Innvandring, funksjonshemming, menneskeverd

Presentasjon om: "Innvandring, funksjonshemming, menneskeverd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innvandring, funksjonshemming, menneskeverd
Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning/ Institutt for sosialt arbeid, NTNU

2 Bakgrunn og disposisjon
Lite kunnskap om innvandring og funksjonshemming Mange forestillinger og myter – både om likheter og forskjeller Presentasjon basert på forskning siste tiår i norske kommuner og asylmottak Sentrale tema Hvem er innvandrerne? Forekomst av funksjonshemming Generelle og spesielle utfordringer Språk og kommunikasjon Kultur og struktur

3 Innvandrerbefolkningen i Norge
På landsbasis: Antallet innvandrere mer enn tidoblet på 40 år 221 ulike nasjonaliteter Om lag under 20 år Om lag har flyktningbakgrunn Om lag er etterkommere Familieinnvandring – største innvandringskategori Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 Flyktninginnvandringen har gått i bølger. Økning fra slutten av 1980-tallet

4

5 En sammensatt gruppe Migrasjonshistorie Botid i Norge
Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn Familiesituasjon Alder Utdanningsbakgrunn Helse Med mye mer…

6

7 Innvandring og funksjonshemming
Lite kunnskap Det observerbare – det vanskelig observerbare Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker Overrapportering? Underrapportering Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

8 Hvem har vi snakket med? Minoritetsforeldre med barn som har nedsatt funksjonsevne Tjenesteapparatet Helsestasjon Habiliteringstjeneste Barnehage og skole NAV Sentrale myndigheter Funksjonshemmedes organisasjoner Innvandrerorganisasjoner

9 Hva har vi snakket om? Sykdomsforståelse Behandlingsformer
Læringspotensial Forventninger til hjelpeapparatet Erfaringer med hjelpeapparatet Overgangen barnehage – skole Nettverk Deltakelse i interesseorganisasjoner for funksjonshemmede

10 Hovedinntrykk De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn Det handler mer om «våre» forestillinger om dem enn om «deres» annerledeshet Familiene forteller om: Mangel på informasjon Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage – skole

11 Spesielle utfordringer
Språkproblemer (og lite bruk av tolk) Informasjonsproblemer Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem Mangel på sosiale nettverk og rollemodeller Flyktningrelaterte problemer Uavklart migrasjonsstatus

12 Samhandlingsproblemer
Ansatte snakker om kulturforskjeller Foreldre opplever mistillit kommunikasjonsproblemer diskriminering

13 Vi ser i tillegg Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger Stor usikkerhet blant fagpersoner om Hva er hva? Hvilke rettigheter har de? Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk? Flyktningrelaterte utfordringer

14 Deltakelse i interesseorganisasjoner
Lav organisasjonsdeltakelse Organisasjonene har lite tilrettelagt informasjon til innvandrerforeldre Mangel på informasjon om foreningene i innvandrermiljøene Positive erfaringer fra dem som er medlemmer Fint å møte andre i samme situasjon Får informasjon om rettigheter og muligheter Gir mulighet til å bidra interessepolitisk

15 Foreldreerfaringer (1)
Vi har fått alt for lite informasjon og har selv måttet finne ut av ting. Det meste har vært på norsk og lite har vært skriftlig. Vi har heller ikke fått tilstrekkelige norskkunnskaper fordi vår datter har krevd alt for mye av oss. Vi ble invitert til en gruppe for foreldre til funksjonshemmede barn, men der var alle fra forskjellige land, så vi takket nei. Vi tenkte at da får vi heller ikke lære oss norsk.

16 Foreldreerfaringer (2)
Mange er ensomme. Jeg følte meg lenge ensom. Det var liksom bare meg og mitt barn, Selv om deg så foreldre med barn i rullestol, betød det ingenting. Jeg ønsket å være i en gruppe, møte andre som hadde opplevd det samme.

17 Foreldreerfaringer (3)
Det er fint å treffe andre foreldre og utveksle erfaringer. Vi er med på årsmøtet og sosiale aktiviteter. Vi har 4-5 slike aktiviteter hvert år, og det er gjerne overnattingstur i løpet av året. Der er det sosiale aktiviteter og faglig innhold. Vi har blitt tatt veldig godt imot i foreningen. Der er alle i samme situasjon, så da blir det ikke noen forskjell.

18

19 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige
Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne (EUs mottaksdirektiv)

20 Asylbarn Store mørketall Lite kompetanse blant ansatte
Foreldre er redde for å be om hjelp Mange kommuner vegrer seg mot å iverksette tiltak Asylbarn blir nok en gang tapere

21 Likeverdige offentlige tjenester
Tjenestene skal være like gode for alle brukere Det skal være like god tilgang til tjenestene for alle brukere Det skal være resultatlikhet for alle brukere

22 Publikasjoner Torunn Fladstad og Berit Berg (2008): Gi meg en sjanse. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Sylvia Söderström, Anna Kittelsaa og Berit Berg (2011): Snakker vi om det samme? Minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn i møte med hjelpeapparatet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Anna Kittelsaa og Berit Berg (2012): Dobbelt sårbarn. Funksjonshemmete barn og unge i asylmottak. Berit Berg (red.)(2012): Innvandring og funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget Anna Kittelsaa og Berit Berg (2014): Innvandreres deltakelse i organisasjoner for funksjonshemmede. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning Bokkapitler av Berit Berg og Anna Kittelsaa i følgende antologier: Oppvekst med funksjonshemming (Tøssebro og Wendelborg (red.) 2014) Childhood and Disability in the Nordic Countries (Traustadottir, Ytterhuse, Egilsen & Berg, 2015)

23 Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering