Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Presentasjon om: "Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Nettverkssamling på Lista august 2014

2 Oppdraget Forvaltning og forvaltningseffektivitet: rolle- og oppgave- fordeling nasjonalt-regionalt-lokalt, hensiktsmessig arbeidsdeling og ressursbruk rundt forvaltning av tilskuddsordningen (eks. administrative rutiner, frivillige avtaler)? Kostnadseffektivitet: tilskuddsnivå, tilskuddsomfang, effekt i fht kostnad Måloppnåelse og effekt av satsingen: effekt på miljøverdier, lokal forankring, andre effekter. Kan Utvalgte kulturlandskap i jordbruket erstattes av eksisterende tilskuddsordninger?

3

4 2 rapporter: 1) Østlandsforskning 9/2013 2) Direktoratenes oppsummering og anbefalinger til departementene

5 ØFs metoder Spørreundersøkelse:
195 grunneiere tilknyttet jordbruksdrift svarte (33%), 107 personer fra offentlig forvaltning , Bondelag, Bonde- og småbrukarlag svarte (58%) Intervjuer: I 3 fylker - FM landbruk (3 personer), kommunalt landbrukskontor (3 personer), grunneiere/rettighetshavere (8 personer) 2 fra hvert av direktoratene Dokumentstudier: Kommunikasjon dep-direktoratene, direktoratene – ytre etat, tildelingsbrev, rapporteringer mm

6 ØFs hovedkonklusjon Berørte parter, inkludert offentlig forvaltning, grunneiere og næringsorganisasjoner, er fornøyd med forvaltning, prosesser, tilskuddsnivå og effekter av ordningen. Forbedringspunkter finnes, men evalueringen gir ingen grunn til å endre hovedtrekkene i satsingen på Utvalgte kulturlandskap. Direktoratene slutter seg til Østlandsforsknings hovedkonklusjon.

7 Direktoratenes anbefalinger: 1. Forvaltning og forvaltningseffektivitet
Roller, oppgaver og ressursbruk Samarbeidsgrupper etableres i alle områder Fylkesnivået bør ha felles befaringer Kommunene får større ansvar for kontakt med grunneiere og for næringsutvikling Sikre samordning med verneområdeforvaltning Natur- og kulturminneforvaltningen mer synlige Ressursbruk i ulike faser Ingen grunn til å endre forvaltningsmodellen godt planarbeid i starten viktig for god måloppnåelse Samarbeidsgrupper – grunneiere, kommune, fylke. Minst ett felles møte i året Planarbeid og prosesser – ulike aktører, fagfelt, sektorer - behov

8 Direktoratenes anbefalinger: 1
Direktoratenes anbefalinger: 1. Forvaltning og forvaltningseffektivitet forts. Administrative rutiner Arbeidskrevende for forvaltningen: Resultatmåling og detaljert rapportering → Forenkle og «spisse» årsrapporteringen, nytt fagsystem Forsere arbeid med skjøtselsplaner Frivillige avtaler Videreføres, anbefaler ti års varighet Arealskjøtsel: mest på de årvisse driftsmidlene – bygningstiltak: investeringer. Områdene prioriterer strengt blant bygningstiltakene

9 Direktoratenes anbefalinger: 2. Kostnadseffektivitet
Tilskuddsnivå enkelttiltak Bør opprettholdes for å sikre kvalitet Bygningstiltak må tas over tid Tilskuddsomfang Ant områder bør ikke økes innenfor dagens øk. rammer Kan bli rom for flere områder i kommende «driftsfase» Pott til sentrale fellestiltak videreføres Økt satsing på samfinansiering

10 Direktoratenes anbefalinger: 3. Måloppnåelse og effekter
Miljøeffekter Målretta tilskudd til miljøverdier opprettholdes Rapporteringsmetode utvikles, mål konkretiseres Videreføring refotografering Miljøovervåking på lengre sikt (Miljødirektoratet + RA) Lokal forankring Grunneiere bør sterkere inn i skjøtselsplaner Arbeidsutvalg/samarbeidsgrupper Gradvis endring fra aller mest til investeringer til økt vekt på drift Andre ordninger: ,6 mill, mill. Mål: 8 mill

11 Direktoratenes anbefalinger: 3. Måloppnåelse og effekter forts.
Andre effekter Økt fokus på formidling av resultater → stolthet, bolyst, optimisme Økt vekt på næringsutvikling

12 Direktoratenes anbefalinger: 4
Direktoratenes anbefalinger: 4. Kan ordningen erstattes av eksisterende virkemidler? Ingen andre ordninger erstatter den helhetlige områdetilnærmingen Direktoratene anbefaler derfor at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket fortsetter

13 Oppsummert: Bidrar til nasjonale mål om ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap Helhetlig forvaltning Suksessfaktorer: Fleksibilitet, langsiktighet, frivillighet, avtaler, faglig forankret koordineringsinnsats i fylkene Forbedringspunkter Anbefaler utvidelse – forutsatt økte økonomiske rammer Helhetlig forvaltning: Landbruk/miljø, Natur/kultur. Kombinasjonen av drift og miljøverdier . Suksessfaktorer: Årsaken til at grunneierne har blitt stadig mer positive til satsingen. Grøny partnerskap: Mykere og mer fleksibel form for forvaltning som utløser engasjement og eierskap lokalt Tilpasningsdyktig til ulike lokale forhold Muligheter, ikke begrensinger

14

15

16 Hva sier departementene
Hva sier departementene? Tilbakemelding til direktoratene på evalueringen og anbefalingene fra sekretariatet, datert 26/6-14: Bedre kunnskap om sammenhengen mellom mål og resultater Viktig at grunneiere involveres i arbeidet med skjøtselsplan på egen eiendom Mer formidling av satsingen: nasjonalt, regionalt, lokalt – fokus på resultater av tiltak Fokus på næringsutvikling – synliggjøre bedre den som allerede skjer

17 Departementenes konklusjon
Evalueringen viser at det er stor tilfredshet med ordningen. Ordningen bidrar til å oppnå nasjonale miljømål innen kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold, samtidig med at flere landbrukspolitiske mål ivaretas. Departementene mener at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket bør fortsette og at det er et redskap for å ivareta både landbruks- og miljøverdier i jordbrukets kulturlandskap.