Skolebiblioteket – stedet for å lære mer Skolebiblioteket i et didaktisk perspektiv Et undervisningsopplegg for allmennlærerutdanningen Av: Tove P. Sætre,

Presentasjon om: "Skolebiblioteket – stedet for å lære mer Skolebiblioteket i et didaktisk perspektiv Et undervisningsopplegg for allmennlærerutdanningen Av: Tove P. Sætre,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolebiblioteket – stedet for å lære mer Skolebiblioteket i et didaktisk perspektiv Et undervisningsopplegg for allmennlærerutdanningen Av: Tove P. Sætre, Høgskolen i Bergen og Elisabeth T. Rafste, Høgskolen i Agder

2 Del 1 Skolebibliotekets legitimitet

3 Arenaer for læring i skolen Klasse- Gruppe- Spesialrom Skolebibliotek Skolegård Natur Lokalmiljø Elev

4 ”Gi meg tre gode grunner for skolebibliotek”

5 Emilie, 10 år: Det er gøy med mange bøker. Det er kjekt å lese. Jeg har brukt et leksikon på biblioteket en gang. Jostein, 15 år: Lettere for elever å søke etter stoff til prosjekter. Lettere å finne interessante bøker til lesekonkurranser. Elever kan sitte på biblioteket etter skoletid og få hjelp til lekser hvis de ikke har noen hjemme til å hjelpe seg. Mona, 18 år: Lett tilgjengelig. Faglitteratur. Gode arbeidsplasser. ”Gi meg tre gode grunner for skolebibliotek”

6 Odd, lektor: Tilgjengelighet på informasjon, litteratur og lesing, faglig støttespiller. Steinar, lærer: Mye lesestoff. Avbrekk fra vanlig undervisning. Forfølge egne interesser. Kari, lærer: For lesestimulering,, et tilrettelagt miljø for prosjektarbeid, skolebibliotekaren representerer en viktig faglig støttespiller. Anne Sofie, rektor: Senter for lesestimulering og støtte for utvikling av leseferdigheter, viktig for elevenes danning i vid forstand, sted for informasjonssøking. ”Gi meg tre gode grunner for skolebibliotek”

7 Siv, mor til tre: Det er viktig at barna får et forhold til bibliotek og vet hva det er. Skolebiblioteket er viktig i et danningsperspektiv, for prosjektarbeid og dessuten er det ikke alt en mor eller læreren kan svare på… Ragnhild, politiker: Mulighet for elevene til å kunne bruke sin nysgjerrighet og kreativitet på eget initiativ, introdusere alle barn for bokverden uavhengig av bakgrunn, mulighet for å utvidet kunnskapsfeltet på flere interesseområder. Norsk høgskolebiblotekar: Innholdet i biblioteket kan utfordre og vekke elevene faglig og eksistensielt. Biblioteket representerer en læringsarena som kan nyttes til flere typer elevaktive læringsformer. Biblioteket er en global læringsarena med åpne kommunikasjonsformer. ”Gi meg tre gode grunner for skolebibliotek”

8 ”Politikere, ledere og læreres argumenter mot bruk av skolebiblioteket” Læreplankrav med stramme tidsrammer gir ikke plass for avsporing i bibliotek. Læreboka og læreren formidler den nødvendige kunnskapen til rett tid og i ønsket omfang. Elevene får dekket sine kulturelle og sosial behov på mange forskjellige arenaer i og utenfor skolen.

9 Del 2 Skolebiblioteket i lys av den didaktiske praksistrekanten

10 Den didaktiske praksistrekant relatert til skolebibliotek P1: Skolebiblioteket som idé P2: Skolebiblioteket i praktisk undervisnings- planlegging P3: Skolebiblioteket i bruk (p = praksisnivå)

11 P1: Skolebiblioteket som id é Det encyklopediske utgangspunkt –skolebiblioteket som systematisk representasjon av den universelle kunnskap Det utilitaristiske utgangspunkt –skolebiblioteket som redskap for læring Det globale utgangspunkt –skolebiblioteket som en åpen, kommunikativ møteplass

