David C. Palmer (2002). Psychological Essentialism: A Review of Eric Margolis and Stephen Laurence (eds.), Concepts: Core Readings

Concept: oversettelse • Hva er concept på norsk? • Ordet begrep kan benyttes, men idé vil også være mulig å buke i en del sammenhenger • Andre forslag? • Siden jeg er en pyse, vil jeg benytte det engelske ordet concept i denne powerpointen

Concepts: Core Readings • Boka Concepts: Core Readings legger fram fem grunnleggende teorier om concepts innenfor kognitiv psykologi i tilsammen 26 ulike tekster skrevet av ulike psykologer og filosofer • Margolis og Laurence mener disse ulike teoriene har ulike målsettinger, og at det trengs et samarbeid mellom ulike retninger innen kognitiv psykologi for å integrere disse synspunktene. • Concepts blir av flere grunner aldri definert skikkelig i boka, blant annet fordi de ulike teoriene innebærer noe ulike definsjoner av begrepet

Concept • Et concept, slik det brukes innen moderne kognitiv psykologi, kan veldig rundt defineres som en abstrakt ide eller et mentalt symbol. • Begrepet er typisk knyttet til, men ikke nødvedigvis fullstendig korresponderende med, representasjon i språket (ord). • Concepts er noe som gjør det mulig å gjenkjenne de ting av en viss type.

Mentale respresentasjoner • Mentale respresentasjoner er indre hypotetiske konstrukter som representerer ytre virkelighet. • Vi ser ikke virkeligheten direkte, men gjennom tolkning av data fra persepsjon. Slik tolkning av data er nødvendigvis knyttet til concepts. • Indirekte realisme

De fem teoriene • Klassisk teori • Neoklassisk teori • Prototype teori • Teori-teori • Conceptual atomism

Klassisk teori • The Greeks. Platon og idealfomen • Concepts er strukturerte enheter som er definert og bygget opp av mer primitive deler som kan beskrives med språk knyttet til sensorisk data. • En slik beskivelse er det samme som the concept selv, og at ingenting går tapt i oversettelsen ved bruk av antatte enklere elementer. • Men concepts er mer enn bare en liste med ord. De er mentale representasjoner som ordene som listes opp tar sin mening fra.

Neoklassisk teori • Moderne teori inspirert av klassisk teori • Mentale respresentasjonsstrukturer benyttes til å tolke innkommende persepsjonsdata. Hvilke struktur som benyttes avhenger av om de nødvendige trekk ved disse data er tilstede for å benyttet seg av et gitt concept • Jackendoff inkluderer et slikt syn i en teori som innebærer et rammeverk av regler, som også kan anses som concepts som styrer bruk av andre concepts • Jackendoffs teori er kompatibel med Chomskys teori om lingvistikk.

Prototype teori • The concept er en prototype, en abstraksjon og et et typisk eksemplar • Har oppstått ved noen som kan ligne en statistisk analyse av persepsjonsdata • Prototypen er altså tilsynelatende avhengig av læringshistorie

Teori-teori • Concepts bare forståelig når de er knyttet opp mot teorier om verden. • The concept tyngdekraft pre-Newton og post- Newton har forandret seg

Conceptual atomism • Selv om det finnes lavere og høyere ordens concepts er de mange concepts umulig å redusere til noe mer grunnleggende. • En fugl er en fugl. Eller, det vil si, en fugl er en mental respresentasjon i tankens språkdrakt. • Concept teorier må dermed inkludere en del grunnleggende ureduserbare concepts. • Fodor mener disse ureduserbare er medfødt.

Feilslutninger • Palmer hevder at alle disse teoriene begår en feilslutning ved at en abstraksjon anses som en reel gjenstand. The concept blir en ting. • Men denne gjenstanden kan ikke operasjonaliseres eller undersøkes empirisk • Problemet med dette er ikke hovedsaklig at the concept er mentalt eller kognitivt, men at et slikt syn svært lett fører til essensialisme

Essensialisme • Ideen om at alle ting har fastsatte trekk som enhver enhet av denne typen må inneha. • Disse fastsatte trekkene er ikke bare en måte å kategorisere ting på, men reflekterer tings sanne essens. • Og ved essensialisme er man tilbake til den klassiske concept teorien, som blir argumentert mot i store deler av boka

Den essensialistiske hund • The concept hund er en abstraksjon. • En slik hund finnes ikke • Så hvorfor benyttes ordet hund i forhold til alle hunder og bare hunder? • Sannsynligvis gjør det ikke det. Men det som i alle fall er klart er at klassen alle hunder og bare hunder ikke er noe som eksisterer i virkeligheten • Slike klasser er ikke trekk ved naturen, men trekk ved modeller laget for å klassifisere naturfenomener.

Det store problemet ved essensialisme • Problemet er at ting anses som å ha en sann essens, og at det da ikke tas hensyn til variasjon • Men, variasjon er et grunnleggende trekk ved naturen • Hvorfor er essensialisme så vanlig hos disse folka som ganske sikkert har stor tiltro til evolusjonsteori?

Årsak 1 • Vi ser på verden svært tidsmessig begrenset • Den grunnleggende variasjonen nødvendig for seleksjon er ikke nødvendigves direkte synlig når kontingenser er stabile. • Variasjon kan oppfattes som feil.

Årsak 2 • Kognitiv psykologi definerer sine analyseenheter og kontrollerende variabler før studier utføres, og ikke ut fra observasjoner • I tekstene som omtales her er ikke skillet mellom a priori og empirisk definerte analyseenheter diskutert i det hele tatt • I en varierende verden er det nødvedig med empirisk definerte analyseenheter

Årsak 3 • A priori definsjoner leder igjen til at atferd blir topografisk beskrevet • Uten hensyn til kontrollerende variabler, skjer det fort at stimuli fra ulike klasser som ligner topografisk slås bli ansett som å være av samme klasse • Særlig viktig i forhold til verbal atferd • Uforståelige setninger med ord trukket ut av en hatt. Katter som vandrer på tastaturer

Seleksjon • Klasser (fylogentiske såvel som ontogentiske) er formet av seleksjonskontingenser • Disse har ikke en grunnleggende essens. • Variasjon er en grunnleggende • Spaktrykk, overleve kalde vintere, ha søt smak. • Seleksjonsprosessn siler ut kandiditer ut fra visse kriterier, • Hvordan kandidatene som ble selektert kom fram til disse kriteriene er ikke relevant så lenge disse kriteriene er tilstede.

Concepts og atferdsanalyse • I atferdsanalyse blir concepts til tider benyttet for å beskrive komplekse stimulus klasser som ikke lar seg beskrive ut fra noen få enkle dimensjoner.

Concepts og atferdsanalyse 2 • Herrnstein & Loveland (1964), Malott & Siddall (1972) • Duer framviser differensiell respondering i forhold til bilder av mennesker i svært varierte sammenhenger og ikke-mennekser • Wantanabe (2001) • Van Gogh og Chagall diskriminasjon hos duer

Concepts og atferdsanalyse 2 • Felles er generalisering til novel exemplars • Sistnevnte kan vansklig argumenteres for å være et medfødt concept.

Concepts og atferdsanalyse 2 • Mål på utvikling av stimulus klasser er responsrate (hakking). • Selv om det utvilkes distinke stimulus klasser i slike eksperimenter, så er det en viss overlapping i grenseland mellom klassene • Det illustrerer den naturlige variasjonen i resulater av seleksjonskontingenser. • Forskeren har selvsagt en tanke om hva en person/et bilde av Van Gogh er før eksperimentet starter, men stimulus klassen er avgjort gjennom duens respondering.