PALLIATIV OMSORGSFILOSOFI Fra diagnose til omsorg ved livets slutt Reviderat 2009-03-24 Palliativ Vårdfilosofi STRÖMSTAD KOMMUN

Høy kvalitet på omsorg Tydlig ledarskap Velutdannet personell ( SOU 2001:6) Viser en klar sammenheng mellom Tydlig ledarskap Velutdannet personell Tydlig omsorgsfilosofi I en svensk studie vises att de er tre punkter som gir høy kvalitet på omsorg

Hennes Majestet Dronning Silvia er president i Foundation Silviahemmet i Stockholm, som ble startet opp i 1996. Silviahemmet gir opplæring i demens og palliativ omsorgsfilosofi både for hjelpepleier og sykepleiere Barbro Beck-Friis (høyre) er en MD og Professor i Geriatri. Hun er en pioner innen palliativ omsorg. Startet arbeidet med å innføre palliativ omsorgsfilosofi till personer med demens på Silviahmmet. Wilhelmina Hoffman (nederst til venstre) er lege og lederpå Silviahemmet og Svensk demens Center. Hun går inn og forelese om filosofien hele verden.

Gränsregional omsorgsfilosofi En investering för framtiden Strömstad kommun Fredrikstad kommun Rygge kommune Strømstad er 1. kommune i landet med innføring av palliativ omsorgsfilosofi i hele kommunen, dvs. både for personer som bor i sine egne hjem og i omsorghjem . Nå starter arbeidet med den palliativa omsorgsfilosofin gjenom prosjektet: Gränsregional omsorgsfilosofi. Der er det Fredrikstad och Rygge kommun i Norge med. I Sverge starter Tanum,Lysekil, Munkedal, Mellerud och Bengtsfors kommune. Alt i alt har de 8 kommuner er inkludert i i Gränsregional omsorgsfilosofi. EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala Utvecklingsfonden PROJEKTET FINANSIERAS AV

www.stromstad.se/omsorgsfilosofi www.demenscentrum.se www.aldringoghelse.no Her er noen nyttige linker på netet.

Palliativ omsorg (etter WHOs definisjon) Lindrende omsorg til personer med obotbara symptomatisk sykdom, uavhengig av diagnose Aktiv helhetlig omsorg for å møte folks fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov Hjelpe brukere å leve så aktivt og normalt som mulig til livets slutt Palliativ fra latin og betyr Pallium = mantelen. En kappen kan feie på for beskyttelse og varme, og vi bør metaforisk sett vikle pasienten og beslektede som i en kappe med forsiktighet. Mantelen kan vikle seg i beskyttelse mot kulde, men kan du ikke fjerne kaldt ute - akkurat som sykdommen kan fjerner vi ikke, men vi kan prøve å avlaste og komfort. Aktiv helhetlig omsorg - som er et helhetlig syn på mennesket

Det overordnede målet er: Oppnå best mulig livskvalitet for brukerne og gi støtte tilpårørende. Målet er å gi livskvalitet når helbredelse ikke lenger er mulig, men de vil gi lindrende og trøstende. Hjelpe folk til å leve så aktivt et liv som mulig   - Det er å si, "Leve til du dør"

Palliativ omsorgsfilosofi betyr også: Aktiv symptom kontroll fysiske, psykologiske og eksistensielle / åndelige problem Bevisst og felles tilnærming i behandlingen for å hjelpe både brukere og pårørende Ikke sikte på å akselerere eller forsinke død Punkt 1: Tidlig påvisning av symptomer, gjør en analyse, måle, evaluere               og revurdere.               Ideelt vi forhindre.               Du, som omsorgspersonal har en viktig oppgave å               kommunisere hva du se og høre med andre i team - for eksempel               til andre kolleger. Pkt 2: Palliativ omsorgsfilosofi beskriver en filosofi om omsorg og behandling form som er              uavhengig av hvor omsorg er organisert og det skal være omsorg hjemme eller i en              omsorgsbolig - det kan brukes overalt.

