Generell presentasjon om frisklivssentraler

Presentasjon om: "Generell presentasjon om frisklivssentraler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Generell presentasjon om frisklivssentraler
Kontaktpersoner: Lene Palmberg Thorsen: Ellen E. Blom:

2 Innhold Bakgrunnsteppe NHOP og nye lover – relatert til FLS
Helseutfordringer Bakgrunn for Hdirs anbefaling om frisklivssentraler (FLS) NHOP og nye lover – relatert til FLS Frisklivssentraler (FLS) hva er det hvor i pasientforløpet passer tilbudet FLS – eksempel fra Modum Dokumentasjon for FLS

3 Helseministeren anbefaler frisklivssentraler

4 Utfordring: Sykdomsbildet endres
Økt forekomst: Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser | 4 4

5 Utfordring: Sosial ulikhet i helse øker
Høy utdanning – lengre levetid Lav utdanning Større andel som røyker Større andel fysisk inaktive Større andel usunt kosthold | | 5 5

6 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015):
”..et kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner. Det gjelder blant annet fysisk aktivitet, kosthold og tobakk”

7 Bakgrunn for Helsedirektoratets anbefaling om frisklivssentraler
St.meld.nr.16. ( ) Resept for et sunnere Norge Grønn Resept (evaluert av legeforeningens forskningsinstitutt 2005) Utprøving av oppfølgingsmodeller i 5 fylker Evaluert av Møreforskning 2008 Norsk, nordisk og internasjonal forskning St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen

8 Gjennomføring av samhandlingsreformen

9 Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler
”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler” ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler)

10 Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler
Ny folkehelselov: § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer § 6 Mål og planlegging § 7 Folkehelsetiltak ”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..” Ny helse- og omsorgstjenestelov: § 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid § 3-4 Plikt til samhandling

11 Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS)
Beskriver faglige anbefalinger for etablering og organisering av FLS

12 Frisklivsresept For personer som ut fra en
helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Fastleger annet helsepersonell NAV • Frisklivssamtale 1 • Reseptperiode • Aktiviteter/ kurs • Egenaktivitet • Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper

13 Faglig ansvarlig: Autorisert helsepersonell
Tilbud basert på dokumentert effektive metoder

14 Frisklivssentralen styrker broen
mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet Helsehjelp Egenmestring

15 Mulig pasientforløp Egenmestring
Frivillige/ Selvhjelp/ Priv/ Lavterskel tilbud Frisklivsresept Lærings- og mestringstilbud Behandlingstilbud/ Rehabilitering Helseforetak/ Lokalmedisinsk senter Fastleger

16 i alle landets kommuner eller interkommunalt
Frisklivssentraler i Norge 2009: 70 Mål: Frisklivssentaler i alle landets kommuner eller interkommunalt 2010: ca 100 2011: 135 | Hjerterehabiliteringsseminar Feiringklinikken | 16

17 Frisklivssentralen i Modum
Lærings- og mestringstilbud til spesielle grupper Samarbeid frivillige organisasjoner Friskliv i arbeidslivet Befolkningsrettede tiltak Kommunalt kompetansesenter innen helseadferd Forskning/utviklingsarbeid Friskliv UNG Kurs: • Bra mat kurs • Røykfri sammen • Kurs i depresjonsmestring Frisklivsresept

18 Dokumenterte effekter av frisklivssentraler
Frisklivssentraler rekrutterer personer fra lave sosioøkonomiske grupper (Høgskolen i Buskerud 2010, Møreforskning 2009, Blom 2008). Frisklivssentraler traff deltakerne med et godt tilpasset tilbud. Legene mente dette var gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd, og at rutinene for å henvise deltakere var enkle å administrere (Møreforskning 2009). En studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud har vist at tilbudene gir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og at framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). Forskning fra Sverige og Danmark, der de har ”Fysisk aktivitet på Recept” viser at dette gir økt fysisk aktivitetsnivå og er mer effektivt enn kun muntlig rådgivning (Kallings. 2008, 2010). Livsstilsintervensjon for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, 2010)

19 The Finnish Diabetes Prevention Study
Subjekter: 522 subjekter; overvektige, gj.snitt 55 år, BMI 31 Intervensjons gruppe: Rådgivning, oppfølging og målsetting relatert til vekt, fysisk aktivitet og kosthold (redusert inntak av fett, økt inntak av fiber) Kontroll gruppe: Generelle muntlig og skriftlig informasjon om trening og kosthol ved baseline og etterfølgende årlige møter. Ingen spesifikke individuelle program. 58% reduksjon i diabetes prevalens (Tuomilehto, 2001)