Skulebiblioteket – Staden for å lære meir ? Innleiing ved Tove Pemmer Sætre, 14.02.2006

Modell som viser arenaer for læring i skolen klasse- gruppe- spesialrom elev skolebibliotek Denne modellen viser at eleven kan lære på ulike arenaer i skolen. Disse arenaene kan utfylle hverandre gjensidig og stimulere til læring på flere måter. I dette kursopplegget vil vi først og fremst se på biblioteket som læringsarena og vise hvordan denne delen av skolen kan bidra til å øke elevenes lyst og evne til å lære. Men før vi går inn i skolebiblioteket som en av læringsarenaene på skolen, skal vi se litt på hva et bibliotek er, og hva som ligger i selve ideen bibliotek. TIL STUDENTENE: Skriv ned hva du mener et bibliotek er for noe. (1 minutt) – Sum så om dette med naboen din (1 minutt) – PLENUM – DERETTER TIL NESTE BILDE Skolegård natur lokalmiljø

Skolebibliotek som idé Den didaktiske praksistrekant brukt som utgangspunkt for å reflektere omkring skolebibliotek Skolebibliotek som idé Skolebibliotek i praktisk undervisnings -planlegging Skolebibliotek i bruk

Skolebiblioteket som idé det encyklopediske utgangspunkt skolebiblioteket som systematisk representasjon av den universelle kunnskap det utilitaristiske utgangspunkt skolebiblioteket som redskap for læring det globale utgangspunkt - skolebiblioteket som åpen, kommunikativ møteplass

”Det integrerte menneske” i ”Kultur for læring” Den generelle delen av L97 beholdes – her finnes den ideologiske overbygningen Det meningssøkende, skapende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste menneske

Kunnskapsløftet og Læringsplakaten 11 grunnleggende forpliktelser Noen bibliotekrelevante nøkkelord: Samarbeid, nysgjerrighet, utholdenhet, identitet, evne til kritisk tenkning, etisk, sosial og kulturell kompetanse, demokratiforståelse, varierte arbeidsmåter

Kunnskapsløftet 5 grunnleggende ferdigheter som skal oppøves i alle fag Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Norsk og skolebibliotek Fra formål: Utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner Gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Forholde seg til et utvidet tekstbegrep

Norsk og skolebibliotek I kompetansemål etter 4.årstrinn: Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, og forståelse og beskrive egne litteraturvalg Ordforråd Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett

Norsk og skolebibliotek Kompetansemål etter 10.årstrinn: Begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier Bruke tekster fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publiseringer og bruk av andres tekster

KRL og skolebibliotek Å kunne bruke digitale verktøy: Utforske religioner og livssyn Forene kreativitet med kildekritisk bevissthet Om aktuelle etiske problemstillinger

KRL og skolebibliotek Kompetansemål etter 10-årstrinn innen alle hovedområdene: Elevene skal kunne innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange innen de ulike trosretningene.

Samfunnsfag og skolebibliotek Å kunne lese Faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskelighetsgrad. Å lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.

Samfunnsfag og skolebibliotek Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige tema å være orientert om personvern og opphavsrett

Skolebiblioteket i praktisk undervisningsplanlegging De didaktiske kategorier: mål innhold arbeidsmåter rammefaktorer evaluering elevforutsetninger Knytt til læreplaner – JOBB MER MED DET!

Den didaktiske relasjonsmodellen

Skolebiblioteket i bruk arbeid med fag kulturmøter sosial relasjons - bygging Arbeid med fag: bruk av differensierte læremidler ut fra elevenes forutsetninger, ønsker og behov. Progressiv opplæring i søk etter og kritisk bruk av informasjonskilder. Kulturmøter: møte med ulike møter med faglig- og skjønnlitterære tekster, utstillinger, forfatterbesøk, lesestimulering osv Sosial relasjonsbygging gjennom arbeid i små og store grupper, ansikt-til-ansikt og virtuelt. DETTE ER RAMMEN FOR OPPLEGGET. FØR DET BLIR GITT EKSEMPLER PÅ SKOLEBIBLIOTEKET I UNDERVISNINGSPLANLEGGING OG- BRUK, VIL SKOLEBIBLIOTEKETS PLASS I SKOLEN SOM INSTITUSJON, SAMT HVA ET SKOLEBIBLIOTEK I DAG ER, BLI ILLUSTRERT.

