En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:

Presentasjon om: "En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Affektbevissthetsgruppe For Unge Voksne med Rusavhengighet og Samtidig Annen Psykisk Lidelse
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige: Lindgaard - Winther Sørensen - Nyrerød

2 Disposisjon Petter: Jeg vil slutte å unngå Prosjektets oppbygning
Ideen og bakgrunn Forskningsspørsmål Gjennomføring Erfaringer og funn Mann 26 år, fullført v.g., samboer, ingen barn Ti år med alvorlig rusmiddelavhengighet Angst/depresjon: Sosial angst og tilbakevendende depresjon. Rusmiddelutløste psykoser Paranoide forestillinger Behandling ved UE siden høsten 2005 Er i yrkesrettet tiltak - barne- og ungdomsarbeider Forventninger: Bli mer åpen ovenfor andre. Hjelp til å mestre negative tanker. Bli mere sosial. Målsetting: Å fullføre gruppen.

3 Ideen Felles erfaringer:
Våre pasienter har et vanskelig forhold til egne følelser Begrensninger i det å jobbe individualterapeutisk Fravær av gruppetilbud på vår enhet Vi hadde felles kliniske erfaringer i arbeid med unge voksne og rusavhengighet i forhold til: - Pasientene beskrev ofte vansker med å uttrykke og regulere egne følelser. - Vi møtte på begrensninger i det å jobbe individualterapeutisk med denne pas.gruppen - Vi savnet et gruppetilbud til disse pasientene ved vår avdeling Vi var nysgjerrige på hvordan det ville være å jobbe med følelser i en gruppesetting Vi ønsket å undersøke om et gruppetilbud med fokus på affektbevissthet kunne være et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse. Eksemplifiser med Petter! Vanskelig med å snakke med kjæresten.

4 Bakgrunn Poliklinisk gruppebehandling er lite utbredt
Mange fordeler med gruppebehandling Affektregulering som kjerneproblematikk knyttet til rusmiddelavhengighet Rusmiddelbruk påvirker direkte motivasjons- og reguleringssystemer Forskning viser at gruppebehandling er et lite utbred tilbud innen poliklinisk behandling av rusmiddelavh. Kun 10 % av polikliniske pasienter med rusavh. ble tilbudt gruppebehandling mot 18% av pas. Uten rusavh. (vise til Sintef-undersøkelsen i 2006 og 2007) Forskning viser at gruppebehandling byr på flere fordeler i behandling av mennesker med rusavh. : treffe andre med liknende erfaringer, ikke være alene, se seg selv i andre (gjenkjennelse), mulighet til å utforske viktige tema, trening i å etablere relasjoner (sosial bånd) og det å være en del av en gruppe (ofte har mange tidligere gruppetraumer ) (jfr. Khantzian selvmedisineringshypotesen , Flores & Mahoon, selvpsykologisk perspektiv Føler mye eller ingenting

5 Forskningsspørsmål Kan et gruppetilbud med fokus på affekter være et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse. Spørsmål vi stilte oss Var dette gjennomførbart i en poliklinisk enhet? Var det feks mulig å få denne gruppen pasienter til å forplikte seg og til å møte? Hvordan håndtere utfordringer med drop-out og ikke-møtt? Kunne pasientene i vår enhet nyttegjøre seg et tilbud med fokus på affekter i en gruppesetting? Ville de feks. få redusert sine symptomer og ville de ruse seg mindre?

6 Gjennomføring Valg av affektbevissthetsmodellen som teoretisk utgangspunkt Utforming av Gruppeprogram struktur og innhold Valg av forskningsdesign, metode og måleinstrumenter Gjennomføring av gruppemøter

7 Affektbevissthet Affektbevissthet er definert og operasjonalisert som grad av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet av elleve spesifikke affekter De adaptive funksjonene inkluderer å oppleve sammenheng og helhet i selvet og å ha en opplevelse av at ”jeg er meg”, å kunne representere seg selv overfor andre, å bruke følelsene sine som signaler og som kilde til meningsfull informasjon, å forstå egne og andres motiver for handlinger, selvavgrensning og kapasitet til å inngå i gjensidige relasjoner, og realisering av egne mål og ambisjoner.

