Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 5 The Foreign Exchange Market

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-2 Det internasjonale valutamarkedet • Valutamarkedene (FOREX market) er markedet hvor følgende transaksjoner blir utført og sentrale størrelser bestemt – Pengene i et land veksles (byttes) i pengene til et annet land – Valutakursen blir bestemt – Transaksjoner i valuta blir fysisk gjennomført • En valuta transaksjon er en avtale mellom en kjøper og en selger som innebærer bytte av et gitt beløp av en valuta mot en annen, og på hvilke vilkår (kurs)

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-3 Det internasjonale valutamarkedet • Vi skal se på 6 viktige sider ved valutamarkedet: – Geografi – De tre viktigste funksjoner markedet dekker – Aktørene i markedet – Daglig omsetning – Typer av transaksjoner som spot, termin og swaps (byttehandel) – Hvordan valutakurser uttrykkes og endringer måles

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-4 Valutamarkedets geografi • Geografisk dekker valutamarkedet hele kloden og det handles valuta et eller annet sted døgnet rundt • Omsetningen starter om morgenen i Sydney og Tokyo • Deretter åpner markedet lenger vest i Hong Kong og Singapore • Deretter åpner Europa og markedet stenger på vestkysten i USA.

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-5 Measuring FOREX Market Activity: Average Electronic Conversations Per Hour Greenwich Mean Time Tokyo opens Asia closing 10 AM In Tokyo Afternoon in America London closing 6 pm In NY Americas open Europe opening Lunch In Tokyo Valutamarkedets geografi

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-6 Hvilke funksjoner dekker markedet? • Valutamarkedet utfører følgende: – Overfører kjøpekraft mellom land. •Dette er nødvendig pga. at internasjonal handel and kapital transaksjoner som regel involverer aktører som bor i ulike land og som bruker ulike valutaer – Skaffer finansiering for internasjonal handel: •Varer i transit må finansieres – Minimerer eksponering mot valutarisiko •I valutamarkedene omsettes instrumenter som bedrifter bruker for å redusere risiko eller overføre risikoen til andre som er bedre rustet til å bære den

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-7 Aktører i markedet • Valutamarkedet kan i prinsippet deles i to, nemlig interbank markedet og kunde- eller klientmarkedet • Fem sentrale aktører opererer i disse markedene – Banker og andre valutahandlere – Individer eller bedrifter som gjennomfører kommersielle eller investeringstransaksjoner – Spekulanter og arbitrasjører – Sentralbanker – Valutameglere

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-8 Banker og andre valutahandlere • Disse aktørene tjener penger på å kjøpe valuta for en bid eller kjøpskurs og selger til en offer (ask) eller salgs • Konkurranse mellom selgerne gjør at avviket mellom kjøpskurs og salgskurs blir små og at markedet fungerer effektivt • Banker opererer ofte som såkalte market makers, det vil si at man kjøper eller selger valuta for egen regning og risiko

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-9 Spekulanter og arbitrasjører • Spekulanter og arbitrasjører forsøker å tjene penger på å handle i markedet. Man opererer på egne vegne og utfører ikke nødvendigvis transaksjoner på vegne av kunder • Spekulanter forsøker å tjene penger på endringer i valutakurser • Arbitrasjører prøver å tjene penger på å utnytte prisforskjeller mellom markeder

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-10 Valutameglere • Meglere formidler kontakt mellom kjøpere og selgere og deltar ikke selv direkte i valutahandel – inntekten kommer fra kommisjon • Meglerne har kontakt med gjerne hundrevis av valutahandlere verden over

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-11 Transaksjoner i interbankmarkedet • Transaksjoner gjennomføres som spot, termin (forward), eller swap transaksjoner – En swap (byttehandel) innebærer samtidig kjøp og salg av en valuta med to ulike leveringsdager, og transaksjonene gjennomføres med samme motpart – En vanlig transaksjon er spot against forward (spot mot termin), hvor en aktør kjøper en valuta i spotmarkedet og samtidig selger like mye tilbake i terminmarkedet – Siden denne transaksjonen skjer på samme tid og med samme motpart, er det ingen valutarisiko

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-12 Valutamarkedets størrelse • The Bank for International Settlements (BIS) har anslått at daglig global omsetning i tradisjonelle FOREX markeder var US$3.2 trillion i April 2007 – Spot transaksjoner $1,005 milliarder/dag – Terminkontrakter $363 milliarder/dag – Swap transaksjoner $1,714 milliarder/dag

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-13 Exhibit 5.2 Global Foreign Exchange Market Turnover, (daily averages in April, billions of U.S. dollars)

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-14 Markedets størrelse • The United Kingdom (London) og United States (New York) har den andel på ca. 50% av markedet • London alene har 34.1% av daglig omsetning • Sveits har vokst de senere år og er nå 3. størst med andel på 6.1%