12 Hvordan gjenspeiles skolebibliotekets idégrunnlag i utdanningspolitikken? A - Opplæringsloven B - Læreplanen C - Lokal skolepolitikk og skolekultur

13 A Opplæringsloven, 1998 Fra formålsparagrafen (§ 1): ”Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.” (Opplæringsloven, 1998, § 1). Fra § 9-2, andre ledd: ”Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek”. Det utilitaristiske idégrunnlag gjenspeiles ved at skolebibliotek er tatt med i en lov om enhetsskolen i Norge. Det encyklopediske idégrunnlag kan spores i målet om å oppnå et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Det globale idégrunnlag kan relateres til målet om åndsfridom og internasjonalt medansvar.

14 B Den nasjonale læreplanen I læreplanen gjenspeiles ulike menneske-, samfunns- og læringssyn. Den encyklopediske idé kommer til uttrykk i enhetsskolens brede og felles faglige plattform. Det utilitaristiske perspektivet kommer bl.a. til uttrykk i de fem grunnleggende basisferdighetene som er gjennomgående for alle læreplaner for fag: muntlig framføring, lesing, skriving, regning, digital kompetanse. Den globale idé kan gjenfinnes i læreplanens fokus på samarbeid, kommunikasjon og den internasjonale kunnskapskulturen. Skolebibliotekets idégrunnlag er derfor på mange måter sammenfallende med den utdanningstenkningen som styrer Norge i dag.

15 B ”Det integrerte menneske” i L -06 Det overordnede mål i den generelle delen av læreplanen for L-97 og R-94, videreført i L – 06: ”…å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling” Målet skal realiseres ved å utvikle det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende og miljøbevisste menneske

16 B Det ”integrerte mennesket” og skolebiblioteket Det allmenndannende mennesket –Møter med et informasjonsmangfold som kan gi ny kunnskap Det samarbeidende mennesket –Møter med medelever og veiledere i arbeid med felles arbeidsoppgaver Det miljøbevisste mennesket –Møter med tekster som belyser faglige og etiske dilemmaer i miljøspørsmål

17 B Det ”integrerte mennesket” og skolebiblioteket Det meningssøkende mennesket: –Kulturmøter i biblioteket Det skapende mennesket –Møter i grenselandet for mulig læring Det arbeidende mennesket –Møter med krav til egeninnsats på en arena med mange læringsmuligheter

18 C Skolebiblioteket i skolesamfunnet – politikk og kultur Skolen Administrasjon Profesjonell del Skolebibliotek

19 P2: Skolebiblioteket i praktisk undervisningsplanlegging De didaktiske kategorier: Mål Innhold Arbeidsmåter Rammefaktorer Evaluering Elevforutsetninger

20 Mål Arbeidsmetoder Evaluering Deltaker- forutseninger Rammefaktorer Innhold Den didaktiske relasjonsmodellen og skolebiblioteket

21 Skolebibliotekets fysiske utforming som rammefaktor

22 Er skolebiblioteket Plassert sentralt i skolen med gode lys og luftforhold? Utformet for å stimulere elevaktiv læring ut fra flere metodiske modeller og faser ? Har skolebiblioteket Gruppearbeidsplasser for minst en hel klasse? Areal for bibliotekopplæring av minst en hel klasse? Individuelle arbeidsplasser – med og uten PCer? Minst én lesekrok for avslappende lesing? Areal for utstillinger og kulturarrangement? Arbeidsplass for bibliotekar? Bokhyller i forskjellig utforming og størrelse tilpasset elevgruppene og bibliotekets innhold av bøker, tidsskrifter og andre medier? Spørsmål som bør overveies ved utforming av skolebibliotek

23 Skolebiblioteket - et virtuelt rom?

24 Er bibliotekets samlinger registrert i et elektronisk biblioteksystem? Finnes det datamaskiner i, eller i tilknytning til biblioteket? Hvis det er maskiner, hvordan brukes disse av elever, lærere, bibliotekar? Har skolen og skolebiblioteket en egen hjemmeside på internett? Hvis en slik side finnes, hvem lager den og hvordan brukes den? Spørsmål om skolebibliotek som virtuelt rom