Rom

Utstyr

Skolebibliotekaren som veileder for elevene Skolebibliotekar – og/eller lærer. Ofte må læreren også være SBK – og må derfor ha en basiskunnskap om hvordan man finner fram osv

Arbeide aleine Tema eller prosjekt hvor eleven arbeider alene, men i møtet med tekster for å lære

…eller sammen med andre Søke etter kilder i skolens samling – ”gresse” på hyllene, søke i den bibliografiske katalogen, gå utenfor skolen og undersøke, Søke på internett – veldig populært, men det trengs opplæring i ”lure” veier for å finne ”skattene” eller få en god lenkesamling fra for eksempel Bibliotekets el. skolens nettside. Skriving og digital kompetanse gjennom denne arbeidsmåten + muntlig tale (diskusjon i gruppa/ intervju osv)

Gi meg tre gode grunner for skolebibliotek! Emilie, 10 år: Det er gøy med mange bøker. Det er kjekt å lese. Jeg har brukt et leksikon på biblioteket en gang Jostein, 15 år: Lettere for elever å søke etter stoff til prosjekter. Lettere å finne interessante bøker til lesekonkurranser. Elever kan sitte på biblioteket etter skoletid og få hjelp til lekser hvis de ikke har noen hjemme til å hjelpe seg. Mona, 18 år: Lett tilgjengelig. Faglitteratur. Gode arbeidsplasser.

Gi meg tre gode grunner…. Odd, lektor: Tilgjengelighet på informasjon, litteratur og lesing, faglig støttespiller Steinar, lærer: Mye lesestoff. Avbrekk fra vanlig undervisning. Forfølge egne interesser. Kari, lærer: For lesestimulering, , et tilrettelagt miljø for prosjektarbeid, skolebibliotekaren representerer en viktig faglig støttespiller Anne Sofie, rektor: Senter for lessestimulering og støtte for utvikling av leseferdigheter, viktig for elevenes danning i vid forstand, sted for informasjonssøking

Gi meg tre gode grunner…. Siv, mor til tre: Det er viktig at barna får et forhold til bibliotek og vet hva det er Skolebiblioteket er viktig i et danningsperspektiv For prosjektarbeid og dessuten er det ikke alt en mor eller læreren kan svare på…..

Gi meg tre gode grunner…. Ragnhild, politiker: Mulighet for elvene til å kunne bruke sin nysgjerrighet og kreativitet på eget initiativ, introdusere alle barn for bokverden uavhengig av bakgrunn, mulighet for å utvidet kunnskapsfeltet på flere interesseområder

Gi meg tre gode gunner…. Athens College: to help students become familiar with a vide range of printed and electronic sources to help students learn and practice strategies for finding and evaluating information efficiently to help students to work independently

Gi meg tre gode grunner… Drabantbyen Rinkeby i Sverige svarer. Lystfylt læseinnlæring uten lærebøker for fremmedspråklige elever Skape felles plattform og et felles bindemiddel ved lesing av skjønnlitteratur Elevene får holde på med ord og bokstaver i eget tempo

Gi meg tre gode grunner… Hva ville jeg ha svart? Innholdet i biblioteket kan utfordre og vekke elevene faglig og eksistensielt Biblioteket representerer en læringsarena som kan nyttes til flere typer elevaktive læringsformer Biblioteket er en global læringsarena med åpne kommunikasjonsformer

Tre gode grunner for ikke å satse på skolebibliotek Læreplankrav med stramme tidsrammer gir ikke plass for avsporing i bibliotek Læreboka og læreren formidler den nødvendige kunnskapen til rett tid og i ønsket omfang Elevene får dekket sine kulturelle og sosial behov på mange forskjellige arenaer i og utenfor skolen

SKOLEN Administrasjon Profesjonell del Skole- bibliotek Modellen ønskes som én spalte, slik at vi kan få tekst i den andre spalten. I tillegg ønskes en stiplet ramme rundt figuren. Skolen som institusjon er styrt fra både statlig-, lokalt- og skolenivå. Noen ganger kan styringssignal og de virkemidlene som følger med, skape spenninger mellom nivåene fordi prioriteringer og verdisyn er ulike. I tillegg kan det oppstå et spenningsforhold mellom politiske, administrative og profesjonelle aktører i synet på hvordan skolen skal drives. I dette komplekse bildet kommer skolebiblioteket inn med sine fagtradisjoner og idébakgrunn. På mange skoler har biblioteket hatt problemer med å bli integrert i den rådende skolekulturen. En forutsetning for en slik integrering er at skolesamfunnets ulike aktører ser på skolebiblioteket som en viktig samarbeidspartner for elevenes læring. ,

Tre utfordringer på hvordan fremme skolebiblioteksaken Nasjonal skolebibliotekutredning Utarbeide nasjonal fagplan i informasjonskompetanse med utgangspunkt i en bibliotekdidaktisk tenkning Premiere lokal satsing på skolebibliotek gjennom strategisk bruk av statlige økonomiske virkemidler