1 4. Inkluderer en tidlig fase som er lang og en sen fase som er korte 5. Bekrefter og støtter pårørende 6. Oppfølging av pårørende etter døden Pkt 4:             En tidlig fase som er lang - fra oppdagelsen av sykdom / symptomer             eller mottatt en diagnose             En sen fase er kort –Omsorg ved livets slutt. Dette er vi nå så langt gått gjennom WHO's (Verdens helseorganisasjon) definisjon av palliativ omsorgsfilosofi.

Palliativ omsorgsfilosofi er basert på fire hjørnesteinene Symptom kontroll Kommunikasjon og relasjion Pårørendestötte Teamarbeid Studien sirkler er basert på disse 4 pilarer, og også innledning og omsorg ved livets slutt. Det er totalt 6 treffer i hver studie gruppe. Palliativ omsorg betyr ikke bare omsorg ved livets slutt

Symptom kontroll Symptom kontroll innebär att: Forebygge Bota Lindre Symptomene som kan oppstå som følge av sykdommen. Symptomer eller endringer i adferd - alle atferd har en mening. All atferd har betydning - en endring i atferden har en årsak. En person som har flyttet mye, blir sittende - det onde? En person som har vært veldig stille, begynner å bevege seg mer - det kan også være tegn på smerte, angst. Viktig å forsøke å analysere årsakene til et symptom eller endringer i adferd.

Dokumentasjon og rapportering - et kvalitetssikringssystem Med kunnskap for å oppnå god kontroll med alvorlige symptomer, f.eks. smerte, kvalme, depresjon, angst, frykt for infeksjon, forstoppelse, etc., men også spørsmål om livet, nåtid og død Mennske er; fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle Viktig med rett medisiner til brukere Dokumentasjon og rapportering - et kvalitetssikringssystem Pkt 1: Oppnå god kontroll             Pårørende påvirkes mye av hvordan pasienten føler seg, slik:            Jo bedre symptomet kontroll vi kan gi - jo bedre er også  Pårørende. Punkt 2: Som en del av kroppen lider, berørte hele personen.               En kan ikke skille mellom kropp og sjel. Punkt 3: Jo mer legemidler - jo mer bivirkninger.

Kommunikasjon och relasjon Blir sett, hørt og forstått Kroppsspråk, verbal og ikke verbal Self-bevissthet og refleksjon Avreise hjem hjemme / Leave fungere på jobben Joy på jobb - Din arbeidsmiljø - pleie livet Bli kjent / Proximity / Samfunn / Safety Leve Story Prøv å se hva som er sunt! Se muligheter - ingen begrensninger! Arbeide med våre sanser Punkt 1: Det er et grunnleggende behov for alle - det gjelder også for oss              personalet imellom. Pkt 2: Kroppsspråk sies å utgjøre om lag 70%.              Ord fortelle andre hva vi mener.              Kroppen forteller andre hva vi mener. Pkt 3: Tid for ettertanke. Hva var bra / mindre bra i møtet med brukere              og pårörende Pkt 4: Viktig å være profesjonell, i stand til å skille mellom arbeid og privatliv. Pkt 5: Hva er vår arbeidsplass, er det også det at brukere tilbringer sine liv. Pkt 6: Viktig for brukere og knyttet til vår interesse,              har empati, empati, og at vi er responsive. Pkt 7: Livshistorien er et verktøy vi kan bruke til å              bedre i stand til å opprettholde selvbilde og selvtillit verdt av våre brukere. Pkt 8: Ofte skriver vi: Trenger du hjelp med ... ... ....              Omvendt det og skrive: Handles ... ... ...              Se hva som er igjen - vil være mer positive              Godt å tenke på dette i det enkelte              implementeringsplan / arbeidsplan. Pkt 9: Våre sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring              Inkluderer tactile massasje, hvordan vi innredet, fargene, luktene,              dyr kontakt.