25 Skolebibliotekaren – en viktig veileder for elever og lærere

26 Finnes det en egen skolebibliotekar? Hvilken kompetanse har han/hun? Hvor stor timeressurser er satt av til stillingen? Har elevene fått bibliotekopplæring? Er det rutiner og tradisjon for samarbeid mellom skolebibliotekar og lærere Spørsmål som må overveies: Skolebibliotekaren som veileder for elevene

27 Innhold L-06

28 Læringsplakaten og skolebiblioteket

29 Samarbeid Nysgjerrighet Utholdenhet Identitet Evne til kritisk tenkning Etisk, sosial og kulturell kompetanse Demokratiforståelse Tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolene skal i følge plakaten forplikte seg til å bygge opplæringen på et elevsyn som bl.a. vektlegger følgende:

30 L-06 Følgende fem grunnleggende ferdigheter er gjennomgående i alle fagplanene : Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Alle fagplanene har kompetansemål på 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og på 1., 2., 3. trinn i videregående opplæring.

31 P3: Skolebiblioteket i bruk I arbeid med fag –Undersøkende og problembaserte arbeidsmåter Kulturmøter –Leseprosjekter, utstillinger, forfatterbesøk Sosial relasjonsbygging –Gruppearbeid, samarbeidsprosjekter over Internett

32 Systematiske samlinger og utvalgte informasjonskilder

33 Undersøkende arbeid

34 Utstillinger til tema eller fag

35 Informasjonskompetanse – en nøkkel til undersøkende arbeid

36 Kulturmøter Lesestimulering – lesing i alle fag

37 Sosial Relasjonsbygging

38 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter 2.årstrinn: Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Kompetansemål etter 4.årstrinn: Lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt og forståelse og beskrive egne litteraturvalg. Ordforråd. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett.

39 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter 7.årstrinn: Presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. Begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier.

40 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter 10.årstrinn: Begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier. Bruke tekster fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publiseringer og bruk av andres tekster. Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster.

41 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglig utdanningsprogram Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. Hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid.

42 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie. Bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider.

43 Fagplan i Norsk Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram Sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program. Bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

44 Fagplan i Engelsk Kompetansemål etter 4.årstrinn: Bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring. Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst. Kompetansemål etter 7.årstrinn: Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster. Lese og fortelle om engelskspråklige barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangre, inkludert prosa og dikt.

45 Fagplan i Engelsk Kompetansemål etter 10.årstrinn: Bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig. Bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte. Kommunisere via digitale medier. Lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill fra den engelskspråklige verden.

46 Fagplan i Engelsk Kompetansemål etter VG1 – studieforberedende utdanningsprogram: Kompetansemål etter VG2 – yrkesfaglige utdanningsprogram: Bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en selvstendig måte. Lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangre og med ulike formål. Drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike tidsepoker, fra 1500 – tallet til moderne tid.

47 Evaluering av undervisningsopplegg i skolebibliotek Evaluering av skolebibliotekarens rolle i et pedagogisk opplegg Evaluering av lærerens rolle i et pedagogisk opplegg på biblioteket Evaluering av elevens arbeid og læringsutbytte Evaluering av samarbeid og samspill i undervisnings- planlegging og gjennomføring

48 Del 3 Skolebibliotek – et pedagogisk vågestykke? Avslutning og oppsummering

49 Mulighet for differensiert materiell. Mulighet for faglig vekst i samarbeid med andre. Mulighet for fleksibilitet i læringsarbeidet. Mulighet for møter med ulike kulturelle ytringer, tekster i ulike sjangre og muntlig formidling. Skolebiblioteket – stedet for å lære mer?

50 Skolebibliotekarenes variable faglige - og pedagogiske kompetanse Lærernes variable forutsetninger for å takle en læringsarena med et stort handlingsrom Elevenes variable læringsforutsetninger Større mulighet for å lære mer – det uforutsigbare… Skolebiblioteket – et pedagogisk vågestykke?

51 Skolebiblioteket – et møtested for uforutsigbare… Kulturelle møter Faglige utfordringer Nye opplevelser

52