Til foredrag om Dyreassistert terapi! Velkommen!  Til foredrag om Dyreassistert terapi!

© Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder Jeg er her fordi… Sykepleier Masterstudent i helsefag Dyreassistert terapeut Alltid elsket dyr, lette etter en kombinasjon, hvor e kunne arbeide med dyr OG mennesker, men fantes ingen så begynte på sykepleien. SÅ dukket DAT ved UMB opp, først 5 sp, deretter 10 (Vår 09-vår 10) Dyr, sykepleiere og psykisk syke (Sykepleieres kunnskaper, holdninger og erfaringer med DAT). © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Antrozoologi Antro - Mennesket Zoo – Dyr Logi – Læren om ”Læren om forholdet mellom mennesker og dyr”. (Antrozoologisenteret, 2010) Anthros +Zoo+ Logi Intervensjon – samlebetegnelse for: Aktivitet – samvær med dyr, for mennesker. Stiller ingen krav til dyr eller handler, men det burde finnes sertifiseringer. Ped – pedagogiske intervensjoner ved hjelp av dyr, stiller krav til faglig tyngde hos handler og ferdigheter hos dyr (EKS: lesehund) TERAPI: målrettede intervensjoner med dyr, hvor dyret er spesialtrent til intervensjonen og faglig tyngde hos handleren. Skal planlegges, gjennomføres og evalueres! EKS: sundaas – salgpasienter, bruke den affiserte siden til å klappe, sette på bånd, gå trening, eller bare avspenning © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Historisk perspektiv Animisme hos urbefolkninger Katter domestisert i Egypts templer Menneske og hund gravlagt sammen (12.000 år siden) Behandling av handikappede (9.århundre) Ridning for fysisk og psykisk helse (1500) (Serpell, 2006; Johansson og Anderson, 2005;Morrison, 2007) 12.000 år – grav i Isreal, msk. Holdt valp. Behandling av hand.cap. I Belgia Hunden er menneskets beste venn, og er soisalisert sammen med mennesker gjennom årtusener Forskere lurer på om bjeffing er utviklet som kommunikasjon mellom hund og menneske ikke mellom hunder seg imellom, ulver bjeffer ikke, de har derimot 60 ulike ansiktsuttryk! Hunden har 12. Mennesker som ikke er hundevante kan fortelle hvilket humør hunden er i ut i fra bjeffingen. © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Forts… Sosialiserings”redskap” for barn (17-1800) Mentalsykehusene/asylene (fra 1792) Florence Nightingale (1880) - ”små dyr er ofte et godt selskap for den syke, spesielt de kronisk syke” Levinson (1962) Historisk sett har dyr og mennesker levd sammen og nytt godt av hverandres selskap i årtusener. Det eldste beviset på dyr og menneskers forhold er et 12,000 år gammelt lik av en menneske som holder en valp. Liket ble funnet i Isreael og mye tyder på at allerede i det 9. århundre ble dyr brukt i behandling av handikappede (Morrison, 2007). Opp gjennom historien har dyr også blitt brukt som en del av sosialiseringsprosessen for barn, noe som var spesielt populært på 16-1700 tallet, og videre som en del av terapien for mennesker med sinnslidelser siden 1790 (Serpell, 2006). Sykepleiens grunnlegger, Florence Nightingale, dokumenterte i 1880 at ”små dyr er ofte et godt selskap for den syke, spesielt de kronisk syke.” (Serpell, 2006). I vår tid er starten på forskningsfeltet dyr og menneske (antrozoologi) tillagt psykologen Boris Levinson, som i 1962 publiserte erfaringene han hadde av å innlemme hunden sin i terapien av ungdommer, i ”The dog as a co-therapist” (Morrison, 2007). 10 år senere fortok han en undersøkelse blant terapeuter i New York, hvor han fant at en tredjedel av terapeutene brukte dyr som en del av terapien (Morrison, 2007). Levinson – barn Bedre kommunikasjon, mindre forsvarsmekanismer

