Fra ord til liv Ottobre 2010 1

"Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22.39)

Disse Ordene finnes allerede i Det gamle testamente Disse Ordene finnes allerede i Det gamle testamente. Ved å besvare et spørsmål på denne måten, føyer Jesus seg dermed inn i den store profetiske og rabbinske tradisjonen, som søkte etter et samordnende prinsipp i Toraen, dvs i den Guds undervisning som man finner i Bibelen.

Rabbi Hillel, en av hans samtidige, sa: "Ikke gjør mot din neste det som er forkastelig i dine egne øyne, dette er hele loven. Resten er bare en forklaring".

For jødedommens mestere er nestekjærligheten en følge av kjærligheten til Gud, som har skapt mennesket i sitt bilde. Man kan derfor ikke elske Gud uten å elske hans skapning: I dette ligger nestekjærlighetens virkelige begrunnelse, og det er "lovens store hovedprinsipp".

Jesus stadfester dette prinsippet og tilføyer at budet om å elske sin neste er likeverdig med det første og største budet, å elske Gud av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin forstand.

Ved å stadfeste at det finnes en felles forbindelse mellom de to budene, knytter Jesus dem uløselig sammen, og dette har kommet til å utgjøre hele den kristne tradisjon. Som apostelen Johannes så nøkternt formulerer det: "Den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett”.

"Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22.39)

Din neste - alle evangeliene sier det klart - det er ethvert menneske, mann eller kvinne, venn eller fiende, og man skylder ham respekt, hensyn, aktelse. Kjærligheten til ens neste er universell og personlig på samme tid. Den omfavner hele menneskeheten og konkretiseres overfor den-som-oppholder-seg-i-nærheten-av-deg.

Men hvem kan gi oss et så stort hjerte, hvem kan vekke i oss en slik godhet at vi sogar føler nærhet til dem som er oss mest fremmede, slik at vi kan overskride vår egenkjærlighet og se oss selv i de andre?

Det er en gave fra Gud, det er faktisk Guds kjærlighet som er "utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss".

Det handler derfor ikke om en vanlig kjærlighet, ei heller om et alminnelig vennskap eller om filantropi, men om den kjærligheten som er blitt utgytt i våre hjerter fra dåpen av: Det er selve kjærligheten i Guds og den hellige Treenighetens liv som vi får ta del i.

Således er kjærligheten alt, men for å kunne leve etter den, må man vite hva den har for kvaliteter, slik det fremgår av Evangeliene eller av Skriften generelt. La oss sammenfatte dette ved å peke på noen fundamentale aspekter.

Først og fremst, Jesus - som døde for alle, av kjærlighet til alle - lærer oss at den sanne kjærligheten må rettes mot alle. Det dreier seg ikke om den vanlige menneskelige kjærligheten som vi så ofte lever etter, og som begrenser seg til noen få: familien, vennene, de nærmeste...

Den sanne kjærligheten som Jesus ber om, tillater ingen forskjellsbehandling: Den skjelner ikke mellom sympatiske og frastøtende personer; for den finnes det ikke vakkert eller stygt, stort eller lite. Denne kjærligheten gjør ikke forskjell på landsmann eller utlending, personer som tilhører ens egen kirke eller en annen, ens egen religion eller en annen. Denne kjærligheten elsker alle.

Det er det også vi må gjøre: elske hele verden. Og dessuten: Den sanne kjærligheten elsker først, den venter ikke å bli elsket, slik det vanligvis skjer med den menneskelige kjærligheten; vi elsker dem som elsker oss. Nei, sann kjærlighet tar initiativ, slik Faderen gjorde. Mens vi ennå var syndere, og ikke i stand til å vise kjærlighet, sendte han sin Sønn for å frelse oss.

Altså: Å elske alle og å være den første til å elske. Og dertil: Den sanne kjærligheten ser Jesus i vår neste, i hver eneste én: "Dere gjorde det mot meg” vil Jesus si til oss på dommens dag. Dette gjelder for de gode gjerningene vi gjør, og dessverre også for de onde.

Sann kjærlighet elsker både venn og fiende: Den gjør godt mot ham, og den ber for ham.

Jesus vil like ens at kjærligheten, som han har brakt til jorden, blir gjengjeldt: at man elsker hverandre gjensidig, så man til slutt kan oppnå enhet. Alle disse egenskapene ved kjærligheten hjelper oss til å forstå Fra ord til liv for denne måneden og bedre å leve deretter.

"Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22.39)

Ja, sann kjærlighet består i å elske andre som seg selv Ja, sann kjærlighet består i å elske andre som seg selv. Vi bør ta denne setningen bokstavelig og virkelig se oss selv i andre og gjøre mot andre slik vi ville gjøre mot oss selv.

Den sanne kjærligheten vet å lide med den som lider, å glede seg med den som føler glede, å bære andres byrder; kjærligheten vet, som Paulus sier, "å gjøre seg ett" med den elskede personen. Dette er derfor en kjærlighet som ikke bare består av følelser eller vakre ord, men av konkrete fakta.

De som bekjenner en annen tro, søker også å leve etter det man kaller "den gylne regel", som finnes i alle religioner. Den sier at man skal gjøre mot andre det man vil at andre skal gjøre mot en selv. Gandhi forklarer det på en meget enkel og virkningsfull måte: "Jeg kan ikke gjøre deg vondt uten å såre meg selv”.

Denne måneden bør altså være en anledning til å sette nestekjærligheten i første rekke, slik den viser sine mange ansikt: fra en nabo til en skolevenninne, fra en venn til vår nærmeste familie...

Men den blir også uttrykt gjennom mennesker i angst fra områder med for eksempel krig og naturkatastrofer, som vi blir presentert for via tv i våre egne hjem. Tidligere ukjente, fra fjern og nær, er nå også blitt våre neste.

Kjærligheten vil gang på gang vise oss hva vi må gjøre og dermed litt etter litt utvide vårt hjerte i pakt med Jesu hjerte.

"Du skal elske din neste som deg selv." (Matt 22.39) “Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Chiara Lubich, oktober 1999. Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.   På internet: www.focolare.no Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org