Om Hanne Ørstaviks Like sant som jeg er virkelig (1999) (U)Mulige valg Om Hanne Ørstaviks Like sant som jeg er virkelig (1999)

Presentasjon av Ørstaviks forfatterskap Et bemerkelsesverdig skudd på ”det frodige treet av av kvinnelege prosamodernistar som har røttene sine hos Virginia Woolf, Nathalie Sarraute og Marguerite Duras.” (Fra begrunnelse for tildelingen av Sult-prisen i 1999)

Presentasjon av Ørstaviks forfatterskap Hakk (1994) Entropi (1995) Kjærlighet (1997) Like sant som jeg er virkelig (1999) Tiden det tar (2000) Uke 43 (2002) Presten (2004) Kallet (2006) I morgen skal det være åpent for alle (2007) Der alt er klart (2008) 48 rue Defacqz (2009)

Tematisk trilogi Mor-barn-forhold på forskjellige stadier i livet Tematisk trilogi som blant annet skildrer nære familierelasjoner Kjærlighet (1997) Like sant som jeg er virkelig (1999) Tiden det tar (2000) Mor-barn-forhold på forskjellige stadier i livet Isolasjon

Presentasjon av Ørstaviks forfatterskap Mellommenneskelig kommunikasjon Språkets muligheter til å skildre virkeligheten En intens (tidvis sårbar) fortellerstemme Personlige erfaringer

Mottakelsen av boken ”Like sant som jeg er virkelig er ein beundringsverdig gjennomført roman, prikkfri i sine tekniske grep, djuptloddande i sin psykologi. Men det verkeleg fine ved boka er at Hanne Ørstavik er sikker nok i si sak til å lage ein slags ny, men heilt motsett versjon av Kjærlighet. Ein versjon der relasjonen mellom mor og barn ikkje er avvisande som i Kjærlighet, men oppslukande, der grunnfiguren ikkje er å vere utestengd men innestengd, der den avsluttande utfriinga faktisk verkar grusommare enn skildringa av vesle Jon rett før han skal fryse i hel på trappa til sin eigen heim. Sitasjonen som romanen er bygd opp i kring, er nesten genial i sin enkelhet.”

Romanens form og språk En ”beundringsverdig gjennomført roman, prikkfri i sine tekniske grep.” (Atle Kittang) Jeg-forteller Romanen er skrevet som en lang, indre monolog, der assosiasjonsrekker spiller en viktig rolle. Det skyldbetonte forholdet til moren Tvilen til Gud Forelskelsen i Ivar Nåtiden vs. Fortalt tid Blanding av stilnivåer

Tenkepause Kan vi stole på Johanne? I hvilken grad gir teksten et sant bilde av Johanne?

Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans Dårlig selvinnsikt kan gi seg utslag i fortellehandlingen Referanse til psykologi Manglende forståelse når det gjelder de fysiske følelsesuttrykkene

Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten.   Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives en implisitte forteller.

Pålitelig kontra upålitelig fortellerinstans I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse kan vi sette opp tre kriterier som kan indikere at en forteller er upålitelig: Personlig farging Manglende innsikt Divergens mellom fortellerens og den samlede diskursen i verdisystemet

Stilen som vindu til Johannes sinn Kan stilen si oss noe om Johannes karakter? Stilen er preget av assosiasjoner Saksforhold og følelser Utsnitt fra sangtekster og bønner Referansene til Bibelen og psykologien Påkallelser Johanne retter utsagn mot seg selv bl.a. irettesettelser

Mulige perspektiver på romanen Den amputerte familien Mor-datter-relasjonen og Ivar  Språk og kommunikasjon Religion Grotesk realisme og masochisme Eventyrtrekk  Ei jente i fangenskap

Den amputerte familien ”Det som er interessant å beskrive er ikke det store, altomfattende og likegyldige samfunnet i det offentlige, men det lille, private, avgjørende og sårbare samfunnet i familien.” ”Oppløsning av familien” Uro i redet Peter Pan-generasjonen

Mor-datter-relasjonen ”Jeg følte at jeg sviktet henne ved å tenke på noe hun ikke visste om.” Et forhold preget av ambivalens Mor og voksen datter i et nærmest symbiotisk forhold, en mor som knytter datteren til seg ved å spille på hennes skyldfølelse Løsrivelse, et oppgjør med den omklamrende morsskikkelsen Å bygge tunet; mor og datter skal bygge rede sammen

Språk og kommunikasjon Johannes språk: Assosiasjonsrekker Reproduksjonen av andres språk (det religiøse og psykologiske språket ) Morens språk: Forvaltningsspråket Klisjéspråket som minner om ukebladenes retorikk Betty Blue, 37.2 grader om morgenen (1986) av Jean-Jacques Beineix Ordløs kommunikasjon