Teorier Effektene avhenger av manglende frykt Biofilihypotesen Tilknytningsteori (Kruger og Serpell, 2006) Biofilihypotesen er en teori utviklet av Wilson, og går ut på at mennesket har en nedarvet følelsesmessig tilknyning til dyr og natur. Mennesket føler seg tiltrukket til natur og til levende vesener Studier har vist at bare det å se på et akvarie med akvariefisk, fører til lavere puls og blodtrykk og redusert stressnivå (Friedmann og Tsai, 2006). Det har også siden 1800-tallet vært vanlig å etablere rekreasjonsanstlter og lignende i omgivelser med vakker og uberørt natur i den oppfatning at dette skal virke beroligende på mennesket (Serpell, 2006). Tilknyningsteori: Tilknytningsteorien, eller attachment theory, forklarer at alle mennesker trenger samhørighet med andre, og knytter dette i forbindelse med tilknytningen som finnes mellom mor og barn. Dette båndet defineres som svært emosjonelt, og er et gjensidig bånd mellom barnet og dets omsorgsgiver. Slike bånd kan også utvikles til andre familiemedlemmer eller mennesker senere i livet (Bowlby, 1969). Det er derfor denne teorien brukes som en mulig årsaksmekanisme til den tilknytning mange har til sine kjæledyr. Kjæledyr blir ofte sett på som et familiemedlem, og har ofte stor betydning emosjonelt © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Fysisk påvirkning Bedre selvrapportert helse BT Puls Respirasjon Immunoglobuliner (IgA) Øker fysisk aktivitet Bevegelse stimulerer nervesenteret og synapser (Johansson & Andersson, 2005; Morrison, 2007) BT/P synker, hormoner forbundet med stress synker, hormoner forbundet med avspenning, velvære og glede øker (oxytocin, endorfiner) Ved hundehold øker den fysiske aktiviteten Man har sosialt samvær med dyret, noen å snakke med, man er ikke like ensom, man har noen å bry seg om som benner og wrubel kaller ”Concern”, man kommer lettere i kontakt med andre mennesker, man har noe å snakke om, skaper rasksere forhold mellom terapeut og klient WISDOM! Del av større undersøkelse, men bla intervjuer med 177 informanter: hunden er en kilde til omsorg og støtte (En labb å holde i) (forbeyggelse av psykisk lidelse er noen å betro seg til, hunden lytter og dømmer ikke) Terapeutisk virkning gjennom containing function Hunden øker sosial kontakt og er kontakt i seg selv Styrker selvfølelsen og får følelse av empowerment gjennom å måtte ta ansvar for hunden og igjem concern Ingen kvalitativ forskning i forhold til dette i Norge © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Bedre nivå av: Oxytocin Prolactine Beta – endorfin Nor-epinephrin Phenylethylamine Dopamin Cortison (Baun et.al., 2006) Når man klapper et dyr Forbundet med velvære, godt humør og avspenning. © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Psykisk helse Reduserer og bufrer mot psykisk stress Bidrar til positiv og roligere oppfatning Bedrer kognitive evner Positivt for synet på helsen Reduserer angst Økt selvfølelse (Johansson og Andersson, 2005;Kruger og Serpell, 2006; Wisdom et.al., 2009) Se punkt 5 i effekter av selskapsdyr Man har sosialt samvær med dyret, noen å snakke med, man er ikke like ensom, man har noen å bry seg om som benner og wrubel kaller ”Concern”, man kommer lettere i kontakt med andre mennesker, man har noe å snakke om, skaper rasksere forhold mellom terapeut og klient WISDOM! Del av større undersøkelse, men bla intervjuer med 177 informanter: hunden er en kilde til omsorg og støtte (En labb å holde i) (forbeyggelse av psykisk lidelse er noen å betro seg til, hunden lytter og dømmer ikke) Terapeutisk virkning gjennom containing function Hunden øker sosial kontakt og er kontakt i seg selv Styrker selvfølelsen og får følelse av empowerment gjennom å måtte ta ansvar for hunden og igjem concern Ingen kvalitativ forskning i forhold til dette i Norge © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Sosial helse Sosial katalysator Minker følelse av isolasjon og ensomhet Sosial støtte Øker empati Se det viktige i livet Ubetinget kjærlighet ”Concern” (Woods, 2005; Kruger og Serpell, 2006; Johansson og Andersson, 2005; Wisdom et.al., 2009) Muliggjør og letter sosial kontakt © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Begreper Dyreassistert… DAI - Intervensjon DAA – Aktivitet DAP - Pedagogikk DAT- Terapi (Antrozoologisenteret, 2010) AA Miljøskaper ved feks institusjoner AT Systematisk og målrettet integrert i behandlingstilbud AP Som terapi men i en pedagogisk setting © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Litteratur å grave i! Terapi- og selskapsdyr i norske sykehjem - en kartleggingsstudie av Ida Kristin Myren (2010). God litteraturgjennomgang Erfaringer fra Norge På NORSK! © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Noen vitenskapelige fakta Økt matinntak ved akvarium i spisegruppen Sykehjemmet sparte på ernæringstilskudd Mindre atferdsforstyrrelser og uro hos demente ved terapihund Mer sosiale, flere smil og latter, økt utveksling av historier med dyr tilstede Redusert stressnivå hos ansatte (Myren, 2010)

Norsk statistikk 28,4 % av norske sykehjem har dyr Vanligst med katt, deretter akvariefisk og burfugl, så hund 78 av de 80 sykehjemmene som har dyr, får også besøk av dyr dyrene er hovedsakelig i avdelingen eller på dagligstue Eieren er i størst grad institusjonen selv, men også ofte en ansatt (Myren, 2010)

Arbeidsbelastning Varierende ansvarsfordeling Av totalt 80 sykehjem som har dyr mener 96,3 % at det synes å ha noen virkning på beboere og ansatte 83,3 % mener at det gir ingen allergiske reaksjoner å ha dyr på sykehjemmet 58,6 % mener at det ikke medfører noe ekstra arbeid for ansatte, mens 20 % mener det gjør det (Myren, 2010)

