Evolusjon og mentalisering Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus

Nøkkelbegreper om personlighetsforstyrrelse Selvforståelse: ”jeg forstår ikke hvorfor jeg er som jeg er”, ”husker ingenting fra min barndom”, ”forstår ikke hva som driver meg” Selvsammenheng: ”jeg mister meg selv”, ”jeg er så ustabil”, ”jeg henger ikke sammen”, ”når jeg går ut av terapirommmet er gruppa borte” Interpersonlig fortolkende funksjon: ”ting bare skjer”, ”jeg havner i situasjoner uten å ville det”, ”jeg stoler ikke på andre mennesker” Intersubjektiv selvregulering: ”jeg klarer ikke å ha andre nær meg”, ”jeg ønsker nærhet, men opplever å bli invadert”, ”bedre å klare seg selv” Fellesnevner: Sviktende evne til mentalisering med referanse til et rimelig stabilt ståsted

Mentalisering En grunnleggende evne til å fortolke og forstå menneskelig adferd (inkludert sin egen) som uttrykk for intensjoner underliggende mentale strategier (planer, drømmer, forhåpninger, affekter, holdninger, lurerier, bedrag etc..)

Mentalisering som bindeledd i moderne teori og forskning Evolusjonsbiologi Neurobiologi MENTALISERING Tilknytning Theory of mind

Mentalisering og det menneskelige selvrefleksive selvet Søren Kierkegaard: ”Mennesket er ånd. Men hva er ånd? Ånd er selvet. Men hva er selvet? Selvet er et forhold, der forholder seg til seg selv, eller det i forholdet, at forholdet forholder seg til seg selv. Selvet er ikke forholdet, men at forholdet forholder seg til seg selv” (”Sykdommen til Døden”, 1849) Dette er det spesifikt menneskelige = evnen til metakognisjon = tenke om seg selv som et selv/mind, og tenke om den andre som et tilsvarende selv/mind = tenke i mentalistiske termer = ”reflective functioning”

Teser om evolusjon, tilknytning og personlighetsforstyrrelse (PF) Tese 1: Mennesket er gjennom evolusjonen designet til å bli et intersubjektivt selvregulerende og selvrefleksivt selv, dvs. egnet for kompleks sosial samhandling Tese 2: Dette er tilknytningssystemets ”hensikt” – dvs. å virkeliggjøre det program/potensiale som er genetisk nedlagt gjennom evolusjonen Tese 3: PF er konsekvensen av en utvikling som er stanset eller sporet av på vesentlige områder Tese 4: Ønsket om å utvikle seg, ”bli hel”, er dypest sett ønsket om å fullføre den utviklingen som er stanset eller sporet av

Rekonstruksjon av menneskets mentale fortid, for å forstå dets mentale design Tverrfaglig (komparativ filosofi, anatomi, nevrobiologi, etologi, arkeologi, paleontologi, historie, adferdsøkologi, evolusjonspsykologi, DNA-analyser, etc) Metode: Empatisk grunnholdning: Hva foregår i sinnet (”mind”) til barn, dyr og menneskets forgjengere? Spørsmålet: Hvordan oppstår evnen til ”metamentation”, dvs. evnen til å tenke om tanker? Dvs. tenke om seg selv

Charles Darwin – Om artenes opprinnelse 1859 ”Dersom jeg skulle dele ut en pris for den aller beste ideen noen noensinne har hatt, ville jeg gitt den til Darwin” (Daniel Dennett)

Darwinistisk evolusjonsteori Biologiske arter utvikler seg gradvis gjennom ”naturlig seleksjon” (”survival of the fittest”) Det oppstår ”tilfeldige variasjoner” (genetisk mutasjon) og noen av disse gir overlevelsesfortrinn Overlevelsesfortrinn (innenfor en økologisk nisje) betyr at disse individene utkonkurrerer sine rivaler i kamp om knappe resurser (seksualpartnere, mat, makt, etc.) Dette resulterer igjen i flere avkom, evt at avkom får bedre livsbetingelser (flere vokser opp), og dermed spres genene raskere enn hos rivalene, hvorved den genetiske egenskapen som gir overlevelsesfortrinn på sikt kommer til å dominere i populasjonen, mens konkurrerende egenskap dør ut.