Ørstaviks (språklige) prosjekt Forholdet mellom språket og virkeligheten det beskriver Wittgenstein (1889-1951) – språket definerer verden, altså vi oppfatter verden gjennom det språket vi har Språket kan være løgnaktig: Når er språket sant? I stedet for å uttrykke sannhet og virkelighet kan språket skjule, dekke over, dysse ned eller være et middel til å få viljen sin. Karakterene har problemer med å finne et adekvat språk. De stenges ute fra kommunikasjonen Morens språk stenger for kommunikasjonen Hun er fanget i et klisjéspråk, et falskt språk som stenger for muligheten til å kommunisere og til å se andre

Religion Referansene til religion er mange, særlig de korte henvendelsene eller bønnen til Gud Bønner om tilgivelse osv. Er det mulig at troen gir Johanne styrke til å finne igjen en indre ro?

Grotesk realisme og masochisme Den groteske realisme har en subjektiv og ensidig fortellerholdning, inneholder uvanlig mange og er preget av sterkt overdrevne skildringer Den groteske realismen finnes spesielt i personkarakteristikkene De forvridde skildringer av kroppen Personene har ikke full kontroll over kroppen sin Pornografiske scener med seksualisert vold og misbruk i form av voldtekt, barneprostitusjon og pedofili

Ei jente i fangenskap Johannes ”skrekkforestillinger”: I løpet av handlingsforløpet dukker det stadig opp en liten jente i tankene til Johanne Avsnittene om jenta kan relateres til tekstens behandling av emnene frihet og ufrihet

Eventyrtrekk Askepott Rapunzel Vi ser tilsvarende trekk i Kjærlighet

Tittelen ”Og tenk hvis han ikke er borte, men at jeg har ham i meg under et sted, under alle tankene, at han er som en bred, varm elv som renner og renner under en skorpe av kalde tanker og river breddene ned, at breddene av sand raser ned i vannet, at alle kantene i meg raser uten at jeg kjenner det. Hvem er da jeg? Hvordan kan jeg vite hva jeg kjenner? Hvordan kan jeg vite hva som er virkelig? ” (s. 118-119, min kursivering)

Tenkepause ”Ryggen er myk nå, helt myk og fin. Så hører jeg nøkkelen i døren til rommet, […] Er du sint på meg, sier hun. […] Svar meg ærlig, sier hun. Det hvite i øyet hennes er helt gult, et blodkar har sprukket, jeg ser et spinkelt nett av blod, jeg ser refleksen av mitt eget øye der inne. Jeg prøver å kjenne etter, men jeg føler ingenting.” (s. 148-149, min kursivering) Hva skjer med Johanne?

”Helvetes tekopp” Om levd liv og litteratur Dobbeltkontrakt En evig debatt Sangen om den røde rubin (1956) av Agnar Mykle Om bare (2002) av Vigdis Hjorth Min kamp av (2009-10) Karl Ove Knausgård Per Olov Enquist, Thomas Espedal osv.

Kvinnelitteratur? ”Gitt en rekke materielle, sosiale og personlige faktorer lever vi i verden, i disse kroppene våre, to bein på jorda. Her. Herfra ser vi.” (Ørstavik) Kritikerne tar gjerne på seg kjønnsbriller når de vurderer kvinnelige forfatterskap. Bøkene karakteriseres som ”inderlige”, ”private”, ”melodramatiske” eller ”intime”. Hvem har makten til å definere hva som er privat, og hva som får lov til å telle som universelt og samfunnsmessig?

Tenkepause Gi en presentasjon av boken med utgangspunkt i tittelen Gi en presentasjon av boken med fokus på mor-datter-relasjonen Gi en personkarakteristikk av Johanne Presenter boken med hovedvekt på tematikk og fortellemåte

Norsk, svensk og dansk litteratur ved tusenårsskiftet Skrivemåte: Vi ser flere tendenser på samme tid Narrativ utfoldelse (Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten), Carsten Jensen). En utvikling mot det enkle naivisme (Erlend Loe og Beate Grimsrud) minimalisme (Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle og Naja Marie Aidt (Bavian))

Tendenser i 1990- og 2000-talllsromaner Tematikk: Familie Kropp og seksualitet Det biografiske Gud

Tendenser i 1990- og 2000-talllsromaner Interesse for familien. Familiestrukturene har vært i voldsom forandring i de siste tiårene, og dette nedfeller seg i litteraturen. Mellommenneskelige relasjoner: mor, far og barn Barnets synsvinkel 1990-tallsromanene er kjennetegnet ved en sterk språklig bevissthet og en sterk tro på fortellingen (Engelstad 2003) ”Vi skaper oss selv gjennom å fortelle” – Jerome Bruner Familie, identitet og fortelling er temaer som har mange forbindelseslinjer. ”Uro i redet” vs. Nesting (Per Thomas Andersen, 2001) Den sikre basen - hjemmet - fungerer ikke