Dagens boligpolitikk – Utfordringer og muligheter sett fra NFU’s ståsted Gunn Strand Hutchinson

NFU’s prinsipp program om boligpolitikk, prinsipp 6 (av 10)  Voksne mennesker med utviklingshemming har rett til sitt eget hjem  I vårt samfunn blir eget hjem betraktet som en menneskerett og er forbundet med personlig identitet, selvstendighet og ansvar. Mennesker med utviklingshemning må ha lik rett til dette. Forholdene må legges til rette slik at mennesker med utviklingshemning kan oppnå de godene som eget hjem gir.

NFU’s arbeidsprogram om boligpolitikk, Mål for arbeidet:  Retten til tjenester i eget hjem er uavhengig av hvor man velger å bo.  Ved leieforhold skal tidsubestemte leiekontrakter være hovedregelen.  Mennesker med utviklingshemning skal ha reell mulighet til å velge mellom å eie eller å leie bolig. Ved planlegging av flytting fra foreldrehjemmet skal det gis tilbud om individuell plan.

Hvorfor er vi i NFU opptatt av hvordan man bor?  Fordi i nær forhistorie bodde mange mennesker med utviklingshemming i institusjoner fra tidlig barndom og hele livet.  Fordi boligen er den fysiske rammen rundt det som er et hjem. Og slik innvirker på livskvalitet.  Fordi boligløsning kan bidra til å undertrykke eller fremme frigjøring.

Ansvarsreformen  Ansvarsreformen innebar en revolusjon for utviklingshemmedes mulighet til leve som en naturlig del av samfunnet.  De verdi- og holdningsmessige brytninger som i årevis hadde prega diskusjonen om hva som var beste løsninger; et liv i institusjoner på siden av samfunnet eller som en del av samfunnet, ble det nå satt punktum for.

Med reformen kom blant annet:  Entusiasme og villighet til å innfri reformens institusjoner prega etter hvert klima.  Det ble bygd mange bofellesskap med fire leiligheter og fellesrom, samlokaliserte boliger, bokollektiv, men noen flytta også til egne boliger.

Utviklingen på boligfronten  79% bor i bofellesskap, 2% i bokollektiv og 18% i selvstendig bolig dvs hvor ikke naboen også har utviklingshemning (Kittelsaa og Tøssebro 2011).  Fra reformen og fram til 2001var det en økning i antallet personer med egen selvstendig bolig.  Tendensen er nå stagnert og bofellesskap er blitt stadig mer dominerende boform.  Bofellesskapene har også blitt større. I 1994 var gjennomsnittlig gruppestørrelse 3,8 personer, mens den i 2011 var på 8,1.  I 1994 bodde 3% i store bofellesskap, i 2010 bodde over halvparten, 54%, sammen med 7 personer eller flere

Hvorfor NFU roper varsko om nyinstitusjonalisering  Den store økning i bofellesskap og størrelse på bofellesskap er et faktum  Organisering av tjenester i slike boligløsninger medfører mange hjelpere og at den enkelte mister råderett over timer. Tjenester knyttes til ”boligen”  Det ligger til rette for at hjemmene til de som bor der preges sterkere av å være en arbeidsplass enn hjem

Fortsettelse om hvorfor varsko mot nyinstitusjonalisering  Den enkelte blir bruker i sitt eget hjem og brukerbetegnelsen følger han/henne i forskjellige roller  Kan medføre ekstra stigmatisering utad ved at det bygges store komplekser som fremstår som institusjoner  Bygges også avdelinger tilknytta sykehjem som skal være hjem for barn og ungdom og avlastning over lengre tid som har alt teknisk på plass, men som fremstår avpersonifiserte og ikke som hjem

Hva ser vi av utfordringer  Holdninger og det verdimessige som ligger i bunnen for handlinger  Snu gigantonomitendensen  Få forståelse for at mennesker med utviklingshemming kan bo på mange ulike måter, men løsning skal gi rammer for muligheten til å være et hjem  Få gjennomført det loven sier; at tjenester skal være knyttet til den enkelte person og ikke til boliger

Hva er barrierer?  Stortingsmelding 25 ( ) og påfølgende investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, hovedkilden for finansiering av omsorgskompleksene som har reist seg de senere årene.  Det gis momskompensasjon til spesielle boliger, men ikke til ordinære boliger. Sammen med investeringstilskuddet, får kommunene drøyt 50% rabatt på bygging av spesielle boliger.

Fortsettelse barrierer  Høsten 2012 endret Husbanken reglene for tildeling av investeringstilskudd og momskompensasjon gis nå også til borettslag bygget av kommunen, med kommunal tildelingsrett..  Fra kommunale sakspapirer fremgår det at mange kommuner forsøker å realisere stordriftsfordeler ved å plassere mange med behov for tjenester sammen.  Det er svært utbredt at personer med utviklingshemning tilbys boliger med tidsbegrensede husleiekontrakter med tre års varighet. På den måten kan kommunen "tvangsflytte" folk på en tilsynelatende lovlig måte.

Forts, barrierer  Rettighetene til bolig er svært svake. Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-7 pålegger kommunen en plikt til å medvirke til at vanskeligstilte får en bolig.  De fleste tvangsflyttingssakene blir trolig ikke registrert. Det er ingen tilsyn eller kontroll på feltet.  Husbanken fordeler rammer for startlån og boligtilskudd til kommunene. Mange kommuner ønsker ikke at mennesker med utviklingshemning skal etablere seg i egne boliger.

Hvilke muligheter er det for å endre utviklingen?  Muligheten er der om kommunene velger å endre boligpolitikken  Men - ut fra det som har skjedd så langt mener NFU at vi for å få til endringer trenger sterkere styringssystemer for blant annet boligpolitikken.  NFU har arbeidet mye med å få nedsatt et offentlig utvalg som skal bidra til det

Enstemmig vedtak i Stortinget 25.februar  Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemning sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse.  Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris».

I mellomtiden  FO og NFU medlemmer kan bidra med å påvirke kommunal boligpolitikk med å engasjere seg når boligpolitiske planer og reglement for utleie lages og delta i debatter  FO og NFU medlemmer kan delta i offentlig debatt om boligløsninger og boligpolitikk  FO og NFU medlemmer kan støtte enkeltpersoner som opplever å ikke få bo slik de ønsker  FO og NFU kan samarbeid om andre måter å organisere tjenester på