Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet
Advertisements

Epilepsi ved alvorlig/dyp psykisk utviklingshemming
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Utviklingshemmede hos fastlegen
Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
Sykdommer i brystet.
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Norsk Epilepsiforbund
Harald Munkvold Høsten 2006
Demens hos personer med utviklingshemming
Mestring og forebygging av depresjon
HELSE OG LIVSSTIL.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Psykiske utfordringer ved MS
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom Mitt liv, mine valg Lærings- og mestringskurs for mennesker med progressiv muskelsykdom.
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Rastløse bein – en folkesykdom
Reflekser og epilepsi.
Informasjon om Cisplatin (2 dager)
Hjerneslag -epidemiologi
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Mestring og forebygging av depresjon
”Drypp” – et forvarsel Over halvparten av personer som får slag opplever et ”forvarsel” kort tid i forveien. Det kan komme timer til dager før et større.
FØRSTEHJELP VED BRANNSKADE
Astma og KOLS Akutt forverring
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Informasjon om Paclitaxel
Pituitær apopleksi.
Reflekser og Epilepsi ! Hva er en refleks? Eksempler på reflekser.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Fest, rus og lite søvn eller en tid for å skape gode minner ?
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Rusmisbruk og helseskader
Insekticider - toksikologi
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Hjerterehabilitering
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Svelgproblemer hos personer med Huntington sykdom
Fest og foredrag for hjertehelse
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Navn på foredragsholdere Lokalforeningens navn telefonnummer E-post
Informasjon og budskap i NEF. Hvordan presentere epilepsi? Epilepsi er en svært ”vid” diagnose – Samlebetegnelse for en rekke forskjellige årsaker – Alle.
Hjerneslag i Norge i dag
Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Epilepsi hos barnehage-og skolebarn
Nevropsykiatri Andres Magnusson.
Sykdommer knyttet til livsstil
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Opptre behersket og forsøke
Anfallsklassifikasjon
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
For noen er følelsen av å være annerledes vanskelig å leve med
Kap. 2 - Tekst Vi skal gå gjennom hovedtrekkene i hvordan anfall klassifiseres. Det vil gjøre det lettere for deg å gjøre gode observasjoner. innhold innhold.
Helsesøstertilbud på skolen Diabetes Epilepsi
Kapittel 1 Helse og sykdom
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Utskrift av presentasjonen:

Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet Epilepsiforeningen i …

Epilepsi?

Hva er et epileptisk anfall? Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen - Knyttet til hjernens elektriske signaler

Hva er epilepsi? Resultat av at funksjonsforstyrrelsen er tilbakevendende. Betyr rett og slett tilbakevendende anfall

Kan man ha anfall uten å ha epilepsi? Akutte symptomatiske anfall Ca 8 % av befolkningen får ett enkeltstående anfall i løpet av livet Vanlig i forbindelse med: Hodetraumer Infeksjoner Svangerskapsforgiftning/graviditet Feber

Kan man ha en aktiv epilepsi uten å ha anfall? Subklinisk aktivitet Konsekvenser: Manglende oppmerksomhet Tretthet Atferdsproblemer CSWS Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn Kan gi innlæringskonsekvenser

Hvor mange har epilepsi? Ca 1 % av befolkningen Omtrent 45 000 personer i Norge Den vanligste nevrologiske sykdommen

Hva er årsaken til epilepsi? Uten kjent årsak hos 50 - 60% Skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi Genetiske faktorer kan ha betydning = Epilepsi er en samlebetegnelse ikke én sykdom

Prognose - 70 % blir anfallsfrie - 25 % oppnår ikke anfallskontroll - 5 % har et økt pleie- og tilsynsbehov på grunn av sin epilepsi

Anfallenes to hovedtyper Fokale anfall Generaliserte anfall Starter over hele hjernen samtidig Starter i ett bestemt område i hjernen

Fokale anfall Anfallenes utforming og lengde avhenger av hvor det epileptiske fokus sitter Hyppigst forekommende (Kan generaliseres)

Fokale anfall Med Bevart Bevissthet Forstyrrelser innenfor et begrenset område Eks: Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser Kortvarige = sjeldent førstehjelpsbehov

Fokale anfall Med Redusert Bevissthet Tendens til automatismer - eks.: gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, lager lyder. Utallige ulike varianter finnes = personen har behov for å bli ivaretatt

Førstehjelp ved Fokale Anfall Ta tiden Beskytt personen fysisk og sosialt Ikke hold fast Ring 113 ved anfall over 20 min varighet = Gjør så lite som nødvendig

Generaliserte anfall

Absencer Bevissthet svekket Varighet fra 1 til 30 sekunder Uten forvarsel og ofte hyppige «usynlig anfall som kan gi store konsekvenser for hva man får med seg»

Myoklone anfall Bevart bevissthet Kortvarige rykk oftest i armer, skuldre eller bein Hyppigst etter oppvåkning Ofte i serier

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca 10- 20 sekunder KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte leppe-/tungebitt, urinavgang Personen kan være utslitt og uvel etter anfallet

Førstehjelp ved GTK - krampeanfall

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

Merk deg: 98 - 99 % av alle anfall stopper av seg selv Serieanfall: Flere påfølgende anfall med oppvåkning mellom anfallene – ta tiden på nytt for hvert anfall

Status Epilepticus Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene Livstruende tilstand Krever sykehusinnleggelse Status epilepticus kan oppstå ved alle anfallsformer, men er farligst i forbindelse med generaliserte anfall

HVA KAN FREMKALLE ANFALL? Individuelt Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys (5 %) - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Andre sykdomstilstander

Merk Epilepsi opptrer svært INVIDUELT NEF anbefaler årlig kontroll hos nevrolog Anfallskalender kan bidra til å forstå epilepsien Vær oppmerksom på medisiners virkning og bivirkninger

ET GODT LIV MED EPILEPSI Kunnskap og mestring gir bedre livskvalitet enn fokus på begrensninger Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav (1%) De psykososiale problemene er oftest den største utfordringen for mennesker med epilepsi – ikke anfallene i seg selv