1 Ny struktur i høyere utdanning? Studieveiledersamling UMB 18.10.07 Steinar Stjernø.

Presentasjon om: "1 Ny struktur i høyere utdanning? Studieveiledersamling UMB 18.10.07 Steinar Stjernø."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Ny struktur i høyere utdanning? Studieveiledersamling UMB 18.10.07 Steinar Stjernø

2 Utvalget for høyere utdanning 2 Rammefaktorer og utviklingstrekk  Kunnskap og forskning som produktivkraft  Internasjonal konkurranse og internasjonal utdanning  Konkurranse om arbeidskraft og talenter  Svingninger i ungdomskullene og de unges preferanser  Kontinuerlig akademisk drift jakt på u-status  Konkurranse = økende og sviktende kvalitet

3 Utvalget for høyere utdanning 3 Internasjonale tendenser:  Ønske om å koble forskningsinstitusjonene nærmere til økonomisk innovasjon  Konsentrasjon av forskning i større enheter  Utvikling av ”elite”-institusjoner  Større del av forskningsressursene fordeles gjennom EUs organer  Økende konkurranse fra private og kommersielle aktører

4 Utvalget for høyere utdanning 4 Fram til Mjøsreformen:  Høyskolene bachelorutdanninger  Universitetene hovedfags/masternivået  Universitetene doktorgradsnivået

5 Utvalget for høyere utdanning 5 Utviklingstendenser:  Begynnende konvergenstendenser: høyskolene akademiseres og universitetene yrkestilpasses  I 2008-2009 universitet i Tromsø og Bodø i tillegg til Stavanger og Agder  - og i 2013-2016 Telemark og Innlandet, så HiO  Skillet mellom universitetsfag og høyskolefag da definert borte – 3. generasjons profesjonsutdanninger både universitets- og høyskolefag

6 Utvalget for høyere utdanning 6 2020: Andel av studentene i ulike profesjonsutdanninger i universitet:  24 – 36 % av lærerstudentene  33 – 46 % av sykepleierstudentene  30 – 44 % av ingeniørstudentene  --------  35 – 47 % av de ”gamle” høyskolenes studenter vil være universitetsstudenter

7 Utvalget for høyere utdanning 7 I 2020  12 universiteter  Store forskjeller universitetene i mellom  Store forskjeller høyskolene i mellom  Ingen prinsippielle forskjeller mellom u og h (1 doktorgrad)

8 Utvalget for høyere utdanning 8 Hva gjør det?  En stadig større spredning av doktorgradsressursene  Et økende antall mastergrader basert på små miljøer  Mange små og svake konkurrerende vitenskapelige miljøer  Små miljøer – med mange unntak – mindre produktive og utviklingsdyktige?

9 Utvalget for høyere utdanning 9 Hammerfest Alta Kautokeino Tromsø Harstad Narvik Bodø Nesna Trondheim Stjørdal Levanger Steinkjer Namsos Molde Ålesund Volda Sandane Førde Sogndal Bergen Stord Haugesund Stavanger Kristiansand Grimstad Evenstad Rena Elverum Hamar Lillehammer Rauland Notodden Bø Porsgrunn Kongsberg Hønefoss Gjøvik Horten Oslo Lillestrøm Drammen Sarpsborg Halden Fredrikstad Ås

10 Utvalget for høyere utdanning 10 I dag i offentlig sektor  57 studiesteder med permanent lokalisert personale  29 statlige institusjoner med færre enn 5000 stud  41 studiesteder med færre enn 2000 studenter  19 studiesteder med færre enn 1000 studenter  Sykepleierutdanning 23 steder (5 private)  Lærerutdanning 18 steder  Ingeniør- og sosialarbeiderutdanning: 13 steder

11 Utvalget for høyere utdanning 11 Ekspansjon i mastergrader i høyskolene  Fra 2003 60 nye masterstudier i statlige høyskoler (i tillegg 9 i Agder før det ble univ)  Høyskolene i Gjøvik, Hedmark, Lillehammer 20 nye som ledd i universitetsambisjoner  Til sammen 100 mastergrader  Alle statlige høyskoler unntatt tre har master- grader i dag

12 Utvalget for høyere utdanning 12 Masterstudiene – små fagmiljøer  6 masterstudier uteksaminerte ingen studenter  31 uteksaminerte 1- 10 studenter  21 uteksaminerte 10 – 20 studenter  3 uteksaminerte 21 – 30 studenter  4 uteksaminerte over 30 studenter

13 Utvalget for høyere utdanning 13 Prosentvis vekst i antall 20-24 åringer Figuren er basert på ”midlere” verdier på forutsetninger: ”Den mest sannsynlig utviklingen”.

14 Utvalget for høyere utdanning 14 Vekst 20-24 år uten innvandring Figuren er basert på ingen netto innvandring – ellers er forutsetningene ”midlere”.

15 Utvalget for høyere utdanning 15 Altså:  Knutepunktstrategien feilslått – institusjonene utvikler ingen arbeidsdeling – tvert imot  Det trengs samarbeid om master- og doktorstudier  Videre utvikling av forskning må skje mer konsentrert  Det trengs styringsstruktur for å sikre kvalitet, helhet og prioriteringer

16 Utvalget for høyere utdanning 16 Utvalget drøfter bl.a.:  Kan utviklingen stoppes og etableres en ny arbeidsdeling mellom u og h?  Bør det være en formell differensiering mellom universitetene?  Bør Norge ha et toppuniversitet på internasjonalt høyt nivå?

17 Utvalget for høyere utdanning 17  Skjerpe kravene til doktorgrad og universitetsstatus?  Slippe universitetstittelen fri?  Svekke krav til å bli universitet: 1 doktorgrad og størrelse?  Fusjoner mellom høyskolene?  Nettverk mellom universitet og høyskoler?  Fusjoner mellom universitet og høyskoler?

18 Utvalget for høyere utdanning 18 I tilfelle, hva med Øst-Norge  UiO stort nok som det er  Nye institusjoner: Innlandet, Viken, og Vest-Viken?