NORDISK BARNEVERN: Terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang. Likheter i lovgivning - forskjeller i praksis? Turid Vogt Grinde - NOVA

Nordisk barnevern: Døgnplasseringer utenfor hjemmet i løpet av året, 1974-1999 (per 1000 barn). Fordelingen på aldersgruppen 0-6 år, 7-14 år, 15-17 år, 18 år +

Samfunnets respektive familiens ansvar for barna (Grinde 1989) Nordiske kriterier for inngrep er like, men skjønnet varierer og praksis blir forskjellig. Store forskjeller i antall barn (pr 1000) som døgnplasseres, flest i Danmark og overvekt ungdom. Relativt flere småbarn i Finland og Norge. Forskjeller i aldersfordeling etter typer problem som prioriteres? Omsorgssvikt - atferdsproblem Danmark tilbakeholdne med tvang overfor foreldre. Hvis foreldrene samtykker, anses plassering av unge som ”frivillig”. Foreldrene kan hente hjem barn plassert med samtykke. Danske småbarn pendler ofte.

Tvangsanbringelser i Norden (Hestbæk 1998 Bekreftet likhetene i nordiske inngrepskriterier, forskjeller i skjønn og praksis blir forskjellig. Danmark fortsatt flest døgnplasseringer og minst bruk av tvang Forskjeller i hvordan tvang defineres og brukes, hvem som fatter vedtak, saksgang osv. Norske fylkesnemnder fatter ”tunge” vedtak og alle defineres som tvang. Hestbæk: ”Hvorfor er der disse forskelle . . .?”

Barneverntiltak - for hvor stor andel av barna? Skyldes variasjon mellom landene forskjeller i - livssituasjon og ”problemnivå” - ressurser, kapasitet, antall fagfolk - hvordan problemer defineres og oppfattes - ulike normer, verdier og prioriteringer - ulik kultur, tradisjoner og ”nasjonale holdninger”? NORMAL – + Hvor går grensen mellom det ”normale” og det ”avvikende”?

Hvor langt kan barnevernet kompensere for problemer og sviktende omsorg ved hjelp og støtte til hjemmet? Når bør barnevernet ta over omsorgen for å sikre barnets situasjon? Med utbygging av samfunnets hjelpetiltak har grensen blitt forskjøvet (”flere ballonger”), men vanskelig å opprettholde omfattende hjelp over tid (”luften går ut av ballongene”).

5 felles nordiske vignetter Per og Pål: ”Grå omsorgssvikt”, foreldrene avvisende til hjelp. Ved 7 år: hyperaktive, urolige, dårlig språk. Avvises av andre barn. Fredrik: Tidlig urolig, aggressiv. Foreldrene skilt, konfliktfylte hjemmeforhold. Store skoleproblem. 15 år gml politisak pga alvorlig vold. Lise: I fosterhjem fra 2 ½ til 8 år, men fosterhjemmet vil ikke fortsette da mor er syk. Tilbakeføre til mor eller nytt fosterhjem? Erik: Mor er psykisk utviklingshemmet. Erik normalbegavet, men 10 år gml store sosiale, emosjonelle og skolemessige problem. Kristin: vokser opp hos mor med alkoholproblem. Kristin er veltilpasset, robust, tar 6 år gml ansvar for seg selv og mor. Far finnes, henter/ bringer Kristin noe, men tilbaketrukket.

Andelen av danske, islandske og norske saksbehandlere som går inn for døgnplassering. B % + C %

5 felles nordiske vignetter Per og Pål: ”Grå omsorgssvikt”, foreldrene avvisende til hjelp. Ved 7 år: hyperaktive, urolige, dårlig språk. Avvises av andre barn. Fredrik: Tidlig urolig, aggressiv. Foreldrene skilt, konfliktfylte hjemmeforhold. Store skoleproblem. 15 år gml politisak pga alvorlig vold. Lise: I fosterhjem fra 2 ½ til 8 år, men fosterhjemmet vil ikke fortsette da mor er syk. Tilbakeføre til mor eller nytt fosterhjem? Erik: Mor er psykisk utviklingshemmet. Erik normalbegavet, men 10 år gml store sosiale, emosjonelle og skolemessige problem. Kristin: vokser opp hos mor med alkoholproblem. Kristin er veltilpasset, robust, tar 6 år gml ansvar for seg selv og mor. Far finnes, henter/ bringer Kristin noe, men tilbaketrukket.