Holdning til dyret ansatte med allergi, renholdspersonalet og de som ikke har dyr selv er negative noen er redd dyret/dyrene eller ikke liker dyr sykepleiere, hjelpepleiere og fysioterapeuter er mest positive, samt de ansatte som selv har dyr (Myren, 2010) Av de med hund mener 100 % at det har ingen virkning på allergiske reaksjoner, mens 11,8 % av de med burfugl mener det gir positivt utslag på allergi. Når det gjelder bedre humør hos beboerne, mener 84,2 % av de med gårdsdyr inkl. høner og kanin at dette er positivt, mens 83,3 % med hund mener det samme. Det kan virke som om gårdsdyr inkludert høner og kanin (83,3 %) og hund (81,3 %) er de dyreartene som har størst virkninger når det gjelder å fremme sosial omgang hos beboerne. Det kan se ut som sykehjem med akvariefisk opplever mer enn andre at dyrene medfører ekstra arbeid for ansatte (34,8 %). Bedre humør hos ansatte ser ut til å ha størst virkning dersom sykehjemmet har hund (70,6 %).

Problemer Under halvparten har opplevd problemer Flest har hatt problemer med allergi Deretter frykt Problemer med mattilsynet, bitt, rot og atferdsproblemer, manglende ansvar, zoonoser, helsetilsynet, feil dyreart, klager fra pårørende, og vantrivsel er også rapportert (Myren, 2010)

Implementering Med gode kunnskaper kan de negative virkningene reduseres! De positive effektene er flere enn de negative for beboerne! Mange av sykehjemmene som ikke har dyr i dag, kan tenke seg å skaffe dyr (Myren, 2010)

Hvordan? Riktig art, rase og individ Klar ansvarsfordeling og kompetanse Hensyn til ansatte og beboere som ikke ønsker/kan ha omgang med dyr Dyrevernsmessige hensyn Hygiene for menneske og dyr Grunnleggende atferdskunnskaper hos ansatte eller kurset/utdannet handler Spesialtrent og gjerne godkjent dyr (Fine, 2006; Morrison, 2007)

Utdanninger NODAT – Norsk organisasjon for dyreassitert terapi Antrozoologisenteret – tilknyttet Universitetet for miljø og biovitenskap Kennelklubber??? (www.nodat.no, www.antrozoologisenteret.no)

Bøker… Handbook on Animal Assisted Therapy – Theoretical Foundations and Guidelines for Practice av: Aubrey H. Fine (red.). (2006) Ny bok: ”Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi” Kapittel om dyreassisterte intervensjoner! av: Borge, Martinsen og Moe(red.).(2011) © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Nettsteder… DeltaSosiety.org Antrozoologisenteret.no NODAT.no © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder

Se for øvrig kompendium… Myren (2010) Johansson og Andersson (2005) Morrison (2007) Sellers (2005) Ormerod (2005) Edwards og Beck (2002) Skjørestad (2010) (upubl.)

Referanser Antrozoologisenteret. (2010). Antrozoologisenteret. Hentet 19.november 2010, fra http://www.antrozoologisenteret.no/. Baun, M., Johnson, R., & McCabe, B. (2006). Human-Animal Interactions and Successful Aging. I: A. H. Fine (red.), Handbook on Animal Assisted Therapy: Theoretical Foundations and Guidelines for Practice (2nd, s. 287-302). San Diego: Elsevier Academic Press. Borge, L., Martinsen, E., Moe,T. (red.)(2011) Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi. Oslo:Fagbokforlaget. Fine, A. H. (red.), (2006) Handbook on animal assisted therapy: Theoretical foundations and guidelines for practice (2nd). San Diego: Elsevier Academic Press. Johansson, N., & Anderson, M. (2006). Hälsofrämjande effekter av sällskapsdjur - En litteraturstudie. Upublisert Litteraturstudie. Sektionen för Hälsa och Samhälle. Morrison, M. L. (2007). Health benefits of animal assisted interventions. Complementary Health Practice Review, 12(1), 51-62 Myren, I. K. (2010). Terapi og selskapsdyr i norske sykehjem - en kartleggingsstudie. Upublisert Masteroppgave. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP. Serpell, J. A. (2006). Animal Assisted Interventions in Historacal Perspective. I: A. H. Fine (red.), Handbook on Animal Assisted Therapy: Theoretical Foundations and Guidelines for Practice (2nd, s. 3-20). San Diego: Elsevier Academic Press. Wisdom, J. P., Green, C. A., & Saedi, G. A. (2009). Another Breed of "Service" Animals: STARS Study Findings About Pet Ownership and Recovery From Serious Mental Illness. American Journal of Orthopsychiatry, 79(3), 430-436. © Siri-Merete Skjørestad Masterstudent ved Universitetet i Agder