8 Grunnleggende affekter
Interesse/ iver velbehag/ glede ømhet/ hengivenhet frykt/panikk sinne/raseri skam/ydmykelse, tristhet/fortvilelse misunnelse/sjalusi skyldfølelse/anger forakt avsky/vemmelse Vi hadde planlagt å ta for oss syv affekter, og å bruke den siste timen til avslutning. Fordi det er evidens for at de positive affektene er mest forbundet med psykisk velvære (personlig kommunikasjon med Ole Andre), planla vi å ta med alle de positive affektene. Det vil si Glede, Hengivenhet/nærhet og Interesse/Iver. Videre antok vi at skam/skyldfølelse var spesielt sentralt for denne gruppen, og tenkte at vi evt. ville bruke ekstra tid på dette.

9 Vårt mål for gruppen Lære gruppedeltakerne alternative måter å håndtere følelser på. Lære å nyansere følelser, og å gi navn til det de kjenner. Lære seg å tåle følelser bedre. Ønske om at deltakerne kunne få et mer bevisst og nyansert forhold til egne følelser, kanskje også noe mer integrert; bedret evne til gjenkjenning og uttrykkelse av affekter. Refleksjon og innsikt i egen håndtering av affekter. Kunne vi bevege dem et lite skritt fra ”en identisk opplevelse” av F til en noe mer reflektert holdning? ... har vist at bare det å uttrykke en affekt verbalt reduserer autonom aktivering, og vil i seg selv være en god ting.

10 Innhold i gruppene - Planlagte tema for åtte samlinger
Flauhet/Sjenanse Glede Å være glad i/bry seg om noen Dårlig samvittighet Skyldfølelse Skam Tristhet Hvert gruppemøte tok utgangspunkt i en bestemt affekt. Vi valgte ut fem affekter, to positive og tre negative, fordelt over åtte gruppesamlinger. I den første samlingen var det satt av tid til innføring i gruppeprogrammet gjennom å undervise om følelsers fenomenologi og funksjon, samt det å være i gruppebehandling. Deltakerne stod fritt i å bringe opp egne tema knyttet til den affekten som var hovedfokus i gruppemøtet, og gruppelederne forsøkte derfor å stimulere til at samtalen skulle foregå fritt mellom gruppedeltakerne. Ved avslutning av gruppemøtet fikk deltakerne en hjemmelekse. Hjemmeleksen var ment å skulle bidra til å øke fokus på temaene også mellom gruppemøtene. En typisk hjemmelekse kunne bestå i å registrere situasjoner med ulike affekter samt beskrive den opplevde affekt

11 Struktur for gjennomføring av gruppemøtene
Scener Oppmerksomhet Toleranse Ekspressivitet Rus og følelser Aktuell følelse sammen med andre følelser Hindringer for F Som en overordnet struktur, startet gruppemøte alltid med at deltakerne fikk i oppgave å oppsummere innholdet fra forrige gruppemøte. Deretter ble den eventuelle hjemmeleksen gjennomgått. Etter gjennomgang av hjemmeleksen introduserte gruppelederne en ny affekt. Hver affekt ble presentert gjennom at gruppelederne fokuserte på syv sentrale områder ved den enkelte affekt. Hver affekt ble slik sett diskutert i gruppen og relatert til gruppedeltakernes egne erfaringer og innspill. Tanken bak strukturen i gruppemøtene var å sikre at ulike områder ved affektopplevelsen ble drøftet, samt at samtalene dreide seg rundt den aktuelle tematikken. Innenfor disse rammene var det imidlertid liten styring i den samtalen som utviklet seg mellom deltakerne. Det ble skrevet referat fra hvert gruppemøte, samt at gruppelederen i etterkant av hvert enkelt møte delte tanker og erfaringer fra dagens møte.