_____________________________ Egen barnevernlov eller bestemmelser i sosialloven? ”Barnets beste”: i lovgivning - i praksis? Samvær med foreldre når barn er under omsorg Tilbakeføring til foreldrene? Vektlegges barnets tilknytning til sitt nye miljø? Fokus på foreldre fokus på barna FN’s barnekonvensjon

Danmark ”2.1 Støtten ydes til barnets bedste” ”Det preciseres . . .at der ved konflikt mellem forældres og børne interesser skal lægges afgørende vægt på barnets eller den unges bedste. . . Støtten ydes tidligt . . . så vidt muligt løses i samarbejde med familien og med dennes medvirken. Ved valg av foranstaltning bør det tilstrebes, at barnet eller den unge kan blive i hjemmet.” Norge ”§ 4-1 Hensynet til barnets beste” ” . . . skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. . . . ” ”I en barnevernsak vil det ofte være motstrid mellom barnets og foreldrenes . . behov. .. . i slike tilfelle skal legges av- gjørende vekt på hensynet til barnet. Dette innebærer at foreldrenes behov vil være underordnet hensynet til barnet.”

Hovedprinsippet: Barn tilbakeføres til foreldrene når det ikke lenger er behov for plassering. Skal dette også gjelde barn som har fått annen tilhørighet ? Norge: Fylkesnemnda kan vedta at barn ikke skal tilbakeføres hvis dette pga tilknytningen til foster-hjemmet medfører alvorlige problem for barnet. Danmark: Foreldrene kan tilbakekalle samtykket til anbringelsen og hente barnet hjem. Regjeringen forslo i 2000 at barn ikke skulle tilbakeføres hvis dette var til skade for barnet. Folketinget aksepterte ikke dette, men ga 3 mnd frist for tilbakeføring. Sverige: Foreldre kan hente hjem barn plassert frivillig. SOU 2000:77 ”Det skall finnas utrymme för att koppla loss barnets situation från föräldrarnas och bedöma om det stämmer överens med barnets bästa att barnet återvänder hem.”

- Bronfenbrenners utviklingspsykologiske modell med 4 system: Makrosystemet: Den kulturelle sum av erfaringer preger samfunnets normer og verdier som tradisjoner, moralholdninger, politikk, sosial organisering etc. Garbarino: ”Blueprints” reflect a people’s shared assumptions about how things are done. . . . ideas that make up culture.” ”Blueprints” reflekterer almene oppfatninger med fokus på verdier, tro, kollektive erfaringer, identitet, tanker osv. Moos: ”The human aggregate” Summen av generasjoners erfaringer preger samfunnets ”sosiale klima” / ”atmosfære” og påvirker holdninger og atferd. Individene farges av miljøet - blir mer like i tenkning og holdninger. -

Forskjeller i beslutningsprosessen Nemndas eller rettens sammensetning Hvor mye tid som disponeres for en sak Hvordan høres private part? Bruk av vitner og sakkyndige Synliggjøring av barna – høres de, hvordan? Hvor omfattende begrunnelser for vedtaket får partene? Er det lagt til rette for klage fra private part?

Nordisk døgnplasseringer av barn i løpet av året 1990 og 1999 per 1000 barn i alder 0-20 år og andelen per 1000 barn i alderen 0-6 år, 7-14 år, 15-17 år og 18 år + (frivillig eller ved tvang)

NOEN NORDISKE FORSKJELLER: Egne barnevernlover i Finland, Island, Norge. I Danmark inngår barnevern i sosialloven, likeså i Sverige (+ LVU) ”Tvang” defineres og brukes forskjellig – formelt og uformelt. Tvangsvedtak fattes av instanser med ulik sammensetning, på ulike administrative nivå, med ulike beslutningsprosesser Antall plasseringer utenfor hjemmene varierer. Danmark har flere døgnplasserte, men få tvangsvedtak. Flere danske småbarn ”pendler”. Ved plassering dominerer fosterhjem, men Danmark har flere alternativer og bruker mer institusjoner enn de andre Forskjeller i lovgivning og praksis reflekterer kulturelle forskjeller i tenkemåte og holdninger.

BESLUTNINGSPROSESSENE VARIERER MHT: Sammensetningen av nemnd/ rett som fatter vedtak: (jurist, sakkyndige, lege medlemmer, folkevalgte) Tid som disponeres for den enkelte sak Hvor mye private part kommer til orde Bruk av vitner og sakkyndige I hvilken grad barnet ”synliggjøres” Hvor omfattende begrunnelser som gis Hvordan klager og rettslig overprøving ivaretas Oppfølging av foreldre / barn mens en prosess pågår og senere Hvor lang tid det tar før overprøving av en sak er avsluttet