Hvordan hjelpe foreldre til å bli gode tydelige ledere i familien Hvordan hjelpe foreldre til å bli gode tydelige ledere i familien . Foreldreverktøy og gode prinsipper for foreldreveiledning Foredrag for helsesøstre m samarbeidspartnere 25.10.2010 PMTO TERAPEUT Siril Cock Aschjem

AGENDA FOR DAGEN 08:45 Presentasjon av meg selv pluss kort presentasjon av PMTO som metode 09:30 pause 10:00 Oppstart av foreldreveiledning, etablering av mål, foreldreverktøy gode beskjeder 10:45-10:00 pause 10:00 Fortsettelse av gode beskjeder 10:45 Pause 11:00 Bruk av ros og belønningssystemer 12:00 LUNSJ 12:45-1300 Røris med Anita Marthinsen 13:00 Fortsettelse av bruk av belønningssystemer 13:45 pause med kaffe og kaker 14:15 Hvordan hjelpe foreldre til å ignorere negativ oppførsel på en ivaretakende måte 15:00 Oppsummering, innspill og evaluering Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Mine mål/ønsker for dagen At dere får noen konkrete verktøy som dere kan bruke i veiledning av foreldre At dere får gode bilder og ideer på hvordan veilede foreldre på en engasjerende og god måte. At dere opplever å være inspirert Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Oppstart av foreldreveiledning Noen barn er ekstra krevende Forskjellige livssituasjoner gjør at vi kan komme galt ut Foreldre de aller viktigste, de beste til å snu samspill Vi har ekstra gode verktøy som virker Du kjenner barnet ditt best ,er eksperten Sammen et team Sette opp mål, foreldrenes ønsker Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

