Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi Samhandlingsreformen, helse og omsorgs- og folkehelseloven - Konsekvenser for fysioterapeuter Fagseminar for faggruppen i barne og ungdomsfysioterapi Kristiansand 23. mars 2011 Anne Kari Thomassen akt@fmaa.no

Blant verdens rikeste land Høy forventet levealder Samhandlingsreformen – Retningsreform Lovendringene – forutsetning for gjennomføringen Helse og omsorgsplanen – en politisk plan PARADOKSET Blant verdens rikeste land Høy forventet levealder Høy grad av opplevd lykke og livskvalitet – Alle aldersgrupper Verdens nest dyreste helsevesen Helge Nylenna

Bakgrunnen for «kursendringen» Økende gap mellom forventninger og tilbud Brudd og svikt i tjenestene Demografisk utvikling Sykdomsbildet endrer seg Konkurranse om personell og kompetanse 2000 dødsfall pr. år - 15000 tilfeller med varig invaliditet – 490 000 ekstra liggedøgn – 2 mrd kr. i ekstra kostnader. 50 % av skadene kunne vært forebygget. (Norsk pasientskadeerstatning)

Norge i 2030 Bruker vi sykehusene på samme måte som nå, må helsevesenet ansette annenhver ungdom – og fremskaffe 5000 nye sengeplasser Årsak – Fra 70 år og oppover brukes spesialisthelsetjenesten mye mer, og vi får flere eldre. Beregningene er basert på forbruk i sykehusene i 2008 Kilde: SINTEF teknologi og samfunn ved Stein Ø. Petersen og Asmund Myrbostad. Helge Nylenna – 2005 : 110 000 årsverk 2050 : 230 000 årsverk

Mer helsepersonell er ikke løsningen Norge gjør det dårligere når man ser på resultater i forhold til ressursinnsats. 16 plass på helseindeks korrigert for ressursbruk (Av OECD`s 29 land) Vi har generelt en høy ressursinnsats både målt som utgifter per innbygger, som andel av offentlig og privat forbruk, og som antall leger og sykepleiere per innbygger. Kilde: St. meld. nr. 9 (2008-2009) ” Perspektivmeldingen 2009”

Hva er utfordringene i Norge? Økende antall eldre - spesielt fra 2016. Demens Sosial ulikhet i helse Migrasjons helse Flere yngre funksjonshemmede Flere kronisk syke Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft Psykisk sykdom Depresjoner, demens Kilde: St. meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, ”Rett behandling - på rett sted - til rett tid”

03.04.201703.04.2017

Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Tallene gjelder alle over 20 år (i underkant av 3,6 mill mennesker) 320 000 har diabetes, fordelt slik: 160 000 (4,5%) har kjent diabetes 160 000 (4,5%) har ukjent diabetes I tillegg er det 320 000 (8-9% av alle over 20 år) som har høy risiko for å få diabetes type 2 på grunn av glukoseintoleranse. Altså er det 15-20 % av befolkningen over 20 år som har eller står i fare for å få diabetes type2. Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner | 8 8

Vi er ved et veivalg ! De økte utgiftene truer velferdsordningen Helseutfordringene er i stor grad livsstilsrelatert og trenger nye metoder Prioriteringsdebatt…..Hva er det offentliges oppgave ? Fra et sykevesen til et friskvesen

Hva gir helse – og hva er fysioterapeuters rolle i dette?

Eldre…. 3 viktige stikkord: ensomhet - inaktivitet - feilernæring Som gir: funksjonssvikt – fysisk og psykisk og sosialt - fallulykker - frac.colli.fem. - sykehjem…. - depresjon - demens - sykehjem….

Hva kan gjøres ? Oppsøkende legevirksomet? Helsestasjon fra fylte 70 år ? Fallforebyggende arbeid – hjemmebesøk? Etablere møteplasser – sosialt nettverk Funksjonstrening

Muskel og skjelett- og lettere psykiske lidelser Stor utgiftspost – 40 Muskel og skjelett- og lettere psykiske lidelser Stor utgiftspost – 40. mrd. i 2004. Forbruk av helsetjenester og utgifter fra NAV Kilde: «Plager flest, koster mest – muskel-skjelettlidelser i Norge”. Rapport fra Nasjonalt ryggnettverk. 2004» Vondt i ryggen Nakken Generelle «vondter»

Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft – skyldes i hovedsak inaktivitet, feilernæring og tobakksbruk… WHO – 80 % av hjerteinfarktene, 90 % av diabetes 2 og 30 % av kreftforekomsten kan forebygges ved bedre kost, mer mosjon og røykfrihet. Kilde: Innst.212 S (2009-2010) På forholdsvis kort tid har vår hverdag endret seg fra fysisk aktivitet i hjem, transport, hverdag og fritid til et samfunn hvor det stadig vil være lettere å ta de valgene hvor man er lite fysisk aktiv. fra fysisk aktiv arbeid til en stillesittende hverdag fra trapp til heis og rulleband fra å gå og sykle til å kjøre i bil og buss fra selvaktivisering til passivisering foran TV, dataspill, dvd etc.

Hva kan gjøres ? En pille for alt som er ille ? Sykemelding ? Hva er evidensen ? Fysisk aktivitet !! Røykeslutt !! DRIFT AV LOKALE FRISKVERNSSENTRALER

Sosial ulikhet i helse Unge uføre 18-49 år – 51 per 1000. Flest i Norge ! Flere sosialhjelpsmottakere for alle aldersgrupper, men spesielt for gruppen 18-24 år. Unge arbeidsledige - 18- 24 år Flere bosatte personer over 17 år med lav inntekt Dobbelt så mange i aldersgruppen 15-20 år som røyker – over 20 % Alkoholkonsum 5.2 liter - landsgjennomsnittet er på 4,5 liter Unge som har prøvd cannabis nesten på nivå med Oslo Kilde: Nøkkeltall for helsesektoren – Rapport 2000, Kommunehelseprofiler, Fafo rapport 2009-38 og Vedøy T.V og Skretting A, Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelse 1968-2008, SIRUS Rapport 5/2009

Migrasjonshelse Innvandrergrupper kommer dårlig ut på flere levekårsvariabler – Jfr Groruddalen ”Double burden diseases” Språkbarrierer Kulturforskjeller Brutte sosiale nettverk.... og hva gjøres ?

Hva kan gjøres i et forebyggende perspektiv? Tidlig innsats – koordinert oppfølging Gode vaner legges tidlig i livet… Barnehage og skole er viktige utjevnende arena som når så å si alle Kultur og fritidstilbud til alle – gratis ? Gjøres det ?

Viktige stikkord som brukes ifm med reformarbeidet. forebyggende helsetjenester, friskvern, egenmestring, gode pasientforløp, ny kommunerolle, koordinering, ny kompetanse, tidlig intervensjon, BEON, miljørettet folkehelsearbeid, sykevesen/helsevesen

Ny framtidig kommunerolle Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Kommunene skal se helse- og omsorgstjenestene i sammenheng med andre samfunnsområder; som skole, barnehage, arbeidsliv, næringsutvikling, arealplanlegging, kultur m.m. Kommunene skal arbeide mot å styrke den enkeltes mestringsevne og deltakelse i arbeidslivet Oppgavene må løses ut fra lokale forhold, tilgang på nødvendig kompetanse, tilrettelegging og lokal fag - og kompetansutvikling er viktig. Interkommunalt samarbeid er nødvendig. |

Riktig personell i kommunene ?? Hvilke kompetanse trengs i forhold til utfordringene ? FOREBYGGING Endringsfokusert rådgiving - Egenmestring FORLØPSTENKNING - Koordinering samarbeid Fysisk aktivitet – funksjonstrening Barnevern Miljøarbeidere i skolen

Kommunal helse og omsorgslov og folkehelseloven En grensegang mellom individrettet og befolkningsrettet Krav til funksjoner – ikke profesjoner Krav til pasientsikkerhet og forsvarlighet Krav til kvalitetsforbedringsarbeid Krav til koordinerende enhet og koordinator ved behov Krav til samarbeidsavtaler Hjemmel til å kunne stille krav om - Krav til kvalitet og rapporteringsplikt - Elektronisk dokumentasjon - Funksjonskrav, standarder og sertifisering mht IKT Mindre byråkrati ved tildeling av tjenestene.

Ny folkehelselov Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til iverksetting av nødvendige tiltak Krav til involvering av alle kommunale sektorer.

Hvilke implikasjoner får dette for fysioterapeuter ? Må ta utgangspunkt i helseutfordringene. Avgi pasientdata/statistikk som et ledd i helseovervåkingen Forebygging versus behandling ??? Faglige veiledere – setter funksjonskrav Dokumentasjon - forskning