Utfordringer ved Utenlandsstasjonering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Ta livet og øyeblikket tilbake
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Mestring og forebygging av depresjon
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Hva er Smart™.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid
Mestring og forebygging av depresjon
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Mestring og forebygging av depresjon
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Et økende problem i skolen?
Rolighetsmoen barnehage
Teambygging og fasilitering
Mangfold og fellesskap
Friskere for LIVET! Hyggelig atmosfære Individuell samtale
Forventninger til oss som skole:
NKIs erfaring med Læringspartnere
Å leve med ADHD i familien
Jeg heter Yasmin Meralli Jeg er invitert hit på grunn av mine erfaringer som Konsernsjef for mangfold og likestilling i et av Canadas største finanskonsern,
Mestring og forebygging av depresjon
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Lederstil og Motivasjon.
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
 En modig leder  Mangel på kvalifisert arbeidskraft  Noen så mitt potensial  Noen tok seg tid for å forklare  Noen ble av og til irritert på grunn.
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
HIS august 2003: Telefonen ringer på kontoret til en på vår prioriterte kontaktliste Jaa Er det forsker NN? Ja God dag mitt navn er Ola Barkved, jeg arbeider.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
BARNAS BARNEVERN 2020.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Å mestre livet med en alvorlig sykdom Seminar om myelomatose 5. oktober 2015 v/ Karianne Enger Psykologspesialist v/ St. Olavs Hospital.
Livsmot og mestring i folkehøgskolen Hvordan kan folkehøgskolen i bidra til livsmot og mestring for alle elevene?
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Invitasjon til Helt sjef!
- Ta kontakt med kursledere:
Leve lykkelig alle dager til ende…
HVA HAR VI GJORT I AUGUST?
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS OKTOBER 2016
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Skole- hjem samarbeid.
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Hvordan kan minoritetsorganisasjoner bidra til bedre skole-foreldre samarbeid? v/Whyn Lam, sosialantropolog og styreleder MiR Generelle utfordringer i.
FORBEREDELSE: Behandlingsteamet må snakke sammen:
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Invitasjon til Helt sjef!
Yngre personer med demens
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer ved Utenlandsstasjonering Ved Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen

Mål for dagen Om KPS og ressurser Om å flyttet, og jobbe i utlandet Muligheter og utfordringer Spesifikke utfordringer dere står ovenfor Både spesifikt og generelt, familie, barn et.c ”Såkalte” gode tilltak og god mestring

KPS Kontor for Psykiatri og Stressmestring Fagkontor i Forsvarets Sanitet Ledelse i Oslo Kontorsjef oblt / psykiater Jon Reichelt 5 regionale stressmestringsteam Sessvollmoen, Bardufoss, Værnes, Bergen, Stavanger 1 militærmedisinsk poliklinikk, NMP ( Oslo ) KPS gir gjennomgående oppfølging For tjenestegjørende i utland m/familie gjelder dette tilbud både før deployering, underveis og etter hjemkomst

Ressurser Overordnet ansvar AFA PE personell skal ivaretas fra KPS`s side av SMTØ/ Sessvollmoen Major / Mil.psyk. Jostein Kusslid tlf 47 48 89 52 / 917 04 755 jkusslid@mil.no SMTØ Sessvollmoen tlf 63 92 69 55 Prest, (Europa) NOSU Kolleger / nettverk forøvrig

Muligheter Mange forventninger…. Karrieremessig høydepunkt ? Ledsagers ”fri år”, hvor romsligere økonomi tillater nye valg Barnas muligheter for internasjonal læring og utvikling Et sosialt og aktivt liv i spennende omgivelser 3 – 4 år vurderes vanligvis å være en riktig utestasjoneringsperiode, - arbeidsmessig så vel familiært En stor berikelse med personlig og karrieremessig vekst

Drømmen kan blekne.. Den enkelte, familien og arbeidsgiver må være godt forberedt Det praktiske kan tilrettelegges i stor grad Personlighet, tidligere erfaringer, familiebånd, kollegaer – kan ikke i like stor grad ”tilpasses” Applewhite fant tidlig på 90 tallet at ” vanskelige familieforhold og en lite fleksibel arbeidsorganisasjon” slet mest på ved utestasjonering. Dette stemmer også med våre erfaringer.

Utfordringer under utenlandstjeneste Omstillings-utfordringer, både for den enkelte og familien. Mer om det etterpå Kultur og språk Nye jobbkrav, behov for å bevise at man duger, for å komme i posisjon, bli tatt med, samtidig som familie skal prioriteres. Dobbelt-deployering Familien sitter igjen i Tyskland ? Deployering til Afghanistan / Afrika Da er det andre utfordringer man møter Hektet av i fht de hjemme, forsvaret, lite informasjon om hva som skjer, utlysninger av runder et.c Savn etter familie / venner / nettverk hjemme. Mange nasjoner samlet – kan innebære både kultur- og kommunikasjons-utfordringer Samhold, arbeidsmiljø, krav/lite fleksibilitet hos arbeidsgiver

Typiske eksempler på belastningsreaksjoner under utenlandstjeneste Omstillingsvansker / belastning kan gi plager som: Samlivsvansker Irritabilitet, krangling Surhet/taushet Isolasjon, tilbaketrekning Tretthet Glemsel og konsentrasjonsvansker Hode-/nakkesmerter Skjelett-/muskelplager Mageproblemer Nedsatt stemningsleie / depressive symptomer Søvnvansker Engstelse/uro/rastløshet Det er derfor gode grunner til å begrense / motvirke slike effekter !

