Pedagogiske retninger i vår tid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Visible Learning av John Hattie
Advertisements

Anton Punsvik, kapellan, Sortland
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Intern presentasjon for medlemmer
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
Pedagogisk analyse.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
- roller og forventinger
KRL Av Karina Schjølberg
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Sosiologi i barnehagen
Veiledet lesing Mørkved skole
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Lek og begynneropplæring
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Ulike pedagogiske retninger
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Impulsuka 2013 Kristiansand
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
12 Reflekterende lesing.
Definere og velge hovedmål og delmål
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
100 lure ord å lære.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Velkommen til et nytt skoleår!
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Historiske forløpere Frenologien Frenologien ”Animalsk magnetisme” (Mesmer) ”Animalsk magnetisme” (Mesmer) Tidlige pedagogisk-psykologiske kontorer (for.
Humanismen Liv M. Lassen Referanser Kirschenbaum, H., Henderson, V. (eds.) (1990), “ Carl Rogers, Dialoges”, London: Constable, p Schibbye,
PEL-eksamen Glu 5-10.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Barnehagepolitisk offensiv MÅL Fra sentralstyrets vedtak: «Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten.
Rektors rolle i Den kulturelle skolesekken Mosjøen 4. juni 2008.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Humanismen Liv M. Lassen 2005.
Humanismen Liv M. Lassen 2005.
Utskrift av presentasjonen:

Pedagogiske retninger i vår tid Curriculum-bevegelsen Buber og dialogpedagogikk Humanistisk psykologi Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Curriculum-bevegelsen Mål å effektivisere hele skolearbeidet Skape en vitenskapelig sammenheng mellom læringsmål, innhold, metode, mediebruk og vurdering Målformuleringen tillagt stor vekt konkret og helst i atferdstermer Nedbrytning i delmål Analyserbare mål Kriterier og framgangsmåten ved valg av stoff kunne variere stort Nyttehensynet stod sterkt (jf.Spencer og Bobbit) Påvirket av scientific management teorien Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 R. W. Tyler og mål-middel modellen: Fire fundamentale spørsmål må besvares i læreplanutvikling og undervisning (Tyler-rasjonalen): 1. hvilke utdanningsmål bør skolen søke nå? 2. Hvilke læringserfaringer bør leges til rette for at disse måla kan nås? 3. Hvordan kan disse læringserfaringene organiseres mest mulig effektiv 4. hvordan kan vi vurdere om disse måla blir nådd? Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Velge ut mål 1. studium av eleven 2. studium av tidas samfunnsliv 3. anbefalinger fra fagspesialister Informasjonen skulle gjennomgå filosofiske og psykologiske vurderinger Barne- sentrert Bygge på vitenskapelig grunnlag Fag- sentrert Samfunns- sentrert Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Benjamin Bloom Taksonomi som pedagogisk prinsipp, Systematisk progresjon Kognitive mål i et taksonomisk hierarki Viten, forståelse, Anvendelse, Analyse, Syntese og vurdering Affektive mål: Ulik grad av internalisering av normer og holdninger Være oppmerksom på normer Reagere på normer Akseptere normer Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Jerome S. Bruner Ledet viktig konferanse i Wood Hole Viktig å få orden i begrepsverden Lære struktur og kjernebegrep Begynne tidlig, spiralprinsippet Fremme lysten til å undersøke tingene Learning by discovery Bygge på et faglig fundament Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Vurdering Kritikk fra ulikt hold Eleven ble til objekt Følelsene kom ikke fram Effektivt maktinstrument i hendene på maktapparatet Positivt Progresjon i opplæringa Gjennomtenkte, målretta opplegg Lære å forske Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Finn tankene igjen Undervisningsteknologi og dataopplegg L97:mål på ulike nivå, betydningen å tenke vitenskapelig, oppdagende læring, progresjon Blooms kognitive taksonomier er still going strong Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Martin Buber 1878-1965 Møte/dialog-pedagogikk Jeg-du filosofiens opphavsmann Hovudtanker: Den som bestemmer lovmessige sammen-henger individet går inn i, har makt Relasjonen jeg-du, prinsippielt likeverdige objektiv lovmessighet byttes ut med dialogisk forhold likeverdige du jeg ulikt forhold, har makt det det = individet som objekt Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Dialogisk forhold individet får eksistens ved du-et; alt virkelig liv er møte (fellesskap) jeg-du relasjonen er ikke kausal-mekanistisk betinget mellom likeverdige personer oppdragelse Erkjenne forskjellen mellom jeg-du og eg-det forholdet bipolar relasjon: oppdrageren sin vilje til å tjene den annen for hans skyld Oppdragelse til selvstendighet ledelse gjennom faglig autoritet og ikke ved å være autoritær. Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Avviste både individualismen og kollektivismen individualismen: seg selv nok kollektivismen: ser bare samfunnet, glemmer mennesket Sentral i amerikansk filosofi i 1960-70åra. sosial ansvarskjensle (jf.Dewey) Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Positivt Dialogen i sentrum Autoritet uten å være autoritær Får fram at som mennesker er vi like tilførte dypere forståelse spenning frihet og norm rasjonalitet og irrasjonalitet sekulære og det religiøse kritikk Fraseprega bruk av å se eleven som subjekt Overfladisk dialog Kan bli påhekta at elevene alltid skal være subjekt Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Humanistisk-psykologiskpsykologi: Pedagogikk med terapeutisk sikte Retningen blomstret i 1960- og 70-åra i USA, fram til 1980 i Norge Den humanistisk psykologiske retningen ble fremmet av folk innen klinisk psykologi, sosialarbeid og rådgiving ulike navn: humanistisk, eksistensialistisk eller fenomenologisk psykologi A. Combs, A.Maslow og C.Rogers er kjente representanter Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Rogers barn ønsker å lære, må få frihet til det læringa må være relevant til elevenes egne behov og hensikter læring uten tvang selvinitiert læring: lære å lære, hel-person læring lære i en verden i forandring Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 personsentrert utdanning Rogers lite opptatt av undervisningsmetoder pensumsplanlegging, utvikling av lærerekspertise og bruk av teknologi har liten plass anbefalte likevel to undervisningsstrategier: sørge for at elevene har resurser tilgjengelige bruke elever til veiledere eleven har større ansvar for læringa læreren: gjør læringa lettere, veileder og står som modell og viser følelser tillit og empati Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Involveringspedagogikk fikk gjennomslag i Norge MOLIS-prosjektet rundt 1980 Klasseledelsestenking Positivt Fokus på andre sider enn bare det rasjonelle Får fram at elever også er aktører Lærer ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon Minker avstanden mellom lærer og elev Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80

Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80 Negativt Mye føleri, farlig lek med folks indre Kritisert for skjult manipulering Det faglige kom i bakgrunnen Harald Høie Pedagogiske retninger 1950-80