Arbeidsseminar, Litteraturhuset 26. sept. 2012 Et (kultur)sensitivt barnevern utfordringer og muligheter for praksisfeltet Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Arbeidsseminar, Litteraturhuset 26. sept. 2012

Innvandring og barnevern Overrepresentasjon av innvandrere i barnevernstatistikken – både mht hjelpetiltak og omsorgsovertakelser Hvordan kan vi forstå og forklare? Hva er myter og hva er fakta? I hvilken grad er barnevernet rustet til å møte utfordringer i en mer mangfoldig befolkningsgruppe?

Perspektiver Reguleringer FNs barnekonvensjon Politisk Juridisk Psykologisk Sosialfaglig Barnefaglig Reguleringer FNs barnekonvensjon Lov om barneverntjenester Utlendingsloven Barneloven Opplæringsloven Helse- og omsorgsloven

Disposisjon Myter, forestillinger og fakta Likeverdige tjenester Fire prosjekteksempler - Barn i asylmottak - Enslige mindreårige flyktninger - Minoritetsungdom med rulleblad - Jenteprosjektet på Saupstad Et (kultur)sensitivt barnevern

Bildene i hodet Forestillinger Fordommer Fakta Frykt Forståelser Forklaringer Mellom faktiske og forestilte forskjeller (Rogstad 2000)

Innvandrerbefolkningen På landsbasis: 670.000 Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år 219 ulike nasjonaliteter Om lag 160.000 under 20 år Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn Om lag 110.000 er etterkommere Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet Familiegjenforening øker kvinneandelen Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

Likeverdige offentlige tjenester Tjenestene skal være like gode for alle brukere Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere Det skal være resultatlikhet for alle brukere www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

Omfang av barneverntiltak Av 1 426 300 barn og unge i alderen 0-22 år var 11 % innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre I 2009 mottok 46 487 barn/unge tiltak fra barnevernet (3,3 %) Uten innvandrerbakgrunn: 2,9 % Innvandrerbarn: 6,7 % Norskfødte med innvandrerforeldre: 5,1 % Grunnlag for tiltak: 2/3 samlekategori (forholdene i hjemmet, særlige behov, annet grunnlag) Kilde: SSB 2011

Grunnlag for tiltak Fysisk mishandling 0,4 3,5 1,9 Uten Innvandrer- Norskfødte m/ innv.bakgr. barn Innv.foreldre Fysisk mishandling 0,4 3,5 1,9 Foreldre m/psyk. Lidelse 3,7 5,3 5,9 Manglende omsorgsevne 5,1 6,5 6,0 Foreldres rusmisbruk 3,6 0,9 1,4 Vold i hjemmet 0,5 4,0 4,2 Barnets atferd 3,6 7,0 3,8 Forholdene i hjemmet 14,0 30,9 28,5 (særlige behov) Kilde: SSB 2011

Type tiltak Barnehage 11,5 19,8 23,2 Støttekontakt 2,3 8,2 5,4 Uten Innvandrer- Norskfødte m/ innv.bakgr. barn Innv.foreldre Barnehage 11,5 19,8 23,2 Støttekontakt 2,3 8,2 5,4 SFO 14,4 29,5 31,2 Fritidsaktiviteter 2,8 13,5 6,2 Økonomisk hjelp 6,2 21,6 9,6 Bolig/hybel/oppfølging 1,0 9,7 1,0 Råd og veiledning 8,5 18,6 18,4 Kilde: SSB 2011

Overrepresentert i barnevernet, men.. Overrepresentasjonen er størst blant førstegenerasjon med minoritetsbakgrunn Gjelder særlig i aldersgruppa 13-17 år Tiltak overfor enslige mindreårige er inkludert i statistikken Færre barneverntiltak blant etterkommere Bildet er med andre ord sammensatt.

Forklaringsfaktorer Kulturelle og minoritetsrelaterte faktorer Kulturelle misforståelser Etnosentriske holdninger Informasjonsproblemer Levekårsfaktorer Flere fattige Mindre sosial kapital Flyktningspesifikke faktorer Posttraumatisk stress Enslige mindreårige

Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

Å vente på svar Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er vanskelig å gå på skole på grunn av dette. Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye. Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999

Splittet familie Jeg kom fra et land i krig. Det viktigste for meg var å komme til et sted der det er trygt, der jeg kan sove og få mat. Jeg tenker at det er her jeg bor, sånn er det bare. For framtida, etter mottaket, drømmer jeg om at barna får sine søsken hit. De er åtte – mellom seks og elleve år gamle. Faren deres (som var min bror) er død, mor bor sammen med de seks andre ungene, min mor, mannen min og min datter på ti år. Jeg måtte la henne være igjen hos min mor, for jeg er den eneste datteren mor har. Derfor måtte datteren min bli igjen og jeg tok med meg barna til min bror… Jeg har hatt vondt i hodet hele tiden siden jeg kom. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk svar på søknaden. Somalisk kvinne på asylmottak. Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel” (Lauritsen og Berg 1999)

Flyktningtilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet

”Jeg glemmer å være trist” Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi, foreldreveiledning Målsettinger Gladere, sunnere, tryggere barn Foreldre med styrket foreldrekompetanse Avbrekk i hverdagen Vitamininnsprøyting Økt mestringsopplevelse Bedre forutsetninger for å takle motgang Generell styrking av deres psykiske helse Et sted å få ”ventilert” Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006

Jenteprosjektet på Saupstad Samarbeidsprosjekt mellom barnevern, helse, skole Målgruppe – minoritetsjenter og tvangsekteskap Oppsøkende arbeid Informasjon, dialog, tillitsbygging

