Fasespesifikk behandling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Utprøving og evaluering av psykoedukativ flere-familiegruppe for personer med kombinert psykisk lidelse og rusproblemer Et samarbeidsprosjekt mellom Allmennpsykiatrisk.
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
AAa /Lillehammer Erfaringskonferansen 2009 Noen innspill på slutten av en spennende konferanse.
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
AD/HD konferansen mai 2006 Anne Marie Willesen sosionom
Psykiske utfordringer ved MS
TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
AAa /ØKS/Lillehammer Erfaringskonferansen 2008 Noen tanker og refleksjoner på slutten av en flott konferanse.
Psykososiale behandlingstiltak for personer med rus og psykiske lidelser - hva er kunnskapsbasert og hva er erfaringsbasert? Helse Midt-Norge Rica Hell.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Sverre Stoltenberg: ”Å finne vei”
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Åpne RR sin nettside Presentere RR – alle team – Gruppebasert, mestring livskvalitet Team 5 – Første grp kom til Røros i Tett samarbeid med RSSO.
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Prosjekt Housing First Trondheim
De vi ikke ser... Fastlegen og barn av psykisk syke og rusmisbrukere
Dobbeltdiagnoseprosjekt
Borgestadklinikken BA
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Post 4, sykehuset Levanger
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:
Fysisk aktivitet i institusjonen
Pilotprosjekt: ”Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser”
Mestring og forebygging av depresjon
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
eksempel problemstilling
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Nasjonale faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Amund Aakerholt.
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Samarbeid mellom Oppfølgende tjeneste, BGO og ROP Tøyen DPS
Gruppe for seponering av B-preparater
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Soria Moria Hvordan kan vårt system bli bedre I.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter
SMIL – styrket mestring i livet
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Der man går lenge i institusjon uten terapeutisk aktivitet; i vent på bolig eller annet, kan institusjonsoppholdene være skadelige. Ved uttalte psykoser,
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
HVA…? Enda en plan, sa Per…. Individuell Plan… Vidar Hårvik MARBORG 1.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Individuell mestring og tilfriskning IMR Ole Petter Jupskås og Hilde Andreassen, Bergfløtt Behandlingssenter, Kirkens sosialtjeneste og Tone Winnem, tidligere.
Medikamentfrie forløp
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste ROP 1 1

Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948

BEHANDLING For å kunne behandle en gruppe mennesker, må du kjenne gruppen – og tilpasse rammene for behandlingen etter gruppens egenskaper 4

ELEMENTER I BEHANDLINGEN Integrert behandling Stadier Motiverende intervju Psykoedukasjon 5 hovedområder for fokus Selvhjelpsgrupper Generelle behandlingsprinsipper

1.INTEGRERT BEHANDLING

BEHANDLINGSTILNÆRMING Sekvensiell behandling Ruslidelse Psykisk lidelse Parallell behandling Integrert behandling

INTEGRERT BEHANDLING Behandling for psykisk lidelse og ruslidelse Samtidig Av samme team eller gruppe behandlere I samme behandlingsprogram Belastningen ved integrering bæres av behandleren og ikke pasienten Kim Mueser

INTEGRERT BEHANDLING Integrering av rusbehandling og behandling for den psykiske lidelsen Integrering av psykiatri og somatikk Integrering av tilbudet i 1. og 2.linjetjenesten Koordinering Felles faglig plattform Løpende samarbeid

2.STADIER

STADIER Engasjement Overveielse (Overtalelse) Aktiv behandling Tilbakefallsforebygging

3.MOTIVERENDE INTERVJU

MOTIVASJON ”Motivasjon kan forstås som noe man gjør, ikke noe man har. Det innebærer at man identifiserer et problem, leter etter en måte å endre det på, for så å begynne og holde fast ved den endringsstrategien.” W.R.Miller

MOTIVASJON Å motivere en person til behandling er å ta på seg et stort ansvar Hvis du svikter pasienten, hadde det vært bedre om du ikke hadde startet opp behandlingen 14

MOTIVASJON Manglende motivasjon brukes ofte som påskudd for ikke å arbeid med grupper man ikke ønsker å arbeide med ”Pasienten får best behandling av en annen enn meg” Det viktigste er at behandleren er motivert Helge Waal 15

Motiverende intervju Fordeler med å ruse seg Ulemper med å ruse seg Fordeler med å være rusfri Ulemper med å være rusfri

Motiverende intervju Fordeler med å ruse seg Ulemper med å ruse seg Fordeler med å være rusfri Ulemper med å være rusfri

MOTIVASJON ”Jeg orker ikke å lykkes lenger, jeg, Lars – det er så jævlig slitsomt.”

4.PSYKOEDUKASJON

PSYKOEDUKASJON Rolf Gråwe / Sintef: På vei til et bedre liv

5.HOVEDFOKUS

HOVEDFOKUS Familie En god venn eller kjæreste Meningsfylt aktivitet Fast behandlerkontakt Skikkelig bosted R. Drake 2000

SOSIALE FERDIGHETER Filosof og forfatter Jean Paul Sartre Den som føler seg ensom når han er alene, er i dårlig selskap. Filosof og forfatter Jean Paul Sartre

SOSIALE FERDIGHETER Har personen rusfritt nettverk? Kan personen motstå tilbud om stoff? Er personen ensom? Kan personen starte og vedlikeholde samtaler? Kan personen få andre til å respondere positivt på seg? Kan personen uttrykke følelser? Løse konflikter? Kim Mueser

HOVEDFOKUS Familie En god venn eller kjæreste Meningsfylt aktivitet Fast behandlerkontakt Skikkelig bosted R. Drake 2000

