VÅR ERGOTERAPEUTISKE PRAKSIS MED BARN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
BRUKERMEDVIRKNING, INDIVIDUELL PLAN OG ANDRE ENKLE TING Lakselv 15 september 2009  Brukerorganisasjon for LARiNord 1 Vidar Hårvik MARBORG.
Begynnende Skrive og Leseopplæring med bruk av Ikt
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE
Håndfunksjon Nye Behandlingsmetoder
Forebyggende arbeid satt i system
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Hverdagsrehabilitering
Kvardagslivsaktiviteter
Historiefaget i skolen
Hva er aktivitet og deltakelse?
AKTIVITETSFOKUSERTE TILTAK
CP konferansen januar 2006 Tilrettelegging som virker Suksesser og fiaskoer gjennom 13 år v/Reidun Årdal
ICF i undervisning og forskning.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
DASH En kort teoretisk og praktisk innføring i testen
Early Years ”New Zealand-modellen”
GAUSDALSMODELLEN - EKSEMPEL PÅ HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGGENDE ARBEID PÅ BARNEHAGENS ARENA GAUSDALSMODELLEN -
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Praksislærermøte GLSM-praksis
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Veiledning av studenter
Ny klubb Organisasjonskart Sportslig. Lag organisering A-lag B- lag Junior (Jr1)Junior (Jr 2) Gutter 16 (96) Gutter/ Jenter 16 (96) Gutter/ Jenter 15.
Hva er en artikkel?.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Introduksjon og brukerveiledning Hensikten med MACS er å tilby et system for å klassifisere hvordan barn med cerebral parese bruker hendene når de håndterer.
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
Nasjonale prøver.
Dårlig kontakt i h/skulder
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
-ikke bare for zippylæreren…
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Fritid med Bistand.
Foto: Helén Eliassen oppfølging og opplæring på praksisplass Gode erfaringer fra Havstein og Rica INN og CHOICE.
Velkommen til Varden skole Program i kveld
-peuter, -nomer – goger og meg EN 16-ÅRINGS ERFARINGER KNYTTET TIL DIVERSE METODER FOR BEHANDLING AV BARN OG UNGE MED CP.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Tilpasset undervisning i matematikk
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Håndfunksjon og habiliteringstjenester hos førskolebarn med cerebral parese Gunvor L. Klevberg PhD-stipendiat, ergoterapeut Takk for invitasjonen…. For.
Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Lorentzen, GLSM, 2005, Datamaskin frå 1. trinn IKT Fra første årstrinn.
SKRIVEDANS Skrivedans er en metode for å utvikle skriftsspråket. Her trenes skriveforberedende bevegelser gjennom lek og musikk. MAIKEN MAASBACH- Gruppeleder,
PROGRESJONSPLANER FOR DE ULIKE FAGOMRÅDENE TIØRINGEN BARNEHAGE SAMMEN OM EN GOD BARNDOM!
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Bjelland Øyri Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten.
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
MARS MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG
Hverdagsrehabilitering
MARS I Mars starter vi opp med forberedelser til påske. Vi skal ha forming hver mandag og skal da lage påskepynt. Vi skal også snakke litt om hvorfor.
Å få barn Skal – skal ikke ????
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Kom i gang med programmering!
Presentasjon av skolehelsetjenesten i Haugesund kommune
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

VÅR ERGOTERAPEUTISKE PRAKSIS MED BARN Ved ergoterapeut Lillian Holm Østenstad og Elisabeth Thorsby

INNHOLD Hva gjør vi og hvordan jobber vi Barn med CP CPOP MACS Målinger med Goniometer Stereognosi-test BIP SPOT Skrivedans Oppsummering

PRAKSISEN I RØYKEN KOMMUNE 2 stk. 50% stillinger, mest ift. barn, men også syn og hørsel i alle aldre 18.640 innbyggere i kommunen, stor andel av barn Organisert i Helseenheten – sammen med helsesøstre, barnefysioterapeut, jordmor, fastleger, private fysioterapeuter, legevakt og ikke minst vår kjære vaktmester/ergoterapeut assistent, som hjelper oss med å tilpasse, justere, levere/hente m.m. Fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge – et politisk vedtak i kommunens handlingsplan for 2007-2010 (etisk budsjett – verdibaserte prioriteringer) Oppgaver ift. barn; tilrettelegging ift. hjem, barnehage, skole, fritid, CPOP oppfølging, Skrivedans, finmotorisk testing og kartlegging (SPOT), IP og ansvarsgrupper.