Ikke-verbal kommunikasjon och relasjon Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, følelser, holdninger Voice Mode Berøring Silence Evt att noen snakker om de ulike møtene som har vært gjennom, gode og dårlige

Vanlige barrierer i kommunikasjonen Støy og lyd Svekket syn og hørsel Nye situasjoner Trøtthet, angst, nervøsitet Depresjon Generation forskjeller, kulturelle forskjeller, ulike rammer for referanse Manglende interesse Stress Mixed meldinger Mange meldinger samtidig Dette er ting vi alle vet, men ofte glemmer at ta hensyn til.

HUMOR OCH GLEDE Gjør livet meningsfullt Hvordan gjør vi for å gjøre livet meningsfullt for våre brukere? Silviahemmet i Stockholm har mottoet: Kos deg og ha det gøy! Som ønsker å se sine liv som hel, ren og målt i påvente av noe mer enn neste måltid? Angi mål som kan gi livskvalitet.

ETIKK Etikk er en refleksjon over verdier og standarder i vår tilnærming til andre mennesker, noe som gjenspeiles i våre ord og våre handlinger. Grunnlag av alle helsetjenester er en menneskevennlig mann. Det er fire retningslinjer opprettholde etiske prinsipper, og som hjelper oss til å handle riktig. Etikk - hvordan jeg tenker og Moral - hvordan jeg gjør/er Humaniora människosyn innebærer spesielt at vi respekterer det enkelte som en unik og selvstendig person.

4 Prinsipper - Etikk Godhet Prinsipp - gjør godt, for å maksimere helse, livskvalitet og menneskeverd Ikke-skade prinsippet - gjør ingen skade, for å minimere skade, lidelse og mishandling Rettferdig prinsipp - for å være rettferdige, og gi lik vare på like vilkår   Autonomi prinsippet - respektere suverenitet, integritet og respekt De etiske prinsippene vårdetik kjerne. Hippocrates "far medisin" sa dette allerede rundt 420 f.Kr. Respektere autonomi - for å gi et så korrekt informasjon som mulig, slik at pasienter som kan velge.

Etiske problemområder Eksempel Medisinering Grenville Belt / Gates - hendelse risiko Hygiene Pårørende krav versus brukerens vilje Pårørende versus pårørende Oppførselen som en person med demens ikke selv lider av, men Kanskje de ansatte, eller andre brukere gjøre - som å flytte møbler, brudd av potteplanter, plukke opp ting. Skal vi med medisin? Skal ha omsorgen arm belte med begrenset mobilitet og ingen fare for å falle, versus frihet uten disiplin belte men med risiko for fall, og har et brudd? Vi tror det trengs en dusj - men ikke bryr seg. Hvordan skal vi gjøre? Prøv å diskutere og ta avgjørelser basert på etiske prinsipper. Viktig å diskutere med teamet og spesielt med nabokommunene så du kan komme til en felles og accepterbar løsning. "Tenk på hjernen og føler med hjertet."

Den palliativa omsorgsfilosofin stiller krav og spørsmål Man må alltid spørre seg selv og andre i teamet: - Skal vi gjennomføre dette? - Hva gjør vi? - Hvordan gjør vi? - Hvorfor gjør vi dette? Det er en medisinsk spørsmålet: Hva kan vi gjøre? Det er et etisk problem: Hva skal vi gjøre av alle at vi kan gjøre?

Pårørendestötte Att se den pårørende Att høre på de pårørende Att förstå de närstående Pårørende i krise Å våge å møte sorg og glede Använder nu oftare ordet närstående än anhörig Anhörig betyder släkt med eller tillhörande. Närstående betyder – de personer som vårdtagaren själv definierat som sina närstående. 70% av dem som drabbas av demens i Sverige vårdas av närstående – en ofta trött grupp som sliter länge innan de ber om hjälp. Övergrepp av närstående ökar om belastningen ökar – gäller både fysiska och psykiska övergrepp. Vi står overfor mange pårørende, som alle har ulike behov for støtte Å se hvordan det pårørende stemning er også en oppgave. Pårørende i en krise, vi snakker om SOS, som står for mange pårørende føler - tristhet, angst, skyldfølelse. Vel, disse tegnene, er det viktig å handle og støtte. Det lønner seg alltid å støtte pårørende