Utfordringer Språkproblemer (og lite bruk av tolk) Informasjonsproblemer Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosial nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer Uavklart migrasjonsstatus Samhandlingsproblemer Ansatte snakker om kulturforskjeller Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer Minoritetsungdom opplever diskriminering

Omsorgsevne og foreldrekompetanse - under nye samfunnsbetingelser Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på - referanserammer - rollemodeller - praktiske støtte Det handler om å - Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres - Om å forstå de norske kodene - Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse Kontinuitet og forandring

Enslige mindreårige – en sammensatt gruppe de kommer fra ulike land tilhører ulike folkegrupper, kulturer og tradisjoner de snakker forskjellige språk de har ulik sosioøkonomisk bakgrunn de har forskjellig skolebakgrunn noen er oppvokst i storbyer, andre har vokst opp i små landsbyer Kort sagt dreier dette seg om unge gutter og jenter med ulik bakgrunn og ulike behov. Det de har til felles er at de er kommet til Norge uten foreldre og at de mangler nære voksen-personer som kan gi daglig omsorg, veiledning og beskyttelse. De er i et fremmed land med fremmed språk, kultur, tradisjoner, mat og så videre. Mange kommer som flyktninger fra samfunn med væpnet konflikt eller annen organisert vold. Mange har traumatiske erfaringer og alle har opplevd sorg og savn.

Sentrale tema Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt med foreldre og hjemland

Erfaringer fra to bofellesskap Hva legger ungdommene vekt på? oppleve trygghet få norskopplæring og forståelse for det norske samfunnet nærhet til viktige ressurspersoner skole og leksestøtte der de bor hjelp med integrasjon lære toleranse og respekt av hverandre

Forutsetninger for god omsorg Tilknytning Sosial integrasjon Mulighet for å gi omsorg Bekreftelse på egenverdi Følelse av å ha en pålitelig allianse Å ha noen å få råd og veiledning hos

”En stein i elva” Tiltaket ble begrunnet med: 2002: Trondheim kommune beslutter å sette i verk strakstiltak for 10 navngitte minoritetsungdommer med asosial atferd. Tiltaket ble begrunnet med: Barnevernfaglige argumenter Kriminalitetsforebyggende argumenter Innvandringsrelaterte argumenter

Kvalifiseringsprosjekt – med mye mer Overordnet mål – opplæring og sysselsetting Men – målrettet kvalifiseringsarbeid forutsetter at andre avgjørende forhold er på plass. Mange av Ungdommene hadde: En uavklart bosituasjon Rusproblemer Relasjonsproblemer Måtte starte der guttene var ….

Hva er problemet? Integreringsutfordringer Konflikter Skulk og drop out Dårlige skoleprestasjoner Samhandlingsproblemer mv Hvor stort er omfanget og hvem er involvert? Handler det om ”dem”, eller handler det om forholdet mellom ”oss” og dem? Ensidig fokus på kulturforklaringer hindrer dialog Kommunikasjonsutfordringer og mistillit framstår som hovedutfordringer

Faglige tilnærminger Forandring er mulig Prosjektet har hentet inspirasjon fra ulike sosialfaglige tilnærminger – og har valgt å jobbe eklektisk. Utfordringene har bestemt arbeidsformen – ikke omvendt. Samtidig hviler prosjektet på noen grunnholdninger: Forandring er mulig Forandring kan ikke skapes utenfra – det må starte med personen selv Myndiggjøring (empowerment)

Sentrale stikkord Tillit Anerkjennelse Bekreftelse Respekt Omsorg Mye av arbeidet i prosjektet har gått ut på å hjelpe ungdommene med å utvikle et følelsesregister. Det er lettere å integrere folk som greier å forholde seg adekvat til det som skjer rundt dem. (Miljøarbeider)

Hva virker? Ressurstenking Å jobbe ”tett på” Fokus på det som virker Empowerment Skape mestringsopplevelser ”STAYERS” Å jobbe ”tett på” Relasjonsarbeid Brobygging Helhetstenking Tverrfaglighet Utvikling av rollemodeller Kompetansebygging

Barndom i eksil

Barnevern i et minoritetsperspektiv Det må bygges opp en tillit mellom barnevernet og minoritetsfamiliene. Slik det er i dag lærer de med en gang de kommer til Norge at de må passe seg for barnevernet, og det blir grunnholdningen mange har. Barnevernet må bli en tjeneste som folk ønsker å oppsøke når de trenger hjelp. (Ansatt i BLD) Dette handler mye om holdninger, om synet på viktigheten av kompetanseheving. Uansett hvor mye vi i barnevernet har å gjøre, må vi hele tiden jobbe for å øke vår kunnskap. På feltet innvandrere/minoriteter har vi store hull og mye å lære. Derfor var det viktig å prioritere dette, Det betyr selvfølgelig at dette vil gå ut over andre oppgaver, men det er en kostnad vi må ta. I et lengre perspektiv er det nødvendig. (Deltaker fra Skien kommune) Fra rapporten Barnevern i et minoritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttet flerkulturelt barnevern (Thorshaug, Svendsen og Berg 2010)

Et (kultur)sensitivt barnevern Møt barn og foreldre som individer Vær bevisst på mangfoldet i befolkningen Bekjemp stereotypier og ”tatt-for-gitt-heter” Informasjonsformidling er en gjensidig prosess Vi må tørre å utfordre – samtidig som vi må bidra til dialog Gode rollemodeller kan bidra til brobygging Tillit, anerkjennelse og tilhørighet – nøkkelbegreper Vær åpen for ny innsikt, men samtidig: Stol på egen faglighet Et kultursensitivt barnevern er i bunn og grunn ikke noe annet enn et sensitivt barnevern

Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no