Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5 Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5. mai Kristiansand Kari Henriksen

Vi bruker mest – men er vi best? 207 195 72 mrd mer 135 Hvorfor er det viktig at vi brukerpengene riktig? Var vi mer kvalitetsbevisste før – og styrte vi etter neo annet enn penger?

Diabetes type 2 – forløp og kostnader I dag Psykiske lidelser, rus, KOLS, overvekt Framtid Kostnader I dag er de fleste resurssene i reparasjonsfasen, lite i forebyggingsfasen. DETTE DREIER SEG FØRST OG FREMST OM Å GI DE SOM HAR ”POTENSIALE” FOR SYKDOM OG DE SOM ER SYKE, ET BEDRE LIV. DET HANDLER IKKE OM Å BLI BEST PÅ TVANGSINNLEGGELSER, DET HANDLER OM Å UNNGÅ DEM. Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

helse Kommune reform Riktig behandling Riktig sted Riktig tid

Flere og bedre legetjenester Fastleger Offentlig legearbeid: Legevakt Sykehjem Helsestasjon Skolehelsetjeneste Tverrfaglig arbeid Lindrende behandling Fengsel Asylsøkere Forskning, undervisning, veiledning I TILLEGG SKAL VI HAR MER MOBILITET I TJENSTENE. I KRISTIANSAND OMDISPONERTE DE EN SENGEPOST MED 6 DØGNPLASSER, FRIGJORDE 36 ÅRSVERK. IKKE ALLTID RETT, MEN SLIKE VURDERINGER MÅ GJØRES. HVA ER FAGLIGE ARGUMENTER? SYDLIGE LAND OG USA – STATUS Å ARBEIDE FRIVILLIG PÅ FRITIDA, I TILLEGG TIL JOBBEN – HER STATUS Å TJENE MEST PENGER OGSÅ PÅ FRITIDEN.

Bedre folkehelse – god forebygging Opptrappingsplan for folkehelse Lærings- og mestringssentra Lavterskeltilbud Helsefaglig veiledning Ernæring / kosthold Fysisk aktivitet

Tverrfaglige team Psykisk helse Rus Diabetes KOLS Rehabilitering / habilitering Demens Lindrende behandling

ACT-team - tverrfaglig, oppsøkende Aktivt oppsøkende der folk er Psykisk syke og rusmiddelavhengige langvarig oppfølging Spleiselag kommuner og DPS sparer sykehus – bedre hjelp Pilotprosjekt i Moss og omegn 50 mill kr til ACT-team og samhandlingsmodeller i 2009 ACT-team ACT-team fanger opp alvorlig psykisk syke mennesker, ofte også med store rusproblemer - også de som det vanlige apparatet ikke når - langvarig oppfølging - Spleiselag mellom kommuner og DPS - Aktivt oppsøkende: hjemme, på arbeidsplassen, i parken – der hvor folk er ACT= Oppsøkende, tverrfaglige team Internasjonal forskning: ACT-team kan redusere sykehuskostnader og øke effekten av behandlingen. Inspirerende pilotprosjekt i Moss med fire omliggende kommuner 50 mill for å stimulere til flere ACT-team og andre forpliktende samhandlingsmodeller i 2009

Før, istedenfor, etter – sykehus Lokalmedisinsk senter Faglig ”skammel” i kommunen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Kommunesamarbeid – Midt-Telemark 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 16 200 innbyggere Telemark Kilde: Wikipedia

Organisering av helsetjenester Landsfunksjoner Folkehelse Legetjenester ”Før, istedenfor, etter” sykehus Lavterskeltilbud Tverrfaglige team Læring og mestring Ambulante team Regionfunksjoner Lokalsykehus Hjemmesykepleie Heldøgns omsorg Sykehjem (Sosiale tjenester) Basiskommune Kommunesamarbeid Sykehus

Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted

Utfordring 1: De nye brukerne er blitt mange og har andre behov Utviklingshemming Psykiske og sosiale problemer Langvarig sykdom og funksjonshemming Krever andre boformer og andre faggrupper Tjenestemottakere under 67 år er fordoblet på 10 år 13

Nivå og ressurser – psykisk helse 2007 FRAMTIDA? 14,7 mrd Spesialisttjenesten ? I 2007 ble det brukt 14,7 mrd kroner på psykiske helsetjenester i spesialisthelsetjenesten og ca 5,8 mrd kroner i kommunene. Kan en økning av midler til kommunene gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgninger til RHF-sektoren bidra til nødvendig omstilling? 5,8mrd Kommunehelsetjenesten

