Pedagogiske kvalitetskriterier for nettbasert læring  Teknologiske standarder  pedagogiske standarder  Prosjektstøtte fra KUP og NFR: 2001 og 2002 Kartlegge og definere teknologiske standarder og spesifikasjoner Kartlegge og beskrive praksis vedrørende pedagogiske kvalitetskriterier Foredle og gjøre materialet tilgjengelig Definere pedagogiske kvalitetskriterier

Prosjektgruppen Tonje Bakke hovedfagsstudent UiO/Boxer Ola Berge Telenor FoU Elise Berntsen Telenor Business Solution Hege S. Dillner EC-Soft Tove Kristiansen Tove Kristiansen Kompetanse Atle Løkken Boxer Technologies AS Kirsti Næss (prosjektleder) Læringsarena Siv Seglem SPAMA / Nettskolen

PEDAGOGISK KVALITET MÅL EVALUERING INNHOLD DELTAKER- FORUTSETNINGER Motivasjon Aktivitet Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid PEDAGOGISK KVALITET DELTAKER- FORUTSETNINGER ARBEIDS- METODER RAMMEFAKTORER

OM UNDERSØKELSEN: Kartlegge og beskrive praksis vedrørende pedagogiske kvalitetskriterier Inviterte RENs medlemsorganisasjoner til å presentere erfaringer med gode læringsprogram Valgte ut i åtte varierte læringsprogrammer Analyserte syv av disse Tre åpne kurs og fire bedriftsrettede Intervjuet tilbydere/utviklere og etterspørrere Spørreskjema til sluttbrukere, i alt 19 svar Supplert med to sluttbrukerundersøkelser

Noen hovedfunn Forskjell åpne kurs bedriftsopplæring Ukjente rammefaktorer Kjente rammefaktorer og deltakerforutsetninger og deltakerforutsetninger Det stilles krav til deltakerne Opplæringen kan ut fra definerte ramme- skreddersys i forhold til faktorer og forutsetninger rammefaktorer og deltaker- forutsetninger

Tilbydere/utviklere Mest opptatt av: Motivasjonsfremmende faktorer Aktivisering gjennom kommunikasjon Brukervennlig og oversiktlig navigasjon Samarbeid

Etterspørrerne Mest opptatt av: Effektiv opplæring Bedriftsspesifikk opplæring Resultater knyttet til drift Brukertilpassing og tilrettelegging

Sluttbrukere Viktigst: Relevant for arbeidssituasjonen Teknologien må fungere Ønsker individuell, rask og faglig respons Ønsker mer samarbeid Behov for tilrettelegging i TID og ROM Ved obligatorisk opplæring – krav om kompensasjon

Oppsummering hovedfunn Tilbyderne er opptatt av arbeidsmetodikk Uklare på mål og til dels innhold Spørsmål om hva som skal oppnås, besvares med hvordan Brukerne er opptatt av innhold Arbeidsmetodikken er underordnet mål og innhold Etterlyser individualisering og samarbeid Etterspørrerne mest opptatt av resultater ÅPNE KURS Tilbydere og brukere opptatt av individuell oppfølging BEDRIFTSOPPLÆRING Tilbydere, brukere og etterspørrere opptatt av rammefaktorer – tid og rom

MÅL konkrete: kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål indikatorer: underveis og i etterkant BEDRIFTSOPPLÆRING knyttet til bedriftens verdiskapingskjede og strategi forbedrer arbeidsforhold, produksjonsflyt, kunnskapsdeling og/eller inntjening. ledelsen mener: påvirker bedriften i positiv retning ansatte mener: læringsmålene er i tråd med deres behov

INNHOLD faglig kvalitet overordnet presentasjonsform og metode tilpasset brukernes linjekapasitet kort/konsentrert tekst – evt. utskrift kvalitetssikrede lenker til internett BEDRIFTSOPPLÆRING utviklet i samarbeid med brukerne

ARBEIDSMETODER synkront eller asynkront: avgjørende ÅPNE KURS uavhengig av tid  automatisert, interaktivt BEDRIFTSOPPLÆRING nærmest mulig produksjonen gjenbruk som verktøy i produksjonen

RAMMEFAKTORER tilpasset kapasitet PC og nett testet i brukernes omgivelser ÅPNE KURS uavhengig av tid  lave teknologikrav lav brukerterskel BEDRIFTSOPPLÆRING tid rom legitimitet ikke «Nytt på Nytt»

