IT i Kunnskapsledelse for BIs Bachelor i IT-ledelse Her legges inn notater Renny Bakke Amundsen Del II - September 2005

Del II IT-støttet Kunnskapsledelse - Konsekvenser & Kunnskapsstøttesystemer Kap. 4 og 5 RennyBA@online.no

IT kan understøtte Kunnskapsledelse Samle Systematisere Strukturere Lagre Kombinere Distribuere og Presentere Informasjon! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Krav til Kunnskapsledelse Samvirke mellom informasjon og kunnskap Informasjon blir til kunnskap når den kombineres med erfaring, interpretasjon og refleksjon. Kunnskap blir til informasjon når den kodifiseres i en eksplisitt representasjon -> Noen ganger eksisterer kunnskap før informasjon og andre ganger vise versa. ): KS må kunne håndtere samvirke mellom informasjon og kunnskap ): KS må både gi mening til informasjon for kunnskapsarbeid og tolke kunnskap over i informasjon IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Fra data til visdom via handling IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Verdi og kompleksitet IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Nytte og læring IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Samvirke mellom taus og eksplisitt kunnskap Avhengighet og påvirkning Et minimum av felles kunnskap kreves for å utveksle kunnskap -> Kunnskapsoverlapp -> Jo større kunnskapsrom, jo mindre sammenheng (kontekst) er nødvendig for kunnskapsformidling ): KS må støtte og utvikle felles kunnskapsrom IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Taus kunnskap Den som først introduserte begrepet taus kunnskap , var den engelske naturvitenskapsmannen, Michael Polanyi (1966). I boka Den tause dimensjonen - en introduksjon til taus kunnskap, hevder han at vi vet mer enn det vi kan uttale eller si med ord. Begrepet består av to ledd. Det tause, i betydningen det u-utalte, det usagte og begrepet kunnskap. Polayni mener at det fins to former for kunnskap. Den teoretiske og intellektuelle formen, og en praktisk handlende form for kunnskap. Han inkluderer begge former i sitt bruk av kunnskapsbegrepet og sier at den praktiske formen for kunnskap må tilegnes gjennom praksis selv. Det å raskt kunne se og bedømme helheten i en situasjon, kjenne den igjen og reagere direkte, nesten instinktivt, er en form for taus kunnskap. En ser deler av noe og kan umiddelbart kjenne igjen helheten. Vår evne til å gjenkjenne personen hvis vi ser deler av ansiktet er et eksempel på dette. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Vekstmodellen for IT-støttet KL Ambisjonsnivå for IT-støttet Kunnskapsledelse IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Fase I - Sluttbrukerverktøy IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Fase II - Info om hvem vet hva? IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Fase III - Informasjon om hva de vet! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Fase IV - Informasjon om hva de tenker! Kunstig intelligens eller Artificial Intelligence Neurale nettverk Ekspertsystemer Case-basert resonering IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Strategi i Kunnskapsledelse Lagerstrategi: Store databaser og datavarehus Flytstrategier: Informasjonsnettverk Samarbeidsstrategier: Elektronisk post, gruppevare etc. Vekststrategier: Ekspertsystemer, nevrale nettverk og virtuell virkelighet etc. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Kobling i SEKI-prosessen * Sosialisering -> dele kunnskap gjennom felles erfaring med andre * Eksternalisering -> fra taus til eksplisitt kunnskap ved metaforer, modeller og analogi * Kopling – eksplisitt med mer kompleks og syst., K. -> Støttes av KS-systemer, eks: en økonomirapport * Internalisering -> Eksplisitt koblet kunnskap blir delt til taus kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Kunnskapsoverføring * Serieoverføring -> Samme oppgave repeteres i grupper * Næroverføring -> Ny gruppe gjør samme oppgave etter overføring av eksplisitt kunnskap fra forrige gruppe * Fjernoverføring -> Ny gruppe gjør samme oppgave etter overføring av taus kunnskap fra forrige gruppe * Strategisk overføring -> Overføring av kompleks og sammensatt kunnskap ): Medarbeideres stimuleres til å dele kritisk og strategisk kunnskap * Ekspertoverføring -> Overføring av eksplisitt kunnskap om en oppgaven som sjeldent utføres ): Eksperter får lett tilgang til hverandre gjennom Kunnskapsnettverk ?? Egnethet for Kunnskapssystemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Knytt kunnskap til nyttig bruk! Ikke frikoble innformasjon og kunnskap fra kunnskapsbruk KF-prosjektet må ikke bli et mål i seg selv! -> Når datavarehuset blir en teknisk utfordring -> Når diskusjoner går på datastruktur og datakataloger IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen IT i KL er K-teknologi Muliggjør økt personlig ytelse Muliggjør økt ytelse innen organisasjonen Muliggjør økt ytelse mellom organisasjoner IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

ITs rolle i Kunnskapsledelse Muliggjør nye arbeidsformer og mer effektiv kunnskapsforvaltning! IT kan være drivkraft i en omstilling! Vellykket bruk av IT kan øke bedriftens konkurransekraft! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen KS-kriterier Innholds-sensitive -> Forstå kunnskapsbehovet Bruker-sensitive ->KS relevant til kunnskapsnivå? Fleksible -> Tilpasset emne, strukturer & media Heuristiske -> Ta lærdom av bruken & brukeren Foreslående -> Tilby ny & relevant kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Hvordan kan IT støtte KL? IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Sjekkliste for design av KS-systemer Dimensjon 1 Systemutvikling Dimensjon 2 Systemtilpasning Dimensjon 3 Systemtiltrekning Feilfri programvare Dokumentasjon Flyttbarhet Moduler og arkitektur Utviklingskostnader Vedlikeholdskost Svartider Robusthet Brukervennlighet Brukeraksept Enkel bruk Oppfattes nyttig Brukertilfredshet Tilpasset arbeidsoppgavene Tilpasset arbeidssituasjon Tilpasset kompetansenivå Bruk gir personlig nytte Bruk i tråd med mål Unngå missbruk av informasjon Bruk gir status Bruk gir fordeler Kan beherskes Gir muligheter Tjener brukeren IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Systemnivå Kunnskapsstøttesystemer for strategiske beslutninger Understøtter kunnskapsarbeid Tradisjonelle IS for transaksjoner og daglig drift IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Oppgave Sluttbruker-verktøy Hvem vet hva? Hva de vet! Hva de tenker! Distribuere Tekstbehandling Kontorsirkulær WEB-publisering Kalender Presentasjoner Samme Dele Gruppevare Intranett Nettverk ePost Fange & Forstå Database Datavarehus Skape Kunstig Intelligens Ekspertsystemer Abstrakt logikk Generiske algoritmer Intelligente agenter IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Dele Kunnskap Distribuere Kunnskap Systemer for samarbeid: Intranett Gruppevare Databaser Registre Syst. for kontorautomatisering: Tekstbehandling, Regneark Presentasjonsgrafikk Elektronisk post/kallender Syst. for å bruke K: Ekspertsystemer Nevrale nettverk Søkeagenter Cacebasert Arbeidsstasjoner: DAK/DAP Virtuell virkelighet Simulering Språksystemer Fange og forstå Kunnskap Skape Kunnskap IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Hvorfor IT i KL? Bedret profitt og inntekter (67%) Holde på talenter og ekspertise (54%) Bedre kunde -service og -tilfredshet (52%) Sikre markedsandeler mot nye konkurrenter (44%) Raskere *time to market* (39%) Penetrere nye markeder (39%) Redusere kostnader (38%) Utvikle nye produkter og tjenester (35%) IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Rangering - KS-systemer Infrastruktur for KF (61%) Intelligente systemer for kunnskapsøk (39%) Datavarehus (21%) Dokumenthåndtering (17%) Virksomhetsportaler (16%) Gruppevare (13%) Mailprogrammer (11%) Intelligente agenter for kunnskapsøk ( 9%) Arbeidsflytsystemer ( 8%) E-læring ( 7%) IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

IT-systemer som støtter KL Microsoft Office og Exchange Lotus notes og Domino Internett, Intranett og Ekstranett DocuLine Annotate IFS Autonomy Knowledger - osv. etc, mm, o.fl. IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen ITs begrensede rolle Teknologi kan bare ta vare på informasjon – ikke kunnskap! Ved manglende kultur for kunnskaps-deling og premiering av kunnskaps-arbeideren for distribusjon av kunnskap – Da hjelper det lite å skuffe på med IT-støtte IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

IT-tilbud i Kunnskapsprosesser Kunnskapsutvikling ->Gruppevare & Nettverk Kunnskapslagring ->Datalagre glemmer aldri! Kunnskapstransformering ->Kanaler & Agenter Kunnskapsapplikasjoner –>Guiding og Rutiner IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen KS-leverandører Casmir Active Intranet Assistum Autonomy Hyperwave Computeraid Thinkmap Chorechange Wordmap Convera Hummingbird Smartlogic Factiva Insight og mange, mange flere? Det var 32 leverandører representer på et KM-seminar i London i 2003! Se for øvrig Kap. 5 s 109 – 111! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Del II - Renny Bakke Amundsen Men! Husk! NB! Et initiativ for effektiv og systematisk KS må aldri starte med valg av leverandør eller system! IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Eksempler på KS-systemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Eksempler på KS-systemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Eksempler på KS-systemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen

Eksempler på KS-systemer IT i Kunnskapsledelse Del II - Renny Bakke Amundsen