Hva er demens? Marianne Aspebakken

Hva er demens? Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder. 70 % av alle med demenssykdom har en demens av Alzheimer type. Ofte i kombinasjon med vaskulær demens. Så finner vi de andre Vaskulær demens Frontallappsdemens Lewi Body demens Alkoholisk demens Sekundære demenssykdommer.

Hva skjer? Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens. Forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt Hjernecellene dør Dette medfører at personer med demenssykdom får: Redusert evne til å ta vare på seg selv Etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre.

Demens av Alzheimers sykdom s.1 0mlag 70 % lider av DAT Starter med celledød i tinninglappen (sjøhesten) Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. Beta-amyloid klumper seg – senile plaque NFT trådene som holder cellestrukturen sammen floker seg

Demens av Alzheimer sykdom s.2 Utvikler seg langsomt Tidlige symptomer Redusert hukommelse (langtidshukommelse) Redusert evne til å føre en samtale Problemer med å utføre praktiske oppgaver Lage mat, betale regninger, holde orden på medisiner, avtaler etc.

Vaskulær demens Nest hyppigste formen Skyldes hjerneslag og sykdom i hjernens blodkar. Dårligere fordi de rammes av flere hjerneslag eller at de i tillegg rammes av DAT Forløp er trinnvis, etter hvert som DAT

Demens ved andre hjernesykdommer Frontotemporal demens (50 – 70 år) Endret adferd eller personlighet Noen sosial ukritisk adferd Andre passive og kan virke deprimerte Vansker med å komme i gang, passive og irritable Etter hvert hukommelsesproblem/ språkproblem Demens ved Lewy-legemer (60 – 80 år) Redusert hukommelse og andre intelektuelle problemer. Perioder med synshallusinasjoner Stivhet i kroppen Symptomene opptrer samtidig og er vekslende i styrke.

Senile plaques Hele verden forsker nå på senile plaques. Målet er å finne: Målinger som avslører tidlig DAT. Lage vaksine som forebygger og reparerer.

Risiko for demenssykdom Mulige risikofaktorer: Høyt blodtrykk Høyt kolestrol Diabetes Hodetraume Fedme Sikre risikofaktorer: Arv Aldring Downs syndrom

Forekomst av demens Demenssykdommer er sjeldne hos 50 åringer men øker i forekomst fra 70 år + Ca 70. 0000 har demens i dag. I 2050 vil det være ca 140 000. Forekomst sett i forhold til alder 45 – 64år - 0.08-0,12% (london) 65 – 69år - 0,9 % 70 - 74 år - 7,5 % 75-79 år - 6.1% 80- 84 år - 17.6 % 85- 89 år - 31.7 % 90 + - 40.7 % Rotterdam

Symptomer s.1 Redusert hukommelse for nyere data (fester seg ikke)> sjøhesten Etter hvert for eldre data (åringer i et tre). Problemer med å lære nye ting

Hva er Hukommelse Korttidshukommelse Langtidshukommelse Varighet opp til et par minutter Arbeidsminne Langtidshukommelse Minutter, timer og år ”som åringer i et tre” Andre kvaliteter av vår langtidshukommelse. Gjenkjenning Gjenkalling (vanskelig i alle aldre) Planlegging (holde fast ved et mål i framtid

Symptomer s.2 Språkproblemer. Hele setninger – motorisk afasi Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi Benevning – anomisk afasi Oppmerksomhet Fokusert oppmerksomhet / delt oppmerksomhet Orientere seg i tid og sted (tidsforskyvning). Personlighetsendring og endring av atferd. )> AMYGDALE Å oppfatte og tolke sanseinntrykk Å utføre praktiske handlinger

Hvilken behandling finnes? Sykdommen er kronisk og kan pr. i dag ikke kureres. Men følgende behandlingsprinsipper kan bremse symptomutviklingen . Ulike medikamenter Informasjon til og samarbeid med pasient og pårørende Kunnskap økt mestring Miljøterapeutisk behandling med vekt på samhandling, aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene

Beskyttende faktorer. ) Høy utdanning Fysisk aktivitet Mental aktivitet / sosial deltagelse. )

Sunn kost 500 gram fisk 1 glass vin pr. dag. 10 gr. Sjokolade pr. dag. Grønsaker (grønne) Frukt ( sitrusfrukter).