DELTAKERFORUTSETNINGER PC og nett ÅPNE KURS motivasjon – selvdisiplin BEDRIFTSOPPLÆRING brukeranalyse: mål, metode, innhold, evaluering og oppmerksomhet

EVALUERING objektive resultater – personlige opplevelser brukerne sjekker egen framdrift til korte/langsiktige forbedringer BEDRIFTSOPPLÆRING knyttet til arbeidssituasjon, produksjon, lønnsomhet

Fremmer MOTIVASJON Opplevd relevans og nytteverdi for eget arbeid Teknologi som fungerer Tiltalende, funksjonell, selvinstruerende design Enkel navigering Deltakelse i læringsfellesskap med andre Forskjell: Indre-drevet  Gleden ved å lære Ytre styrt  Krav om kompensasjon

Fremmer MOTIVASJON (2) ÅPNE KURS Oppstartsamling Ivareta individet Rask respons på innsendinger Automatisert respons på innebygde oppgaver BEDRIFTSOPPLÆRING Hvorfor nettbasert Tilrettelegging på arbeids-plassen mht TID og ROM Brukermedvirkning i utviklingen Incentiver i forhold til egne mål

Fremmer AKTIVISERING Struktur som inviterer til utforskning Høy grad av valgfrihet i navigeringen Simuleringer hvor brukeren er deltaker Forskjellig typer oppgaver, spill og konkurranser Veileder/fagperson som gir raske tilbakemeldinger, og hjelper diskusjonen framover Bruk av synkron kommunikasjon (chat, telefonkonferanse, videokonferanse)

Fremmer AKTIVISERING (2) ÅPNE KURS Krav til deltakelse Oppgaver som skal løses i egen arbeidssituasjon «Bli kjent» aktiviteter BEDRIFTSOPPLÆRING Tilstrekkelig med tid til læringsaktiviteten Oppgaver knyttet til arbeidssituasjonen på arbeidsplassen

Fremmer KONKRETISERING Eksempler og oppgaver med innhold hentet fra deltakernes yrkespraksis og erfaringsbakgrunn Virkemidler og fremstillingsteknikker for å tydeliggjøre innholdet, gjerne på måter som ikke er mulig å få til i det »virkelige» liv Simulerte miljø/oppgaver som tillater utvikling/ operasjoner med ekstreme konsekvenser som det ikke vil være forsvarlig å gjennomføre i virkeligheten ÅPNE KURS Deltakerne benytter egne eksempler og erfaringer i oppgaver BEDRIFTSOPPLÆRING Bruk navnet på bedriften, konkrete produkter og kjennetegn ved org. og arbeidsprosessen

Fremmer VARIASJON Bruk av ulike presentasjonsformer Bruk av ulike eksempler i innholdsmaterialet Bruk av ulike typer oppgaver Bruk av både synkron og asynkron kommunikasjon Kombinasjon av nettbaserte og ikke nettbaserte aktiviteter og kommunikasjon

Fremmer INDIVIDUALISERING Oppstart og gjennomføring uavhengig av faste tidspunkt – asynkront Valgfrihet mellom fri eller styrt progresjon Valgfri navigering Søkemuligheter i lærestoff og nettdiskusjoner Bruk av «tracking» av den enkeltes handlingsvalg Tester som utgangspunkt for alternative læringsforløp Bruk av ulike virkemidler som stimulerer bruk av flere sansekanaler Oppfølging av hver enkelt fra en veileder eller fagperson

Fremmer INDIVIDUALISERING(2) ÅPNE KURS Kartlegging av deltakerne ved påmelding Ekstra tett oppfølging fra veileder Begrensning av felles, fysiske samlinger BEDRIFTSOPPLÆRING Tilgang til lærings-programmet hjemmefra Innhold og verktøy i kurset er også anvendbare i eget arbeid

Fremmer SAMARBEID Konkrete oppgaver som fordrer samarbeid Felles progresjon Deltakerne kjenner/blir kjent med hverandre Organisering av virtuelle grupper med ansvarlige gruppeledere ÅPNE KURS Bruk av nyhetsgrupper på Internett for samarbeid med andre BEDRIFTSOPPLÆRING Innhold og metoder som kan anvendes i bedriften Bruk av kjente kommuni-kasjonskanaler