Alle har en familie Mor og/eller far De fleste har også søsken, ektefelle / samboer og barn Enhver (stor)familie fungerer som et sosialt system, som må finne sin nye balanse når elementer flyttes Viktig at familieutfordringene tas på alvor

Ressursfamilier, men… ? Dere skal gjøre mange store endringer samtidig; reise fra familie, venner, kollegaer, huset, jobben, skolen….. Dette er forbigående savn og belastninger for store som for små Møteplasser må etableres på ny; Samlivet, familien og den sosiale gruppen I beste fall kilde til styrket forhold, i verste fall en familie i krise

Samlivsrelasjonen Hva er den bygget på Gjensidig respekt eller kamp Interessefellesskap eller distanse ( kløft ) Løses konflikter innad – konstruktivt ? Er kommunikasjonen god nok… Avklar og snakk om forventninger. Både dere som reiser ut som familie og dere som etterlater familie hjemme. Vær rause med hverandre, vær klar over at dere som familie kan være satt under press. Vil gamle vanskeligheter bli forstørret ?

Tilpasning.. Det kreves god evne til forandring og omstilling. Det er en forutsetning for at barna skal ha det bra, at foreldrene har det bra Barna må føle seg så trygge på foreldrene at de også kan sende ut faresignaler! Søsken etablerer ofte sterkere samhold – kompenserer for tap PREP-Kurs ? Sjekk med NOSU, anbefales på det varmeste.

Barnas utfordringer Barn vil ikke flytte Ny skolesituasjon Nye språk De reagerer ofte først – og sterkest Men omstiller seg også først Ny skolesituasjon Ofte krevende oppstart Nye språk Noe forsinket språkutvikling som flerkulturell For de fleste uproblematisk å være 2 – språklig oftere en berikelse for senere liv Nye venner Endrede omgangsformer Det de har med hjemmefra er ikke like gagnbart Knekke kodene

Barnas utfordringer.. 0-4 åringer har det godt ute Holder seg til hjemmet Utforsker de nære ting Kan være slitsomt for ledsager! 5-8 åringer har det godt ute Skolestart / tilpasning Nysgjerrige og åpne, etablerer lett kontakt 9-12 åringer Orienterer seg ut av hjemmet Søker kamerater, gjerne i interessefellesskap Savner gamle kamerater

Barnas utfordringer… Tenåringene Den mest utfordrende gruppen Avhengig av likesinnede Identifiserer seg mer utover – enn innover Krever større frihet Mindre mulighet for eksperimentering og selvstendighet?

Ledsagers utfordringer Sjelden mulighet for eget arbeid Etablere sosiale nettverk Ensomhet Barn krever mer Administrasjon av hus og hjem Ansvar og bekymring Egen identitet, tap av egen jobb, følelse av ” mindreverd ”, endrede familieroller… Dårlig samvittighet Manglende språkkunnskaper

En dag skal dere hjem igjen! Tap av sosial status Dårligere økonomi Fremmedfølelse i nærmiljø Mye har forandret seg Få er interessert i å høre mye om erfaringer og opplevelser under ute-stasjoneringen

Forberede hjemkomst underveis Barn: Aktiv kontakt med klassen Reisebrev ? Besøke hjemmeklassen ? ( Vet dere hva dere skal tilbake til?) Kontakt med venner Invitere på besøk / ferie Lese lokalavisen ? Hjelp barna til å opprettholde en lokal forankring

Forberede hjemkomst underveis Ledsager: Skal man fortsette i ”gammelt yrke / jobb”? Opprettholde kompetanse. Videreutdanning ? – kompetanseheving ? Kan ute-erfaringen brukes aktivt? Holde kontakt med arbeidsplass/fagmiljø Holde kontakt med sosialt miljø og nettverk

Forberede hjemkomst underveis Offiseren: Holde kontakt med hjemmeavdeling hvis naturlig; besøk når du er i hjemlandet Hold deg orientert om hva som skjer i avdeling, Forsvaret, runder et.c Vurdere bruk av ny kompetanse/erfaring Når og hvor Ny utestasjonering? Ny arbeidsgiver / jobb ?

Forebygging God planlegging og gode forberedelser. God planlegging og gode forberedelser kan forebygge veldig mye. Både i forhold til par-relasjon, barn og jobb. Dette både i forkant av deployering og underveis. Håndtering av personlig stress / belastning: Vit noe om hvordan du reagerer når du blir stresset Vær oppmerksom på egne behov, og hva den enkelte av dere trenger for å ivareta seg selv på en god måte Sosialt nettverk, venner, fortrolige. Egen-tid – rekreasjon - variasjon Let etter positive løsninger Alle kan gjøre feil, vær inkluderende, aksepter og støtt, si i fra til andre Prøv å ha en du kan snakke fortrolig med Der hvor dere er flere familier samlet har dere et ansvar for hverandre…

Lykke Til Jostein Kusslid Major/Psykolog KPS / SMTØ Forsvarets Sanitet Sessvollmoen