Omstillingsutfordringer for de psykiske helsetjenester etter 2008 85% personellressurser -> døgnavd. Ny struktur ”oppå” gammel struktur Tjenestetilbud og -tilgjengelighet: -> regionale og lokale variasjoner Samhandling om pasientforløp -Driften av døgnavdelinger utgjør 85 prosent (SAMDATA 2006) av personellresursene i tjenestene for voksne. Det antas å ha vesentlig effekt i forhold til kvalitet og tilgjengelighet om en større andel av disse ressursene ble benyttet til mer utadrettet og poliklinisk behandlingsaktivitet ved de distriktspsykiatriske sentre, ACT-team eller i kommunale lavterskeltilbudene (Helsestasjon, skolehelsetjeneste, psykologer, fastlege, PP- tjenesten etc). -Vi ser tendens til at helseforetakene bygger opp nye strukturer ved siden av de gamle. Desentraliseringen som så langt er gjennomført fremstår mer som et supplement til tradisjonell organisering og infrastruktur på tjenestene snarere enn som erstatning av disse. Den varslede omstilling av tjenestene, slik dette er tydeliggjort i St.melding 25 ”Åpenhet og helhet” som grunnlag for Opptrappingsplanen for psykisk helse, er således bare delvis oppnådd. I flere helseforetak er det fremdeles sentrale sykehusavdelinger som dominerer tjenestetilbudet til tross for at det fra sentralt hold har vært et prioritert område å desentralisere psykisk helsevern. -Det trengs en vesentlig bedre vertikal og horisontal samhandling der brukerens behov står i sentrum. Hvis vi kan klare å samordne kompetansen og engasjementet rundt den enkelte bruker bedre, vil vi stå bedre rustet til å oppnå den helhet og sammenheng i pasientforløp som har vært etterspurt gjennom opptrappingsplanen. Dette er en sentral problemstilling i det pågående arbeidet med helsereformen. Departementet vurderer nå hva slags juridiske og økonomiske systemer som kan understøtte mest mulig hensiktsmessige pasientforløp, med utgangspunkt i at pasientens individuelle behandlings- og oppfølgingsbehov bør legges til grunn for kostnadsstyring og plassering av behandlings-/oppfølgingsansvar. Reformforslaget skal presenteres i egen stortingsmelding i 2009.

”Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene ”Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunnet, organisasjoner og virksomheter” St.meld lagt fram i september og følges opp i statsbudsjettet. St.meld er resultat av en bred prosess med mange innspill fra sektoren også får denne regjeringen kom til makten. Ønske om bred politisk oppslutning. 16

OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 60 mrd kr 50/50 fordeling på Hjemmetjenester og omsorgsboliger Sykehjem Nøkkeltall: 170.000 hj.tj.mottakere 40.000 sykehjemsbeboere 1/4 under 67 år 1/2 over 80 år 117.000 årsverk Den kommunale helse- og sosialtjenesten – andel netto driftsutgifter 2004. Kilde: Statistisk Sentralbyrå 17

Utfordring 3-5: Omsorgstjenestens mangler Knapphet på omsorgsytere – frivillige og profesjonelle Medisinsk oppfølging og samhandling – lokalt og fra spesielisthelsetjeneste Aktiv omsorg. Dagliglivets aktiviteter og opplevelser. Psykososiale forhold. 18

Fremtidig styring og overvåking Tilbakemeldinger fra brukerne Nasjonale indikatorer (Hdir) Styringsparametere på HF/RHF-nivå Styringsparametre (HOD) -Måling av resultater er viktig for å kunne følge med i tjenesteutviklingen og kvaliteten på tilbudet til brukerne. Dette er også avgjørende for å kunne styre tjenestefeltet i ønsket retning. Samtidig er psykisk helsefeltet langt vanskeligere å måle – og dermed også styre – enn somatikken. De styringsmål vi har brukt frem til i dag gir i liten grad informasjon om kvalitet i tilbudet. -Dette krever at vi utvikler bedre styringsindikatorer både på tjenestenivå, RHF-nivå og nasjonalt. Helsedirektoratet har nylig lansert totalt 44 indikatorer (indikator = sett av data som sier noe om status/utvikling på et gitt område) som har til formål å dekke hele dette komplekse bildet. Disse er organisert i følgende hovedkategorier: Helsestatus Risiko- og påvirkningsfaktorer Forebygging Virkningsfulle tjenester Brukerinvolvering Samordning og kontinuitet Ressursutnyttelse Tilgjengelighet Kapasitet og organisering HOD har i oppdragsdokument til RHFene formulert oppfølgingstiltak som er ment å tydeliggjøre omstillingskravet overfor spesialisthelsetjenesten, for eksempel årsverkfordeling mellom sykehus og DPS, antall barn og unge som får hjelp av ambulante tjenester og andel ikke-planlagte re-innleggelser i akuttavdelinger. Brukererfaringer. Prinsippet om tilbakeføring av kunnskap fra brukere og pårørende er forankret i lovverket og i styringssignalene til tjenestene. Til forskjell fra målstyring i somatisk sektor krever den videre systemomstillingen på psykisk helsefeltet en aktiv tilbakeføring av bruker- og pårørendekunnskap til tjenesteapparatet. Både styringsparametre og –indikatorer må innreflektere dette, for å kunne fungere etter intensjonen.