internasjonalt samarbeid 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima

Livskraftige elver og innsjøer kulturminner og kulturlandskap Nasjonale mål og indikatorer Administrasjonens forslag 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima Målhierarki Endret over tid. Nå kun nasjonale mål. Tidligere hadde vi delmål for vår egen sektor. Nye mål i 2014 2013* 17/29 13/18 8/9 11/20 13/23 16/25 1/10 4/8 9/11 12/11 7/2 2014 9 7 4 7 7 10 1 3 6 2 4 * 12 av målene er på virkemiddelområdene

Noen eksempler på nasjonale mål Byer og tettsteder skal være bærekraftige, attraktive og funksjonelt utformet, og fremme helse og livskvalitet. GENERELLE Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. Utvikling Tapet av truede arter i skog skal være stanset, og tilstanden til arter i nedgang skal være forbedret innen 2020. NORMALE Et representativt utvalg av kulturminner og kultur- miljøer skal være vedtaksfredet innen 2020. De årlige utslippene av nitrogenoksid (NOx) skal maksimalt være 156 000 tonn KONKRETE Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal ikke overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år.

Nasjonale måls plass NASJONALE MÅL INDIKATORER RESULTATKRAV FØRINGER Opprinnelse: Bruk: Gir forankring for føringer og resultatkrav Rapporteres internt og eksternt (indikatorer) Framgår i styrings- dokumentene Skal også benyttes av andre sektorer Proposisjoner Meldinger Politiske dokumenter R-notater Samarbeid Internasjonale avtaler MD Forlik NASJONALE MÅL INDIKATORER RESULTATKRAV FØRINGER

Dilemmaer i etatsstyringen Nasjonale mål (Gjelder alle sektorer) Virkemidler (Få virkemidler i miljøforvaltningen) Dette gir utfordringer i forhold til hvem som egentlig har ansvar for at målet nås Dette gir utfordringer i forhold til hvordan vi skal jobbe i forvaltningen vår Vårt ansvar Våre roller Resultater Påvirker føringer, resultatkrav og oppdrag vi kan stille i tildelingsbrevene

Miljøprofilen Økning på 137,4 pst. fra 2005

Samarbeidet med sektorene Regjeringens budsjettproposisjoner kommer årlig og er de enkelte departementenes viktigste styringsredskap Regjeringens langtidsplan sier også noe om miljø Tidligere ble det laget en stortingsmelding annet hvert år – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Alle sektorer medvirket til denne. Sist lagt fram i 2009. I 2002 lagde alle departementene miljøpolitiske handlingsplaner. Dette var uformelle dokumenter. Ordningen ble avviklet etter en evaluering, men opprettholdes likevel av 3-4 departementer den dag i dag. I dag er det ingen regelmessige dokumenter som samlet behandler regjeringens miljøpolitikk på tvers av sektorene

Nasjonale måls plass i etatsstyringen Ansvarlige etater Resultatrapportering NASJONALE MÅL INDIKATORER Dataleverandører KOSTRA

KOSTRA – KOmmune-STat RApportering Omfatter alt kommunene skal rapportere til staten på alle sektorer (helse, skole, samferdsel, miljø m.m.). Hva som skal rapporteres avklares gjennom forhandlinger i arbeidsgrupper Årlig rapportering til Statistisk sentralbyrå En ambisjon å sikre rapportering i henhold til nasjonale miljømål med tilhørende indikatorer Resultatområdestrukturen passer ikke alltid kommunene