Å gjøre ingenting er forferdelig strevsomt Oscar Wilde

FERDIGHETER Hva gjør personen for å more seg? Hobbyer? Fysisk aktivitet? Hvordan involverer personen seg med andre under aktivitet? Deltar personen ikke i aktiviteter som hun/han deltok i tidligere? Kim Mueser

HOVEDFOKUS Familie En god venn eller kjæreste Meningsfylt aktivitet Fast behandlerkontakt Skikkelig bosted R. Drake 2000

HOVEDFOKUS Revurdering av resultatene til Drake og Mueser (Cochrane) konkluderer med at det utslagsgivende for positivt resultat er langvarig kontakt R. Drake 2000

6.SELVHJELPS-GRUPPER

7.GENERELLE BEHANDLINGS- PRINSIPPER

Treatment fidelity Identifikasjon av DD-klienter Helhetlig vurdering av DD-klienter Omfattende vurdering av psykisk helse Omfattende vurdering av rusmisbruk Integrert behandlingsplan Integrert kriseplan Integrasjon av tjenester Helhetlige tjenester Tidsubegrensede tjenester Aktivt oppsøkende tiltak

Treatment fidelity Pasient til behandler ratio Helhetlig gruppebehandling Gruppebehandling Motiverende intervju – metoder Individuell kognitiv atferdsterapi Familieintervensjoner Farmakologisk behandling Kontaktformidler for selvhjelp Stadietilpasset behandling Skadereduksjonsmodell

Treatment fidelity Identifikasjon av DD-klienter Hver ny klient som blir henvist til enheten er systematisk screenet for å identifisere DD Helhetlig vurdering av DD-klienter Begge lidelser blir vurdert med god spesifisitet og integrasjon er nevnt Omfattende vurdering av psykisk helse Omfattende og oppdatert vurdering som dekker minst 9 områder

Treatment fidelity Omfattende vurdering av psykisk helse Omfattende og oppdatert vurdering som dekker minst 9 av 11 områder Psykososial historie (anamnese) Symptombilde Innleggelser og bruk av krisetilbud Sosial og yrkesmessig fungering Fritidsaktiviteter Kontakt med familie, sosialt nettverk Boforhold Ivaretagelse av egen sikkerhet Evne til å greie seg på egenhånd Behov for medisiner Innsikt i og forståelse av egen sykdom

Treatment fidelity Omfattende vurdering av rusmisbruk Omfattende og oppdatert vurdering som dekker 7- 8 av 8 områder

Treatment fidelity Omfattende vurdering av rusmisbruk Omfattende og oppdatert vurdering som dekker 7- 8 av 8 områder Rushistorie Behandlingshistorie Bruk av alkohol og stoff, aktuelt og nylig, inkluderer både rusmønster og omfang I hvilken sammenheng brukes rusmidler Motiver for å bruke rusmidler Konsekvenser av rusmisbruk Innsikt Motivasjon for å gjøre noe med rusmisbruket

Treatment fidelity Omfattende vurdering av rusmisbruk Omfattende og oppdatert vurdering som dekker 7- 8 områder Integrert behandlingsplan Begge lidelser er adressert i >75% av planene, pluss god spesifisitet og integrasjon Integrert kriseplan Kriseplan er tilstede for >80% av DD-klienter og retter seg mot både rusmisbruk og psykiske lidelser i >75% av journalene

Treatment fidelity Integrasjon av tjenester Helhetlige tjenester Klienter med DD er behandlet av klinikere som behandler begge lidelser, 90% eller mer av DD-klienter Helhetlige tjenester 5 av disse tjenestene er tilgjengelige Bomessige forhold Familie Sykdomsmestring Sysselsetting Aktiv og oppsøkende behandling

Treatment fidelity Tidsubegrensede tjenester Aktivt oppsøkende tiltak Ingen spesifikke tidsrammer på DD-tjenester, og ikke press på klienter for å bevege seg ut fra disse tjenestene Aktivt oppsøkende tiltak Aktivt oppsøkende arbeid blir gjort for å utvikle og for å opprettholde terapeutisk allianse i tillegg til de andre hensyn som er spesifisert Pasient til behandler ratio 20 eller færre klienter pr behandler

Treatment fidelity Helhetlig gruppebehandling Gruppebehandling Integrerte grupper hvor begge lidelser er fokus for behandlingen Gruppebehandling 4 eller flere gruppetyper: Undervisning/psykoedukasjon Overtalelse/overveielse Aktiv behandling Sosial ferdighetstrening Tilbakefallsforebygging

Treatment fidelity Motiverende intervju - metoder Motiverende intervju er gjort med >80% av DD-klienter Individuell kognitiv atferdsterapi KAT er gjort med minst 80% av DD-klienter Familieintervensjoner 60% eller mer av familier i ukentlig kontakt med klienter mottar tjenester som bruker ”pensum” eller manual Farmakologisk behandling Farmakologisk behandling av >90% av klienter med aktiv rusmisbrukslidelse

Treatment fidelity Kontaktformidler for selvhjelp Klienter blir rutinemessig henvist til selvhjelpsgrupper. Klinikere deltar ofte i disse gruppene sammen med klientene. Enheten har en kontaktformidler til disse gruppene Stadietilpasset behandling >80% av intervensjoner er konsistent med klientens stadie for motivasjon og reflekterer eksplisitt stadier for behandling Skadereduksjonsmodell Staben implementerer rutinemessig strategier konsistente med dette prinsippet

KONKLUSJON

KONKLUSJON Sammen – pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten – lykkes vi best