Kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv - hvorfor og hvordan? Kristina Jullum Hagen, 4. juni 2013

Agenda  Kjønnsdelt arbeidsmarked – hva er trendene? Stabilitet og endring  Hvorfor velger gutter og jenter så forskjellig? Noen teoretiske innspill Erfaringer fra salen  Hvorfor trenger vi kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv?  Hvilke virkemidler anbefaler NHO? 2

Arbeidsmarkedet er delt inn i gutteyrker… 3

20. sept. 2012Global Future4

…og jenteyrker 5

20. sept. 2012Global Future6

Hva er trendene? Har det norske arbeidsmarkedet blitt mindre kjønnssegregert de siste tjue årene? SINTEF 2012: "Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet " "…finner stor grad av stabilitet i de kjønnssegregerte strukturer i det norske arbeidsmarkedet” (sammendrag)” ”…har ikke funnet entydige endringer” Skiller mellom horisontal og vertikal segregering 7

Hva er trendene, forts. Kjønnsdelte utdanningsvalg  Bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon: Under 10 prosent jenter  Helse og sosial, og design og håndverk: ca. 90 prosent jenter – men: langt flere jenter tar høy utdanning, og velger jus, medisin og øk/adm. Kjønnsdelt arbeidsmarked  Offentlig sektor: Ca. 70 prosent kvinner  Privat sektor: Ca. 35 prosent kvinner - sterkere segregering siste 20 år Vanlige kvinneyrker: Førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere, bioingeniører, rengjøringspersonale, frisører og sekretærer. Vanlige mannsyrker: Håndverkere, bygge- og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører 8

Likestillingsutvalget (NOU 2012:15) 9  Hovedbekymring: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet  Mer enn elever av elever i videregående opplæring går på studieretninger som er svært kjønnsskjeve.  På store fagutdanninger som helse og sosial og teknikk og industriell produksjon er nærmest alle elevene av samme kjønn.  Totalt er det om lag studenter av studenter i høyere utdanning som går på studieretninger som er sterkt kjønnsskjeve per

Hvorfor er dette viktig?  NHOs utgangspunkt: Vi må bruke alle de menneskelige ressursene i samfunnet best mulig for å opprettholde norske bedrifters vekst og konkurransekraft  Høy kjønnssegregering gir et mer rigid og mindre fleksibelt arbeidsmarked enn det som hadde vært ønskelig  Kjønnssegregering er et hinder for en god matching av arbeidstilbud og arbeidskraftbehov  Kjønnssegregering begrenser enkeltindividers frihet 10

Hvorfor velger jenter og gutter så forskjellig? Tilbudsforklaringer -Kvinner og menn har ulike interesser og livsprosjekter -Kvinner velger jobber hvor det er mulig å kombinere karriere med familie og fritid, for eksempel yrker hvor deltid er en mulighet og hvor "straffen" for fravær fra jobb er mindre -”Tesen om offentlig sektors tiltrekning” Etterspørselsforklaringer -Kjønnsroller, stereotypier og forventninger Andre forklaringer -Mangel på rollemodeller -Rammebetingelser i familiesituasjonen 11

Hvilken betydning har karriereveilederen?  Har kunnskap om næringslivet  Næringsliv i skolen-samarbeidet  Vet hva som er etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet  Kan presentere alternativer utenfor de ”opplagte”  Kan løfte frem positive rollemodeller  Eksempel: Agder  Annet? 12

Politiske forslag på utdanningsfeltet "Et program for frie utdanningsvalg" (NOU 2012:15) 1.Pedagogikk for likestilling 2.Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler 3.Likestillingsstipend 4.Kjønnspoeng i høyere utdanning 13

Nærmere om forslagene 1.Pedagogikk for likestilling  Kompetansehevingstiltak i barnehagene  Opprette likestillingsteam i hvert fylke  Arbeide særlig for å øke andelen menn i barnehagene  Styrking av likestillingsperspektivet i rådgivning og faget Utdanningsvalg  Mentorordninger i vgs. for sterkt kjønnssegregerte fag. 2.Ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler  "Det etableres en faglig uavhengig komité for å styrke arbeidet med likestilling i førskole- og lærerutdanning og i læremidler." 3.Likestillingsstipend  Stipendet dekker om lag 30 prosent av Lånekassens rammer for lån til de aktuelle typene utdanning  Kriterier: Både kjønn og etnisitet 4.Kjønnspoeng i høyere utdanning  "…en mer systematisk og målrettet bruk av ordningen med kjønnspoeng" 14

Spørsmål og diskusjon 15