Teamarbeid 1. En gruppe mennesker med individuelle       ferdigheter som respekterer hverandre 2. Høy kompetanse og engasjement 3. Felles omsorgsideologi 4. Fleksible jobber 5. Pårørende er en del av teamet 6. Finn helhetsløsninger sammen 7. Alle jobber mot samme mål og plan 8. God kommunikasjon Teamarbeid er nødvendig for å muliggjøre en proaktiv helhetlig omsorg. Pkt 3: Felles omsorgideologi - den palliativa omsorgsfilosofi Pkt 4: Fleksibel arbeider - inkluderer brukerens behov styre mer enn rutine. Pkt 7: Teamet kan arbeide mot samme mål, men på ulike plan               - Som team               - Som profesjonell pleierne med individuelle mål for                 brukerne og deres pårørende.

BRYTPUNKTSSAMTALE Samtalene er en mulighet for brukere og deres pårørende til å uttrykke sin frykt, ønsker og behov. Foreløpig kaller å være aktuelle medlemmer av teamet som er interessert å være med Samtalene må dokumenteres i pleiejournal, og disse må være tilgjengelig døgnet rundt Enn brytpunkt: – Et avgjørende øyeblikk - en hendelse slik omsorg for å endre fokus og mål,                        vil den nå til en tidspunktet i helsevesenet.                        Å etablere et brytpunkt er nødvendig for å gi hver                        optimale brukeres tilbud og også for hele teamet                        skal være informert og enige om videreføring av forsiktighet.

BRYTPUNKTSSAMTALE Når det skal være? Eksistensielle brytpunkter: - Symptom - Diagnose - Ytelse Tap - Annat boende - Døden 1ste funksjon tap - kan for eksempel være en person med demens ikke lenger å finne hjem. Annat boende - det brytpunktet annan bolig er under forskning svært emosjonelle. 2dre funksjon tap - kan være å ha tale eller svelging vanskeligheter

Eksempler på problemer ved samtalen: Hva mener vi med palliativ omsorg? Hva er symptomet kontroll? Religiøse og åndelige behov som er viktige Ernæring/Drop Hvordan vil pårørende være knyttet til en del av omsorg? Alle vil ha den levende/pårørende til live det siste? Hvilke aktiviteter og opplevelser er viktig akkurat nå? En spesiell bekymring? Hvordan vil pårørende som alliert engasjement i helsevesenet? Det kan variere avhengig av hvor sykdommen du er. Likeledes ønsker vi å leve kan endres under sykdom progresjon.

”Reisen mot slutten” Den sen fase Deretter: - alle på teamet må bli informert om sykdommen stadier - pårørende skal ha fått råd, støtte og informasjon, som også fortsetter på dagens situasjon - Man må ha vært etiske diskusjoner

Omsorg ved livets slutt – den sene og korte fasen Kroppen endringer siste tiden Ingen som ikke ønsker å ha til å dø i fred Pårørendestötte Etterlevandesamtale Kroppen er i endring: 80% av de som dør, dør på "langsom død" av svelging vanskelighetene sløse, tilbakevendende infeksjoner. Etterlevandesamtale - høre fra dem innen 2 måneder etter hans død.

”You matter because you are you, and you matter until the last moment of your life. We will do all we can, not only to help you die peacefully, but also to live until you die” “Dame Cicely Saunders” Grunnlegger av palliativ omsorg Du avslutter med to tankevekkende bilder 1. sagt av palliativ omsorg grunnleggere.

”Alle vi har gitt vår rolle, og det er bare sammen for at vi kan skape gode helsetjenester for vår helse og et godt og trygt forhold knyttet til pårørende” Wilhelmina Hoffman Den siste bilde: Et sitat av Wilhelmina Hoffman