12 Mål for endring Kvantitative mål: opplevd symptomendring (HSCL-25)
interpersonlig fungering (IIP-C) Rusbruk (egenkomponert skjema) endring i affektbevissthet (ABI) opplevd livskvalitet. Kvalitative mål: Vi gjennomførte sluttintervjuer med deltagerne for å kartlegge deres opplevelse av gruppeprosessen og opplevd endring i AB, symptomer og rus

13 Utvalg Pasienter ved Ungdomsenheten 4 menn og 3 kvinner Alder 20-27 år
Sosial fobi, bipolar lidelse, tilbakevendende depresjon, ad/hd, PTSD, tidligere rusutløst psykoser For tiden Alkohol, hasj, heroin, og tidligere amfetamin, benzo, ghb, ecstasy mm. Sykemeldt (5) og attføring (2)

14 Gjennomføring av gruppemøtene
Det ble avholdt åtte gruppemøter over en periode på ni uker. Alle gruppemøtene ble avholdt i lokaler ved Follo DPS, og deltakerne ble registrert i et oppmøteskjema. Hvert gruppemøte hadde en varighet på halvannen time, inkludert en kort pause. Gruppesamtalene ble ledet av to psykologer, mens en tredje psykolog var til stede i rommet som observatør. Deltakerne og gruppelederne satt i en sirkel midt i rommet, mens observatøren var plassert et stykke utenfor sirkelen. Observatøren skrev referat fra gruppemøtet. Etter en fast plan byttet psykologene på å være observatør og gruppeleder. Det ble sendt ut en sms som påminnelse samme dag som gruppen ble arrangert. Deltakerne ble oppfordret til å gi beskjed hvis de ikke kunne komme. Dersom en av deltakerne ikke møtte til gruppemøtene, ble vedkommende oppringt senere. Ved hvert gruppemøte ble det servert kaffe/te og kjeks/frukt. Her sier vi noe om hva som skjedde i gruppen. Oppmøte? Trekke inn Petter: rangering av ubehag i gruppen 9

15 Erfaringer og funn Deltagerne opplevde fokuset på følelser som relevant og nyttig for seg Viktig å kjenne seg igjen i de andre De rapporterer noe redusert symptomnivå og noe høyere livskvalitet etter deltagelse i gruppa Resultatene må drøftes for hver enkelt person

16 PETTER Klarte å gjennomføre gruppeprogrammet Lavere symptomnivå
Høyere livskvalitet Økt evne til å tolerere og utrykke følelser Har det bedre sammen med samboeren Ikke andre signifikante livshendelser i denne perioden Beskrive episode hvor han hadde tenkt til å dra.

17 Utfordringer Oppmøte Rusing underveis
Gruppebehandling i en poliklinikk Tidsperspektiv - Uteblivelse: Få som deltok, mange uteblivelser: Hva gjorde dette med gruppa? Hva gjordet dette med oss som gruppeledere? Hvordan håndterte vi dette? Hva kunne vi gjort annerledes? - Pasient som ruset seg: Aktivt og alvorlig rusmiddelbruk underveis og muligens påvirkte i gruppen. Dette var vanskelig å håndterere. Var vi ikke godt nok forberedt? Hva kunne vi gjort ? Hvordan reagerte pasientene? Hvordan påvirket dette gruppa? - Gruppebehandling i en poliklinikk: Mye tid gikk med til forberedelser og gjennomføring. Følte vi aldri fikk tilstrekkelig tid til gruppeforberedelser + refleksjoner i etterkant av gruppene? Hvordan opplevde vi dette som gruppebehandlere? Hvordan påvirket dette gruppa? - Tidsperspektivet og type gruppe: Gruppemøter over et kort tidsrom – ønskelig med et lengre perspektiv. Dette er pasienter som trenger tid for å bli motiverte samtidig som pas. tett faller ut av behandling over tid. Hva ville vært annerledes om dette hadde vært over lengre tid? Hva er lang nok tid? Åpen eller lukket gruppe?

18 Konklusjon Et gruppetilbud med fokus på affekter kan være et egnet tilbud for unge voksne med rusavhengighet og samtidig annen psykisk lidelse Må gå over lengre tid Tilpasset hvor deltagerne er i sin prosess Krever mye arbeid i forkant og underveis