Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning NSFs utdanningskonferanse i Tromsø Lena Engfeldt Seniorrådgiver 1.03.2010

Bakgrunn - meldinger og utredninger De kortere profesjonsutdanninger i helsefagene må gjøres i stand til å styrke fagpersonenes forskningskompetanse og bygge solide forskningsmiljøer (samhandlingsreformen, side 126) Vi skal ha forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferssektorens yrker (Forskningsmeldingen, side 16) Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller, og utvikle helsetjenester av god kvalitet (Forskningsmeldingen, side 16)

Stjernø-utvalget – utfordringer for profesjonsutdanningene Små faglige miljøer med lav akademisk kompetanse og liten forskning Strever med forholdet til sine yrkesfelt Urbaniseringen og svingningene i ungdomskullene skaper økende konkurranse om studentene Master- og dr.gr. studier dyrt – hvem betaler? Fare for feilakademisering?

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – SAK Globalt marked Økt konkurranse om ressurser, forskertalenter og studenter Mange institusjoner og studiesteder vil ha problemer med rekrutteringen Demografisk og sosial utvikling setter mange små høyskoler og studiesteder under press

Aftenposten 29. desember 2009

Nordlandsutvalgets anbefalinger Videre vekst i verdiskapingen er avhengig av større tilgang på personer med høy utdanning Utvalgets flertall foreslår at høyskolene fusjoneres Helse- og sosialfagutdanningene er særlig viktige i årene fremover Desentraliserte tilbud Behov for fleksible tilbud for den voksne delen av befolkningen Styring og ledelse av helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bodø

Utdanningslinja Regjeringen vil blant annet: At institusjonene i større grad tilpasser undervisning og forskningstilknytning til læringsutbytte Stimulere til erfaringsutveksling av god undervisning mellom institusjonene Styrke NOKUTs rolle i utviklingen av kvalitet i utdanningene Utvikle veiledning i hvordan den brede definisjon av forskningsbasert undervisning skal brukes Stimulere til studentaktiv forskning

Eldrebølgen og behovet for helsearbeidere Mange anslag: SSB-fremskrivinger: behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk i 2030 Kommunal helse- og omsorgssektor: Øke med om lag 54 000 årsverk til 2030, og med 130 000 mot 2050

..men det blir også stadig flere unge

Ungdomsbølgen gir håp Utdanningsbølgen gir håp i møte med eldrebølgen Helseutdanningene er i støpeskjeen: Helsearbeideren må (re)defineres (HODs hovedansvar) Utdanningene må tilpasses (KDs hovedansvar) Virkemidlene må utformes (i samarbeid og samspill – NOKUT viktig)

Utdanningsbølgen 100.000 ønsket seg høyere utdanning i 2009 Økning på 10.000 Kan øke med 20.000 til 80.000 neste fire år Den viktigste utfordringen er å finne plass og øke kvaliteten + 80.000 + 20.000

I ungdomsbølgen ligger løsningen på eldrebølgen! Svaret på eldrebølgen/helseutfordringen ligger i ungdomsbølgen Samhandlingsreformen kan bare lykkes om vi lykkes med utdanningsbølgen: kapasitet og relevans ”Utdanningslinja” (St.mld.44) - Hindre frafall - Øke kapasiteten - Læring hele livet - Mer relevant utdanning

Samhandlingsreformen krever endringer av den faglige innretningen i utdanningene Fra reparasjon til forebygging Brukerorientering Tverrprofesjonell utdanning Svakt i dag (HiO) Sykepleiere utgjør 50% (3900 hvert år) - spesielt viktige

Folkehelsearbeidet i Norge = Resept for et sunnere Norge St. meld. nr Grunnutdanning - høgskolene utfordres til å gå gjennom sine fagplaner med henblikk på å styrke folkehelseperspektivet i grunnutdanningene Folkehelsearbeid bør i sterkere grad komme inn i fagplanene til flere utdanninger enn helsefagene

Hvordan utfordrer samhandlings-reformen universitet og høgskoler? Akademisk frihet og styringskultur Studieplasser/dimensjonering Grunn- og videreutdanning Volum der behovene er størst Profil på de vi utdanner Forskning Har vi kunnskapsgrunnlag der vi trenger det mest? Hvordan stimulere forskning på forskningssvake områder? Økonomi Vil vi få en utdanningssektor som reflekterer behovene på en god nok måte?

Studieplasser og bygg Revidert nasjonalbudsjett: 3000 nye studieplasser fra høsten 2009: 850 til helse 365 sykepleier 115 mastertilbud Statsbudsjett for 2010: Videreføre studieplasser Viktig framover: Fagskolenes plass Utdanningsbølgen stiller krav om nye bygg Bygg knyttet til helseutdanninger viktig

Nødvendig styrking av en rekke personellgrupper i kommunehelsetjenesten Sykepleiere Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere Fysioterapeuter Ergoterapeuter Fastleger Helsepedagoger Andre

Hvilke endringer er nødvendige? HOD må definere og beskrive yrkesutøveren  Vurdere hva som kan/skal gjøres ut fra denne beskrivelsen: Hvilke utdanninger Hvor mange – færre og bredere? Mulige virkemidler: Rammeplan Praksis Kvalifikasjonsrammeverket Studieplasser Bygg Ullevål sykehus

Kvalifikasjonsrammeverk Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vedtatt i mars 2009 Implementeres innen 2012 Klare krav til utbytte av utdanninger  

Rammeplaner helse- og sosialfag 19 utdanninger med rammeplaner 3-årige grunnutdanninger (8 stk) Videreutdanninger (11 stk) Noen har ikke: Tannhelse, velferd, rehabilitering Profesjonsutdanningene ved universitetene Endre rammeplaner og studieplaner Felles innholdsdel? Tverrfaglighet? Forebygging?

Bedre praksis NOKUT gjør viktig arbeid Ny forskrift Kvalitetsutvikling og veiledning Utredning fra UHR: finansiering og organisering av praksisstudier innen helse- og sosialfagutdanningene To faser: desember 2009/mars 2010 Viktig grunnlag for KD for oppfølging Sikre nok praksisplasser I kommunene? Bedre samarbeid? Behov for klarere å nedfelle i lovverket/regelverk  

Kvalitet i utdanningene Kvaliteten i undervisningen må hele tiden forbedres. Virkemidler: Sentre for fremragende undervisning Forslag fra ”Utdanningslinja” Råd for samarbeid UHRs kartlegging Pilot i lærerutdanning Fra ”Klima for forskning” Styrke praksisrettet forskning

Veien videre for sykepleierutdanningene Kvalitet i helsetjenesten avgjørende for vårt velferdssamfunn Høy internasjonal kvalitet og relevans God arbeidsdeling mellom lærestedene Stabile rammevilkår Styring og ledelse som sikrer god ressursbruk