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-15 Exhibit 5.3 Top 10 Geographic Trading Centers in the Foreign Exchange Market, (daily averages in April, billions of U.S. dollars)

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-16 Exhibit 5.4 Foreign Exchange Market Turnover by Currency Pair (Daily averages in April)

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-17 Valutaterminologi • En valutakurs er prisen på et annet lands valuta. To systemer brukes i praksis: – Direkte notering, valutakurs er pris på en enhet fremmed valuta, for eksempel at 1 € koster ca 8 kroner – Indirekte notering, hvor mye fremmed valuta får man kjøpt for en enhet av sin egen? For 1 kr får man 1/8 = € – Nesten alle land bruker direkte notering, med to viktige unntak • Hvis myndighetene forsøker å holde kursen fast, snakker vi om et fastkursregime • Hvis markedet får bestemme kursen fritt, er kursene fleksible eller flytende

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-18 Valutaterminologi • Depresiering er fall i valutaverdi i et flytende kursregime, appresiering er økt verdi • En soft valuta er en valuta som markedet forventer vil bli svekke (mindre verdt), mens en hard valuta forventes å bli mer verdt • Eurodollar er US $ innskudd i bank utenfor USA, Euroyen er yen innskudd i bank utenfor Japan, Eurokroner er kroneinnskudd i bank utenfor Norge, etc. – Eurovalutene har ofte flytende rente – LIBOR; London Interbank Offered Rate, som er lånerente bankene mellom

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-19 Valutaterminologi • Spotkursen er kursen som brukes ved kjøp og salg av valuta for øyeblikkelig levering – Eksempel: ¥114/$ indikerer at det koster 114 yen for å kjøpe en US dollar for øyeblikkelig levering • Terminkursen er prisen på fremmed valuta for levering en bestemt dato i fremtiden, for eksempel 3, 6, 9 eller 12 mnd – Anta at 90-dagers terminkurs på japanske yen er ¥112/$ – Ingen betaling skjer i dag, men når kontrakten gjøres opp om 90 dager vil det koste 112 yen for å kjøpe en U.S. dollar – Ved å inngå en terminkontrakt kan man låse inn denne kursen

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-20 Valutaterminologi • Terminpremie eller rabatt (diskonto) er den prosentvise forskjellen mellom spotkursen og terminkursen: • (F – S)/S · 360/n · 100 • Hvis > 0, selges den fremmede valutaen med terminpremie, hvis < 0 selges den fremmede valutaen med terminrabatt • Her har vi at (112 – 114)/114 · 360/90 · 100 = % det vil si at dollar selges med terminrabatt

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-21 Kjøp og salgskurser

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-22 Exhibit 5.5 Spot and Forward Quotations for the Euro and Japanese Yen

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-23 Valutaterminologi • Terminavvik – Kursene vi har sett hittil betegnes ofte som outright quotes, det vil si at vi ser den faktiske kursen – Terminkurser uttrykkes av og til som avvik fra spot ut fra points – Et point er siste siffer i en oppgitt kurs og ofte lik for de fleste valutaene

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-24 Japanese yen¥110.73/$ Mexican pesoMXP /$ Valutaterminologi • Krysskurser – I praksis kan det være lite omsetning av enkelte valutapar, og da kan det være mulig å finne valutakursen ved å gå via en 3. valuta som begge de andre handles aktivt mot – En meksikansk importør trenger yen for å betale for innkjøp i Tokyo. Både pesos (MXP) og yen (¥) noteres mot dollar: •Anta at følgende gjelder:

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-25 ¥ /MXP MXP /$ /$ dollar pesos/USMexican dollar yen/US Japanese  ¥ Valutaterminologi • Krysskurser – Den meksikanske importøren kan kjøpe en US dollar for pesos og med den dollaren kjøpe ¥ til kurs110.73; og krysskursen blir:

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-26 Citibank $1.2223/€ Barclays Bank$1.8410/£ Dresdner Bank€1.5100/£ Valutaterminologi • Intermarked arbitrasje – Krysskurser kan brukes for å undersøke muligheten for intermarked arbitrasje (triangulær arbitrasje): – Anta at vi har følgende kurser:

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-27 £ £ € € / $1.2223/ $1.8410/  Valutaterminologi • Intermarked arbitrasje – Krysskursen mellom Citibank og Barclays er: – Denne krysskursen er ikke den samme som Dresdners notering på €1.5100/£ – Det er derfor mulig å tjene risikofri profitt

Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.5-28 Exhibit 5.8A Triangular Arbitrage

Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.6-29 Endring i valutakurser • Endring i en valutakurs uttrykkes som regel slik: – Δ% = (sluttkurs – startkurs)/startkurs – Hvis > 0, har den utenlandske valutaen appresiert (verdien er økt) – Hvis < 0, har den utenlandske valutaen depresiert (falt i verdi).