Utredning og diagnostikk. Utelukke andre sykdommer som gir samme symptombilde som en demenssykdom: Tumor, delir grunnet somatisk sykdom, lavt stoffskifte, B12 mangel, depresjon m.m. Hvem utreder: Fastlegen, ofte i samarbeid. Demensteam, demenskoordinatorer, tildelingskonoterer, demenskontakter i hjemmebasert tjeneste. Spesialisthelsetjenesten: Hukommelsesklinikken, Sanderud sykehus.

Hvordan møte personer med demens? Kommunikasjon: Validering og reminisens, veiledning og jatting Historieskjema Spille på ressurser som gjenkjenning Tilrettelegging av miljøet Ro = en ting om gangen Oversikt = kontrast, fjerne uaktuelt (ute av syne ute av sinn). Kontinuitet= Satse på gjenkjenning, kjente aktiviteter, gjenta Forutsigbarhet og trygghet. Senke krav – redusere katastrofeangst Økt trygghet

RO og hjelpemidler i miljøet Det fysiske miljøet / omgivelser farger, gardiner, dører og bilder. Kjente ting / kjente aktiviteter Merking og skilting Lysforhold og bruk av kontrastfarger Bruk av klokker, kalendere og informasjonstavler.

HUSKEREGEL Det heter ikke: Der kommer den demente. Det heter: 1.Personer med demens. eller 2. Eller den demensrammede Det heter ikke: Der kommer den demente.

Validering Å møte pasienten hvor han befinner seg i tid og sted. Akseptere følelsen, anerkjenne og bekrefte den. Skap trygghet ved å respektere og akseptere pasienten virkelighetsoppfattelse Påpek ikke feiloppfatninger Ikke som mål å bringe pasienten til nåtid

Reminisens Hensikten er å minnes livet på godt og vondt for til slutt å akseptere hele livet slik det har vært. historieskjema Det er viktig for alle å reminisere, men for de gamle…… Vår identitet er knyttet til de erfaringer vi har opplevd

Jatting, Avledning Jatting Avledning Helst ikke, men ingen regel uten unntak. Avledning Lede pasienten over til en annen handling Positiv avledning.

Redusert evne til : Ro Trygghet Oppmerksomhet Å lære nye ting Fokusert oppmerksomhet Delt oppmerksomhet Ro Å lære nye ting Kan lære ved overlæring av meningsfulle gjentagende aktiviteter Kontinuitet Forutsigbarhet Trygghet

Ikke verbal kommunikasjon blir viktigere Viktigere enn ordene vi sier: Blikk Mimikk Kroppsholdning – bevegelse Berøring Stemmebruk Avstand Synkronien i alle disse

Nyttige tips for vellykket kommunikasjon Bruk korte enkle setninger Begynn ikke en samtale med : ”Husker du ” Still ikke så mange spørsmål – fortell heller Unngå spørsmål som når, hvem, hva og hvor. det får ofte den syke til å føle seg usikker Vær konkret under samtalen. Husk at den som er glemsk ofte trenger ledetråder for å komme på ting.

Nyttige tips fortsetter…. La den som er glemsk få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving han / henne ikke til å innrømme sine hukommelsesvansker kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt. Vær oppmerksom på at den syke fort kan føle seg såret, krenket og avvist. Har lettere for å ha kontakt med en person av gangen.

Redusert evne til: Å bruke språket Hele setninger – motorisk afasi Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi Benevning – anomisk afasi

Redusert evne til : Å oppfatte og tolke sanseinntrykk Kalles agnosi Syn og hørsel Å utføre praktiske handlinger Kalles apraksi / Handlingssvikt Sammenheng med svikt i sanseoppfatning, hukommlese og svekket evne til planlegging.

Redusert evne til :å forstå og handle i rom Svikt i evne til å orientere seg i kjente og ukejente omgivelser (Indre kart). Vanker med å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige vinkler Orientere seg i tid Nye hendelser og beskjeder Tidsforskyving