EKSEMPEL PÅ MÅL/ØNSKER FRA EN PAPPA VED OPPSTART VEILEDNING For Barna 1. Jeg vil at barna skal høre på meg, at de skal slå av pc når de får beskjed, legge seg til avtalt tid etc 2.Jeg vil at de skal ha det hyggeligere sammen –snakke til hverandre på en ok måte 3. Jeg vil lære de gode rutiner på å rydde opp etter seg når de har spist, lekt med ting osv For meg som pappa 1.Jeg vil skape mer tid til barna. Mer tid hvor jeg er opplagt. Jeg vil ¨få til å gå på tur med de, spille spill, grille og ha tid til å virkelig lytte 3Jeg vil klare å si nei til ting de ikke trenger 4.Jeg vil bli bedre på å snakke til de på en rolig og tydelig måte med en beskjed om gangen. 5. Jeg vil klare å holde meg rolig når jeg blir stressa eller irritert. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Hvordan hjelpe foreldre til å lede på en god måte Lytte- koble seg på Lede- gode beskjeder Lande- avslutte på en god måte Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Hvorfor fokusere på samarbeid og beskjeder som virker Ved at barn lærer seg å samarbeide blir det lettere for de å oppleve mestring på skole, hjemme, i aktiviteter etc. Ved at barna lærer samarbeid er det lettere å få til et hyggelig klima Mangel på samarbeid fører ofte til avvisning fra lærere, ansatte i barnehage ,andre barn og i blant også foreldre. Avvisning kan føre til dårlig selvtillit mangel på samarbeid hindrer læring av nye ferdigheter. at barn ikke samarbeider er den hyppigste registrerte grunn til at barn henvises til hjelpeapparatet   Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Samarbeid Undersøkelser viser at det er vanlig at barn gjør som en sier i ca. 70% av tilfellene Å samarbeide innebærer at barn gjør som det får beskjed om innen 10 sek. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Beskjeder som virker Enkle beskjeder Korte, bruk av få ord Tydelige Vennlige Øyekontakt og bruk av nærhet Sier akkurat hva vi ønsker at barnet skal gjøre(startbeskjed) Ved å bruke gode beskjeder lærer foreldrene å gi uttrykk for klare forventninger som presiserer hva barnet skal gjøre framfor det som ikke skal gjøres. Det er viktig å lære foreldrene å tydelig uttrykke forventinger og ha klare regler. Det at foreldre lærer å gi effektive beskjeder, hjelper dem også til å fastsette forventninger og regler for barna. Fokus må da ligge på det foreldrene ønsker at barna skal gjøre, i stedet for hva det IKKE skal gjøre. Det er viktig med positiv formulering, å la barnet vite hva det skal gjøre styrker samarbeidet.   Eksempel: Barnet lar skitne klær ligge på badegulvet. Dårlig beskjed: Ikke la de skitne klærne ligge på badegulvet når du har dusjet. God beskjed: Legg de skitne klærne i skittentøykurven når du er ferdig. Vi kan også si noe mer om start- og stoppebeskjeder her. Startbeskjeder sier noe om hva barnet skal gjøre. Stoppbeskjeder sier at barnet skal slutte med noe, og hva det ikke skal gjøre. For eksempel slutt å rope, ikke slå, slutt å sett sykkelen i veien. Foreldre ber ofte barna om å slutte å gjøre noe, eller om å ikke gjøre ting. For å få barnet til å samarbeide må foreldrene lære å skifte fokus, slik at de forteller barna hva de skal gjøre. Det betyr å redusere stoppebeskjedene til et minimum, og å legge til en startbeskjed når en må gi en stoppbeskjed. For eksempel: Ikke lek på veien, blir til: Ikke lek på veien. Hold deg i hagen. . Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Gode beskjeder Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig og bruk enke ord Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte Unngå spørsmål Rollespill (dette blir tilpasset øst som har valgt å ha rollespill etter beskjeder)   Da rollespill ikke er gjennomgått, bør en kanskje kortfattet gå noe gjennom dette. Samtidig minnes om at rollespill vil gjennomgås mer detaljert dag 3. Innledningsvis kan orienteres om våre erfaringer med å benytte rollespill og at denne arbeidsmåten trolig er uvant for mange. For å informere kort om rollespill kan nedenstående lysbilde benyttes. Rollespill som pedagogisk og terapeutisk verktøy(transparent finnes under rollespil-delen) Rollespillets funksjoner: ·        Illustrasjon av teoretiske poenger ·        Sikre innlevelse og empati ·        Kontakt med egne følelser og reaksjoner ·        Refleksjonsgrunnlag ·        Ferdighetsdrill Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Mindre effektive beskjeder Med negative følelser For mange ord For mange beskjeder på en gang Uten å sikre seg barnets oppmerksomhet Usikker på seg selv Uhøflig Uten oppfølging fra voksne Ta gjerne med flere eksempler   Materialet kan gjennomgås med foreldrene på slutten av timen. Terapeuten vil da kunne få fatt i uklarheter samt hvilke forhold vedr. beskjedgiving foreldrene oppfatter som spesielt utfordrende for dem. Hjemmeoppgaver. Begrunnelse for hjemmeoppgave er at foreldrene skal praktisere det de har lært i timen. Ofte også en kartlegging. For å få til endringer hjemme, er det viktig for foreldrene å få et bilde og en oversikt over hva som faktisk foregår hjemme hos dem. Vis lysbilde av kartleggingsskjemaet s.3 foreldrematerialet. ”Skjema: Når foreldre gir beskjed til barnet”. Tilpasning til foreldrenes kapasitet. Det er svært viktig å være oppmerksom på foreldres kapasitet i forhold til å pålegge dem oppgaver hjemme. Dersom foreldre er svært slitne og litt skeptiske til å forsøke ut dette. Begynn med små skritt. Be foreldre sette av en halv time i løpet av dagen for å praktisere framfor å la dem gape over for mye og gi opp. Gjennomgang av hjemmeoppgave. Timen starter med å gå gjennom hjemmeoppgaven og høre foreldrenes erfaringer etter en uke hvor de har prøvd ut de nye foreldre ”verktøyene”/strategiene. I forhold til beskjeder blir det viktig å kartlegge ·        når på dagen foreldrene ga beskjed ·        be foreldrene gi eksempler på beskjeder de var fornøyd med og karakteriserer som effektive og gode ·        hva gjorde foreldrene for å styrke beskjedene sine ·        be foreldrene komme på om de ga noen dårlige beskjeder, hvordan hørtes de ut, hva kunne ha gjort dem bedre med videre ·        hvordan samarbeidet barnet ·        på hvilken måte partneren var støttende. Hva virket best? ·        hvordan de tror at godt foreldresamarbeid påvirker barnets samarbeid. ·        hvis de ikke har gjort det, hvor ligger vanskene. Problemløsning. Se forslag til rollespill på neste side, til øvelsesdelen. Forslag til øvelser i rollespill, tema beskjeder, dag 2. Gruppeinndeling: For at alle får trent mest mulig foreslås grupper med 3 deltakere. Tidsbruk: Har totalt 1,5 time. Benytt 40 min. til hvert rollespill, dvs. 10 min. Pause. Forsøk å få til at alle spiller alle roller. En måte å få til skifter på er at en skifter roller etter en viss tid, for eksempel etter 10 min. Det benyttes ikke video. Rollespillene skal illustrere en terapeuts introduksjon om temaet samarbeid, og beskjeder. Ta gjerne utgangspunkt i egne fiktive familier. Et nyttig hjelpemiddel her, er håndboken. Rollespill 1) Terapeut demonstrerer gode og dårlige beskjeder etter en kort introduksjon av temaet. Deretter gjennomgår terapeuten rollespillene. Introduksjon: En måte å hjelpe barn til å samarbeide bedre på er å gi dem gode beskjeder som er korte, konkrete, enkle og forteller barnet nøyaktig hva det skal gjøre og når de skal gjøre det. Hvordan du gir en beskjed har betydning for hvordan barnet ditt kommer til å reagere. Noen måter å gi beskjed på øker sannsynligheten for at barnet følger beskjeden, mens andre måter å gi beskjed på øker sannsynligheten for at barnet reagerer med protest. La meg illustrere; her skal terapeuten rollespille et eksempel på hvordan gi en beskjed på gode og dårlige måter. Se utarbeidet rollespill side 9, 10 og 11 i håndboka, rosa del. I tillegg til å eventuelt kopiere disse sidene som et hjelpemiddel for kandidatene, kan de få listen som kjennetegner gode og dårlige beskjeder. Rollespill 2) Terapeut ber foreldre rollespille/prøve ut det å gi en så dårlig beskjed som mulig og en god beskjed. Deretter går terapeuten gjennom med foreldrene hva som karakteriserer de ulike måtene med videre. Introduksjon: Denne gangen skal jeg spille barnet. Du vil at jeg skal ta opp skoene mine og sette dem på plass i skapet. Gi meg en beskjed på en måte som gjør at du ikke tror jeg vil følge beskjeden, gjør det på den verst tenkelige måten du kan komme på. (Terapeuten sitte på en stol og leser i en bok). Se utarbeidede rollespill i håndboka side 12 og 13 rosa del. NB! Blir det for mye tid på hvert rollespill? Evt. ytterligere et rollespill III: Rollespill av gjennomgang av hjemmeoppgave. Forslag 1 at foreldrene har klart å praktisere effektive beskjeder, med suksess. Forslag 2 at foreldrene ikke har fått prøvet dette ut av ulike årsaker…. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Eksempler på start- og stoppebeskjeder Situasjon: Barnet legger igjen skittentøy på gulvet etter at det har dusjet. Foreldrene forventer at dette skal legges i skittentøykurven. Stoppbeskjed: Ikke legg skittent tøy på baderomsgulvet. Startbeskjed:Legg skittentøyet i skittentøykurven etter at du har dusjet. Situasjon: Petter kaller broren sin ved stygge navn. Foreldrene forventer at barna skal snakke til hverandre på en høflig og ordentlig måte. Stoppbeskjed: Ikke kall broren din stygge ting. Startbeskjed:: Snakk høflig til din bror. Situasjon: Barnet slenger sykkelen foran trappen når hun kommer fra skolen. Foreldrene forventer at hun stiller sykkelen i sykkelstativet når hun kommer hjem, som er det eneste stedet å sette den. stoppbeskjed: Du må slutte å slenge sykkelen din foran trappa. startbeskjed: Sett sykkelen i sykkelstativet når du kommer hjem fra skolen. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Huskeregler for foreldre Lytte til barnet vårt: hva er barnet mitt opptatt av nå? Er det riktig av meg å gi en beskjed nå? Er det viktig å gi en beskjed nå? Hvordan kan jeg koble meg på barnet mitt før jeg gir beskjeden slik at det føler seg forstått og sett? Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Overføring av gode beskjeder hjem. Hjemmelekse Foreldrene registrerer sine beskjeder en avtalt tid på dagen Foreldre velger ut hva mener er viktigst å øve på. Fokus på det de får til Fokus på barnets opplevelse Fokus på verdien av en annen kommunikasjon Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Hvorfor er ros viktig? Ros er med på å bygge selvtillit hos barn Ros motiverer og får frem mer av den oppførselen du ønsker Ros viser barna hva vi ønsker at de skal gjøre mer av Ros og positiv oppmerksomhet gjør at barna får en bekreftelse på at det de er bra Ros skaper en positiv atmosfære Ros gjør godt for den som roser. Man blir i godt humør av det Ros har ingen kjente negative bivirkninger Hva er oppmuntring, og hvorfor fokuseres det mye på oppmuntring i PMTO? Først og fremst er det et effektivt opplæringsverktøy. Dette er det verktøyet som må til i forhold til atferdsvanskelige barn Atferdsvanskelige barn har lært seg å kontrollere omgivelsene sine ved hjelp av negative virkemidler. De bruker mye energi på dette, og det er derfor mange ferdigheter de ikke har. Det er behov for å lære atferdsvanskelige barn nye ferdigheter, som praktiske ferdigheter, rutiner og sosiale ferdigheter. Viktig å snu de negative samspillene i familien slik at barnet ikke oppnår noe ved negativ atferd, men må yte noe for å få noe igjen. Å fokusere på systematisk bruk av ros og oppmuntring fører til at relasjonen mellom foreldre og barn bedres. Foreldre må dermed fokusere på det barnet får til, og barnet opplever å bli sett på det han/hun mestrer. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Rett oppmerksomheten mot det positive Barn lærer best ved oppmuntring Gjennom oppmuntring lærer barnet å tenke: ”jeg kan klare det”. Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Slik virker ros Ros virker best når den er konkret,kort og oppriktig Vær sjenerøs med ros. Forvent ikke det perfekte Oppmuntre små steg Ros virker best når den er konkret,kort og oppriktig Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Bruk av brabriller Se etter det positive Sett ord på det barna gjør som er positivt Vær tydelig på hvilken oppførsel dere ønsker Grip barna med en gang de viser ønsket oppførsel. Ignorer negativ oppførsel som ikke må settes grenser for. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