Utvikling av mennesket – overlevelsesfortrinn ved: Oppreist gange – frigjøring av hender Smalere fot, mindre kroppsmasse: Raskere og ledigere på bakken Opposisjon av tommelen: gripe, bruk av redskaper og våpen Endret forhold mellom gane og strupe: bedre evne til vokalisering og talespråk Hva med mentale egenskaper?

Freud og Darwin (”Totem and Taboo”, 1913) Utvikling av kulturer: Fra spredte ”urhorder” til større gruppeorganisering basert på klan og totemkultus til religiøse statsdannelser til sekulære stater Den tyrraniske urfaderen – kvinnemonopol og fordriver sønnene – brødrene forenes og dreper faren – skyldfølelse og identifisering – idealisering – dyrker faren gjennom totemkultus (hellig dyr med magiske egenskaper) – incest-tabu Hvordan overføres dette gjennom generasjoner iflg Freud? Kulturell overføring: Vaner, riter, myter, bilder, tekst Genetisk arv (Misforstått Darwin. Læring gjennom erfaring arves ikke = Lamarckisme)

Har dyr personlighet, følelser, tanker, ”mind” og selv? Ja og nei! Og egenskapene varierer fra art til art Personlighet: Stabile individuelle forskjeller i adferdsdisposisjoner. Eks. hunder: kamphunder versus førerhunder Følelser: Pattedyr har evne til omsorg, nysjerrighet, glede/lek, tristhet, frykt og sinne Tanker: Sjimpanser kan lære ca 200 ord, manipulere disse og primater foretar strategiske overveielser Mind: Ja, dyr har en mekanisme som forankrer og koordinerer sansestimuli, adferdsdisposisjoner, handlingsimpulser, følelser og intensjoner (”a process that regulates the flow of energy and information”) Et (selvreflekterende) selv? Nei! Selvet er pr definisjon refleksivt, et refleksivt pronomen, ”seg selv”. Selvet er et forhold, kfr. Kierkegaard.

Hominider (menneskeaper) 3,5 mill år siden Skiller lag fra apene Tobente Kortvokste ”Lucy” (”urmoderen”) – Sør-Afrika

Homo habilis (”det dyktige menneske”) 2,3 mill år siden Bruker redskaper Tidligere teorier har vært for opptatt av evne til redskapshåndtering, men nøkkelen ligger i primatenes sosiale relasjoner, dvs. evne til å fortolke andre Den største mentale utfordringen for primater er andre primater (i flokken), ikke steiner eller kjepper eller endog andre arter

Homo erectus 1,6 mill år siden Større (inkl hjernevolum) Redskaper (spes stenøks) Bruk av ild Kvisthytter Organisert jakt Grupper på 20-30 individer Størrelsen på neo-cortex samvarierer med gj.snittlig gruppestørrelse hos primater, dvs. med sosial kompleksitet, ikke med andre faktorer

Homo sapiens neanderthalensis 300.000 år siden Begrenset symboliseringsevne: ritualer og kultus Sannsynlig begrenset taleevne Dør ut for ca 30.000 år siden

Fra hominid til homo sapiens Økning av hjernes volum Spesielt pannelappen, og spesielt prefrontal cortex ”The executive brain” ”The brain of the human self” Menneskelige redskaper endret seg lite fra ca 1,5 mill år siden til ca 400.000 år siden, mens hjernens volum økte betraktelig

Homo sapiens sapiens (”Det kloke kloke menneske”) 100.000 år siden Sosial organisering: Jeger- og samler-samfunn Storfamilier (20-30 individer) Forbundet i stammer (ca 500 individer)

”Det kloke kloke menneske” Full metakognitiv evne Hva tenker han på? Meningen med livet? Eller?

”Det kloke kloke menneske” Eller tenker han/hun på relasjoner? På ”how to relate to another mind?” Og: hvordan forholde seg til komplekse sosiale relasjoner, grupper og samfunn? I løpet av forbausende kort tid (100.000 år) erobrer homo sapiens sapiens hele verden

Homo sapiens sapiens utvandring fra sørlige Afrika ca 100.000 år siden

Tenkning er ikke en ting Fra primitive tanker (1 år) til psykisk ekvivalenstenkning til representasjonell tenkning (4 år) til avansert kontekstuell (gruppedynamisk) tenkning (18 år). Når blir ”jeg” ”meg”? Når blir ”du” ”deg” i betydningen har en egen mind/selv? Hvilken ”theory of mind” utvikler barnet? Gjentar barnet evolusjonshistoriens utvikling av tenkning? Eks. hva slags tenkning disponerte homo habilis over? Eks. hva besto utviklingseksplosjonen med homo sapiens sapiens i?