Barn med CP klassifikasjon av ulike typer Spastisk unilaterale : hemiplegi høyre og hemiplegi venstre Spastisk bilaterale : diplegi og kvadriplegi Dyskinetiske : choreoathetose og dystoni Ataktisk Ikke klassifiserbar CP

Cerebral Parese oppfølgingsprogram I samarbeid med RH og hab.tjenestene CPUP i Sverige som referanse – samarbeider med svenskene som startet i 1994. Nasjonalt register (startet i Helse Sør-Øst) på RH, som sammenfatter alle målingene som blir gjort – startet som et prosjekt Målet er at alle barn i Norge som blir født med CP skal følges opp Formål – å forebygge utvikling av feilstillinger, og dårlig funksjon hos barn med CP, oppdage grad av spastisitet, oppdage nedsatt sensibilitet, kartlegge bruk av tohåndsfunksjon og ADL funksjon generelt – og gi rett behandling til rett tid Ergo-og fysioterapi protokoller som fylles ut av terapeutene Vi utfører målingene og testene, i samarbeid med hab.tjenesten i Buskerud, 1 eller 2 ganger per år Målingene registreres i register på RH – alarmverdier utløser tiltak ; operasjoner, bruk av ortoser, botox, baklofenpumpe osv. Vi får opplæring gjennom RH, fagdager osv. Det vi ser i testen gjør oss og i stand til å sette inn tiltak, trening og velge ut nødvendige hjelpemidler til barna også lokalt i vår praksis

Målinger med Goniometer

Vi tester stereognostisk sans Tas ikke før barnet er 4-5 år På de mindre barna kan man gjøre observasjoner i lek osv. ift. Om barnet mister leker ut av hånden osv. evt. Kulde/varme. Barnet må før testen kunne benevne de 6 gjenstandene, slik at man er sikker på at barnet kjenner gjenstandene En pappeske hvor man klipper et hull til hånden, fungerer som deksel, slik at barnet ikke ser En hånd av gangen legges inn i hullet, og barnet får en og en ting i hånden som skal benevnes

BIP – Buskerud intensivprogram Er et familiesentrert tilbud til barn og unge fra 2-15 år med lett til moderat grad av CP (se klassifikasjon GMFCS) Mål; være i tråd med foreldrenes behov og ønsker, møteplass for barn, foreldre og fagpersoner , bidra til barnets læring av ferdigheter, deltakelse i ADL og lek/fritidsaktiviteter, styrke barnets deltakelse i egen habilitering Styrke samarbeidet rundt hvert enkelt barn Programmet baseres på forståelsen av at barn lærer best i naturlige omgivelser. Hverdagsaktiviteter for barn gir utallige muligheter for læring av ferdigheter. Forskning viser at læring av nye ferdigheter må repeteres regelmessig og i avgrensede perioder. Derfor intensive bolker med ”trening”. Barn med CP ”trener” hele livet, går ofte lei. Viktig at ”treningen” i barneårene oppleves som lek og i naturlige sammenhenger, slik at barna senere i livet kan vedlikeholde funksjon ved å fortsatt ha overskudd til å ha fokus på egen helse og trening. (hab.tj. Buskerud) Dette igjen gjør at barna som voksne beholder motivasjonen for å ta vare på seg selv, noe som igjen forebygger slitasje, svekkelse av kraft og innaktivitet. Det at barna ”leketrener ” sammen med andre barn med lignende funksjonsnivå, gjør at motivasjonen er god, og læringseffekten blir dermed større – lystbetonte aktiviteter baner vei for ny læring!!! GAS- mål (goal attainment scale) utarbeides etter hver BIP-samling, og jobbes med til neste samling

SPOT Screening prewitingskills occupational therapy Utviklet av Margo van Hartingsveldt – Nederlansk ergoterapeut, hun utviklet metoden da hun jobbet i skolen og så behovet for en slik test Basert på klinisk erfaring med barn, og forskningsbasert teori En kvalitativ test, som måler skrive-og tegneferdigheter /finmotoriske ferdigheter hos førskole barn i alderen (4)5-6 år Gir oss et godt bilde på hvor barnet er i utviklingen finmotorisk Gir oss en god pekepinn på hva man må ha fokus på framover, for at barnet skal integrere gode skrive-og tegneferdigheter utløser ofte skrivedans som trening/metode, hvis barnet har omfattende problemer

Utvikling av skrive/tegneferdigheter 10-12 mnd : skribler på papiret 2-åringer – imiterer I og O 3-åringer kopierer I og O 4-5 åringer kopierer + / x og noen bokstaver og tall 5-6 åringer kopierer alle former, skriver eget navn, kopierer de fleste bokstaver Men blant barn er det store individuelle forskjeller!!! Som igjen er basert på; erfaring, interesse, modenhet Og man skal ikke introdusere skriving før barnet er klar; ellers kan barnet bli demotivert, utvikle dårlige vaner, grep, spenninger osv.

