Kommunereformen Halvor Holmli, direktør Distriktssenteret

Presentasjon om: "Kommunereformen Halvor Holmli, direktør Distriktssenteret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereformen Halvor Holmli, direktør Distriktssenteret
Utdanningsforbundet - 20.mars 2015

2 Lokal samfunns-utvikling
Omdømme-bygging Tilflytting / Inkludering Bredbånd Samfunns- planlegging Nye grep i tjeneste-tilbudet Steds- utvikling og steds- identitet Samferdsel/ Kollektiv-transport Språk- opplæring Nærings- utvikling Stimulere til demokratisk deltakelse Mobilisere ungdom Samarbeid med forskningsmiljø Bosetting av flyktninger Tilrette- legging bosteder Gjennomgang av praksis for å utøve samfunnsutviklingsrollen Å bygge kunnskap om samfunnsutvikling står sentralt i alle deler av Distriktssenteret sitt oppdrag. For å lykkes er det selvsagt viktig å tenke og handle helhetlig og jobbe langsiktig - og en må se ulike samfunnsområder i en sammenheng. Både politikk, planer og ikke minst handling må henge sammen. Vi ser fortsatt for mange bobler som lever litt for mye sitt eget liv rundt omkring i kommuner og regioner. Tilflytting og inkludering er noe mange – om ikke alle - er opptatt av, Møre og Romsdal er ikke et unntak. Fortsatt mange som mener at mål om folketallsøkning kan innfris dersom mange nok flytter hjem– tilflytting fra utlandet har ikke samme status, og i alle fall ikke tilflytting via bosetting av flyktninger. Inkluderinga tilflyttere, enten det er tilbakeflyttere, arbeidsinnvandrere, eller flyktninger må også ha sin forankring til et helthetlig utviklingsarbeid. God samfunnsutvikling skapes ikke gjennom 1-2 årige stønt eller et to årig prosjekt for å snu en negativ utvikling.

3 Nytt fra oktober 2013: Ressurssenter for kommunereformen
Kartlegger og sammenstiller kommunesammenslåingsprosesser gjennomført etter år 2000 Holmli i Ekspertutvalget Bistår fylkesmennene med kunnskap og i prosesser Kommunen som lokal samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena Lokaldemokrativeileder Uansett - og tidligst mulig: Engasjer befolkningen! Kartlegging av de syv kommunesammenslåingene som er gjennomført etter år Da ser vi også på sammenslåingen av Inderøy og Mosvik som vi skal få høre om etterpå. Generelt er det lite kunnskap om resultater og effekter av kommunesammenslåingene i Norge de siste 20 årene. Starter umiddelbart på kartlegging av syv prosesser som ikke førte frem. Også her etterspør vi kunnskap om kommunens fire roller. Har utviklet eget kartleggings- og analyseverktøy som vi også skal bruke på noen Finske og Danske kommuner. Også i disse landene er vi mest interessert i innbyggerne sin rolle som utviklere i sine lokalsamfunn og hvordan de deltar og har mulighet til medvirkning mellom valg. Den norske kommunereformmodellen er basert på frivillighet og lokale rådgivende folkeavstemninger. Vi spør oss: Hvor viktig er betydningen av lokal identitet og mobilitet når folket skal gi sitt råd. Nordmenn er meir mobile enn noen gang, vi har tilflytting og endret befolkningssammensetning i kommuner/regioner. Kva betyr det for kommunereformarbeidet? Kartlegginger på prosesser som ikke har ført frem: Skånland (Troms) og Tjeldsund (Nordland), 2003 Vestre og Øystre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal, 2003 Hyllestad, Askvoll og Fjaler, 2002 Gamvik og Lebesby, 2005 Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot, 2005 Lillehammer, Gausdal og Øyer, 2008 Ørland og Bjugn, 2014

4 Kunnskap fra prosesser i andre nordiske land
Prosesser i Danmark Prosesser i Finland Erfaringer fra sammenslåinger av 3,4,5 og 6 kommuner Oppdrag fra KMD 2015/2016

5 Del av verktøykassen Distriktssenteret sin aktivitet: Del av/kopla mot KMDs verktøykasse

6 Litt historikk 2015 1964 1837 Det er 50 år siden sist mange kommuner ble slått sammen. Hvorfor mener Regjeringen og flertallet på Storting at vi må ha en kommunereform? Jo, det er flere grunner til det. For det første så har samfunnet endret seg voldsomt de siste 50-årene, og kommunene har fått mange flere oppgaver. Det stilles i dag helt andre krav til kommunene i de oppgavene de utfører, sammenlignet med før. Vi har hatt kommunereformer i Norge før også. Før den forrige reformen på 60-tallet var det ca. 750 kommuner – dette ble redusert til 450, og i dag har vi 428 kommuner. Og, vet dere hva en av de viktige grunnene var for kommunereform på -60 tallet? Jo, det at vi hadde fått nye transportmåter var en viktig grunn. Overgangen fra båt til bil skjedde raskt i denne perioden. Veier ble bygget, det ble opprettet bussruter og fergesamband, mens mange lokalbåtruter ble lagt ned. En annen ting er at man da innførte 9-årig grunnskole, og da mente man at kommunene var for små for en så stor oppgave!