”Minding minds” (Bogdan 2000) Evolusjon av metakognisjon – evnen til å tenke tanker om tanker Tese: Gjennom fortolkning av other minds i sosiale kontekster (samarbeid, kommunikasjon, politikk, etc) utvikles evnen til å tenke om egen mind/tanker Primitive arter (”rigid minds”): instinktiv respons Interactive minds: Dyr som utveksler informasjon gjennom kropp og atferd (lek, stell, samarbeid, jakt, etc). Nytteorientert. Situert, dvs. ”her og nå” Fortolkende minds (primater): Som erkjenner og forholder seg til andre som intensjonale vesener (strategisk, appellere, kunne lure andre, etc) i lys av praktiske formål Selvreflekterende minds: Som kan tenke om sin egen fortolkning (”mental rehearsal”) og dergjennom ta stilling til den/seg selv

”Minding minds” forts. Fortolkning selekteres i evolusjonen fordi det er en svært praktisk egenskap i forhold til den sosiale verden Fortolkende mentale bilder = representasjoner av andre (subjekt-verden-forhold) Metakognisjon er manipulasjon av ”annen ordens” representasjoner, dvs. tanker om egen fortolkning av subjekt-verden-forhold: ”Det slår meg at jeg begynte å tenke (med fortvilelse) på Per som ble fortvilet fordi han tapte penger i poker” Interpersonlig fortolkende funksjon: Hvor adekvat er fortolkningen? Ble Per fortvilet? Eller forveksler jeg min egen fortvilelse med Pers? Ble Per fortvilet fordi han tapte i poker? Eller var det mer komplisert?

”Minding minds” forts. ”Mental rehearsal” – mental øving på sosial virkelighet – selekteres i evolusjonen fordi det øker sosial fitness – blir ”smartere” – kan inngå smartere allianser Oppnå det man vil ved å få andre til å gjøre det man vil (lang stokk versus tilskynde en annen)- dvs. bruke andre som ”sosiale redskaper” Aper er bedre sosiale redskapsbrukere enn fysiske redskapsbrukere. Førstnevnte er i hovedsak genetisk, siste er kulturelt lært

”Minding minds” forts. Metakognisjon – tenkning om mental rehearsal – selekteres i evolusjonen fordi enkel intensjonal fortolkning kombinert med enkel kommunikasjon ofte tar feil, mislykkes eller har begrenset effekt. Metakognisjon oppstår som tenkning om andres strategier og blir til en tenkning om egne strategier, dvs selvrefleksjon Spørsmålet: Hvordan finne ut om egen tolkning er ”sann”, dvs. avspeiler den andres reelle intensjoner? Strategi: ”Spørre” andre. Evolusjonen har selektert potensiale for intersubjektiv samhandling, dvs. ”mental sharing”, dvs. gjennom å ta i betraktning andres tolkning øker sjansen for at min tolkning er riktig. Derav den lange barndommen for mennesket, fordi hjernen skal ”lære” å bli sosial, dvs. reagere intersubjektivt, som starter allerede med ”protokonversasjon”, for deretter å bli fullt selvreflektiv

Makroskopisk spekulasjon Oppsto homo sapiens sapiens (ca. år 100.000) gjennom mutasjoner som ga evne til metakognisjon? Deretter nye mutasjoner som åpnet for evne til sofistikert språk? Åpner for massiv kulturell evolusjon, dvs. lagring av kulturell kapital (skriftspråk) Kulturell oppblomstring (ca. år 30.000 kfr hulemalerier) Overlegne sosiale vesener Sammenfaller med at homo sapiens Neanderthalis dør ut Men evnen til rik metakognisjon må erobres for hvert enkelt individ.

Påminnelse til slutt! ”Minding minds” er en tankevekkende boktittel, men … I den virkelige verden dreier det seg om ”minding selves” (i interaksjon med andre selv innenfor høyere ordens systemer, familier, grupper og samfunn)