SPOT kartlegger: Skriveholdning Grep Hvordan barnet fargelegger Om barnet kan skrive eller kopiere bokstaver Om barnet kan tegne et menneske, og med hvilke deler Hvordan barnet klipper Bilaterale håndbevegelser Kryssing av midtlinjen Finmotorisk manipulasjon Om barnet kan følge linjer Evnen til å tegne i sikk-sakk Om barnet kan lage arkader og girlandere

Intervensjon etter SPOT Rapport til foreldre, barnehage/skole, PPT, evt. andre Ergoterapeutiske tiltak; Skrivedans Finmotoriske oppgaver – basert på barnets interesser Riktig bruk av farger, blyant, grepsforstørrere osv. OBS! vær kritisk til bruk av grepsforstørrere BIG er ikke alltid best…..Brukes fortrinnsvis hos barn med for hardt pennetrykk, evt. Hos barn med nedsatt grepsfunksjon. Riktig sittestilling (se neste lysbilde) Finmotoriske ferdigheter MÅ trenes på! Barnet må få prøve seg, ha tilgjengelig leker, utstyr osv. Grovmotoriske ferdigheter automatiseres lettere. Skrive/tegne på tavle/vegg – stabiliserer skulder og håndleddet, samt utvikler tumb opposition String games In hand manipulation; terningspill, perler, små pegs osv. Klippeoppgaver Fargelegging Generelt gjelder; begynne med større gjenstander/store flater osv. – for så å gå videre til mindre størrelser etter hvert. www.hwtears.com www.schriftonwikkeling.nl www.grippers.nl www.writingclaw.com www.etac.no www.ergoterapiforbarn.no

Ulike grepstilpassninger

En god skriveholdning

Skrivedans - frie bevegelser blir til konkrete linjer Metoden egner seg for alle mellom 5-85 år Utviklet av Ragnhild Oussoren på 1990 tallet Baserer seg på skriftspsykologi og grafologi Grovmotoriske bevegelser i starten, så rettes oppgavene inn mot mer finmotoriske bevegelser. På barnas premisser Starter med integrering fra skulder/stabilisering av skulder Fra proksimal til distal integrering Konkrete temaer man går igjennom, 9 ukers program Bevegelser og tegning til musikk Fokus på mestring og at det skal være lystbetont, noe som igjen øker konsentrasjonen Lett å tilpasse etter barnets ståsted Barnets selvbilde øker og psykologisk sett viser metoden hvor viktig det er å kunne formidle seg ved skrift og tegning – vår skrift er en viktig del av vår personlighet og vår integritet. http://www.schrijfdans.nl/

Skrivedans fortsetter…. Jenter skriver og ofte bedre enn gutter, bokstaver er ofte runde former, og runde former er mer naturlig for jenter enn gutter Gutter er ofte best på vinklede og rette bevegelser ”for å holde sin kropp i form, må man bevege seg: hoppe, løpe og trene sin motorikk. Skulle det være annerledes når det gjelder vårt psykomotorisk mest personlige og kunstneriske uttrykk : nemlig vår håndskrift? ” Gjennom skrivedans utvikler barna bedre relasjon mellom bokstavenes form, bevegelse og fordeling Håndskriftens rytme oppstår i et samspill mellom : personlige grov-,fin-og psykomotoriske uttrykksbevegelser

Skrivedans fortsetter… Enkel test av skrivebevegelsen 9 – ukesprogrammet : Vulkanen Landskap/krongeligdong-dyr Rundinger og åttere Strek – vinkel Robot Toget Treet som vokser Sølvvinger over havet Katter Mandala

Utstyr man trenger : CD-spiller Store ark, papirrull, tavle Farvekritt/fettfarger/tusj/svamp/maling Maske – kan lages selv Tape/heftemasse Skrivedansmappe til barnet

Oppsummering supinasjon STEREOGNOSI GMFCS bilateral spastisitet SPOT unilateral gonio-meter ekstendere BIP adduksjon CPOP flektere PEDI MACS distal supinasjon STEREOGNOSI GMFCS bilateral spastisitet abduksjon gas-MÅL House botox RH grafologi AHA zancolli Forvirret???? Takk for oss …………………