1. SITTE ROLIG MED BILBELTET PÅ 2. HOLDE HENDER OG FØTTER FOR SEG SELV ANNES REGLER I BILEN 1. SITTE ROLIG MED BILBELTET PÅ 2. HOLDE HENDER OG FØTTER FOR SEG SELV 3. BRUKE INNESTEMME Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Systematisk bruk av belønning Når ros ikke er et sterkt nok verktøy for å lære barn nye ferdigheter eller endre dårlige vaner BELØNNINGSSKJEMA- for atferd som skjer daglig og som kan deles opp BRAKORT;OPPMUNTRINGSTEGN – For atferd som skjer der og da Catch them in good behaviour Viktige prinsipper 70% godt nok Daglig gjennomgang Daglig belønning Positivt fokus Dele opp atferd i små trinn Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

BRAKORT BRA JOBBA ESPEN Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

MARIE Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

PETTER BELØNNINGSSKJEMA MÅL: Komme på skolen! Uke nr: ____ Jeg kan tjene 14 poeng hver dag. Hvis jeg tjener 10 poeng eller mer, kan jeg velge en belønning. Skjemaet gjennomgås hver kveld med mamma eller pappa klokken ___ . BELØNNINGER JEG KAN VELGE MELLOM: 1. ____________________ 2. __________________ 3. _________________ 4. __________________ 5. ___________________ 6. ________________ Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Alt dette klarer jeg!! Oppgave poeng Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 JEG SPISER FROKOST NÅR JEG FÅR BESKJED 2 JEG HAR PUSSET TENNEN MINE NÅR MAMMA HAR GITT BESKJED 3 JEG HAR KLEDD PÅ MEG SAMMEN MED MAMMA NÅR MAMMA GA BESKJED 4 JEG HAR TATT PÅ YTTERKLÆR,SEKK OG SKO NÅR MAMMA GA BESKJED Antall Stjerner Oppgave poeng Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 JEG SPISER FROKOST NÅR JEG FÅR BESKJED 2p 2 JEG HAR PUSSET TENNEN MINE NÅR MAMMA HAR GITT BESKJED 2p 3 JEG HAR KLEDD PÅ MEG SAMMEN MED MAMMA NÅR MAMMA GA BESKJED 3p 4 JEG HAR TATT PÅ YTTERKLÆR,SEKK OG SKO NÅR MAMMA GA BESKJED 3på Antall Stjerner Når jeg får over… STJERNER får jeg belønning. Belønning jeg kan velge mellom er: ………………………………………………………………………………………. Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

NOOMI UKEPENGESKJEMA . For å få belønning må jeg klare ……hver dag Oppgave Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Plukke bæsj og tiss hver dag etter hunden. Vaske med ajax 2 Rydde glass og tallerkener inn I oppvaskmaskin 3 Henge opp håndkle og rydde I toalettsakene mine inn I toalettbagen. 4 Lufte hundene før og etter skolen 5 Legge rent tøy I skapet og møkkete I skittentøyskurv SUM . For å få belønning må jeg klare ……hver dag Når jeg får over… poeng får jeg belønning. Belønning er……………………………………………………………………………………….

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Viktige prinsipper ved foreldreveiledningen - Bygger relasjoner gjennom forståelse og støtte til foreldrene - Gir hjemmearbeid- tar midtukekontakt - Bruker rollespill og praktiseringsøvelser: modell læring og bekreftelse - Bygger på sterke sider - Målrettet og strukturert veiledning - Bearbeider foreldrenes vansker - Bruker en problemløsende tilnærming Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Hvorfor bruke rollespill i foreldreveiledningen Det negative familiesamspillet er ofte automatisert (vaner) Vaner endres ved å gjøre noe på en annen måte Rollespill er et unikt hjelpemiddel ved innlæring av nye ferdigheter Hjelper oss i overgangen fra verbal formidling til hva foreldrene skal gjøre i praksis - FRA ORD TIL HANDLING Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Rollespillets ulike funksjoner i Pmto For å lære foreldrene å bruke verktøyene (ferdighetsdrill) For å lære foreldrene å se situasjoner både fra voksen og barneperspektivet For å få kontakt med egne reaksjoner og følelser Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Rollespillets ulike funksjoner fortsetter For å kartlegge ulike utfordringer foreldrene har møtt For å finne løsninger på problemene foreldrene beskriver For å illustrerer informasjonen terapeuten formidler For å øke muligheten for refleksjon Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Viktige prinsipper for vellykkede rollespill i pmto Hjelp foreldrene til å lykkes Normaliser vanskelige situasjoner Bruk humor Gi instruksjoner og roller før du starter Gi mer instruksjoner/sufflering underveis Ha korte rollespill Forsiktig økning av vanskelighetsgraden Grundig gjennomgang etter rollespillet med fokus på foreldrenes mestring Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem

Hjemmearbeid Etter problemløsning, tilretteleggelse og øvelse i veiledning avtales det sammen med foreldrene hva som kan være nyttig og øve på til neste veiledningstime Viktig at foreldrene har muligheter for å gjennomføre hjemmelekse Viktig å gi foreldrene hjemmelekser de kan oppleve mestring på Sarpsborg 25.10.2010 PmTO terapeut Siril Ccok Aschjem