7 Utfordringsbildet – KommuneNorge er forandret
1964: Skole, skatt, sosial- og trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar, BPA - For å illustrere hvordan Norge er forandret så kan vi se på utviklingen i antall oppgaver som en generalistkommune skal løse. - Komm ++ - tar ansvaret for de oppg/ref./ rettighetsfesting St.tinget pålegger dem – for store?? – IKS’er = OVERSIKT / STYRING???

8 Framdriftsplan for kommunereformen
Fra prosjektplan til Fylkesmann i Oppland

9 Ekspertutvalget – mandat og anbefalinger
Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet Kommunene skal selv kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver Oppdraget del 1 – april 2014 Foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling … gitt dagens oppgavefordeling Anbefalinger Bedre oppgaveivaretakelse overfor innbyggerne ← min – innbyggere Økt kontroll over samfunnsutviklingen ← funksjonelle planleggingsområder Mindre statlig detaljstyring Tj må leveres der folk bor! Drift av grunnskole og p/o kan være effektivt ved et lavere innbyggertall OBS! utvikling av skoleeierrollen og bedre bruk av kvalitetsvurd.systemer (PISA, TIMMS, nasj. Prøver) – «Økt oppmerksomhet på kvalitet i grunnskolen» Svært mange kommuner har små fagmiljøer og mangler tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på viktige områder – særlig for PPT og bv. IKS vokser – både antall og tj.områder – Demokr. utfordring – OVERSIKT/STYRING?? Ekspertutvalget

10 «Norge er Norge» - avstandsutfordringer
Tjenester må leveres der folk bor Utfordring for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt Fordel av større fagmiljøer uavhengig av avstand Vil først og fremst kunne gjelde deler av Finnmark Bør forutsettes forpliktende samarbeid om oppgaveløsningen for å sikre at kriteriene imøtekommes Ekspertutvalget

11 Oppdraget del 2 – tilleggsmandat
Vurdere behovet for å justere kriteriene for en ny kommuneinndeling … gitt større og mer robuste kommuner ← min – innb. jfr. delrapport … gitt mulige nye oppgaver Utvalget har valgt ut 10 oppgaver som eksempler på mulige nye oppgaver Tjenesteprodusent/myndighetsutøver Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring(+100’) Samfunnsutvikler Kollektivtransport(+100’) Fylkesveger(+100’) Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Ekspertutvalget

12 Suksessfaktorer . Vi må ha kunnskap om hva vi har og hva vi får
Det må være reelle lokale initiativ og eierskap til prosessene Prosessene må være åpne og inkluderende Kunnskap om hva vi har og hva vi får Målsetningene er tydelige og angir konkrete tiltak som vil komme innbyggerne til gode som følge av en sammenslåing. Dette synes å være viktig for å få tilslutning til kommunesammenslåingen. Det har gjennom prosessen blitt tydeliggjort konkrete utfordringer som kommunene står overfor i framtiden. I flere av casene har det også blitt pekt på konkrete og håndgripelige resultater av en sammenslåing. De argumentene som slår sterkest ut er av materiell art og handler om næringsutvikling, kommuneøkonomi og tjenestetilbud. Den enkelte innbygger stemmer i en folkeavstemning primært det som tjener egne materielle interesser, mens lokaldemokrati og lokal tilknytning har liten betydning for selve stemmegivingen i folkeavstemminger Kommuneledelsen har kunnskap om hvilke fysiske, sosiale og kulturelle elementer innbyggerne i de ulike lokalsamfunnene verdsetter, og som de er opptatt av å ikke miste. Innbyggerne får kunnskap om hvilke fysiske, sosiale og kulturelle elementer som blir endret ved en sammenslåing. Hva vil de miste, hva vil de beholde, hva kommer i stedet og hva vil bli nytt? Lokalt lederskap Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter. Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens elite (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Åpne, inkluderende prosesser Aktiv involvering av alle grupper av innbyggere, næringsliv og kommunalt ansatte, få fram alle spørsmål og argumenter, både for- og motargumenter. Innbyggermedvirkning er en viktig del av sammenslåingsprosessene og viktig for å skape engasjement, dekke informasjonsbehovet og gjøre det mulig for innbyggerne å gjøre seg opp en kvalifisert mening rundt sammenslåingsspørsmålet. God medvirkning kan også bidra til større tillit og forankring til prosessene. Et godt og balansert informasjonsopplegg, målrettet i mot interessentgrupper er viktig. Danmark og Finland: 7 frivillige sammenslåinger etter år 2000 Re (Våle og Ramnes) 2002 Bodø (Bodø og Skjerstad) 2005 Aure (Aure og Tustna) 2006 Vindafjord (Ølen og Vindafjord) 2006 Kristiansund (Kristiansund og Frei) 2008 Inderøy (Inderøy og Mosvik) 2012 Harstad (Harstad og Bjarkøy) 2013 Prosesser der det IKKE ble sammenslåing Lillehammerregionen Nordkyn, Gamvik og Lebesby Tjelsund og Skånland (Ofoten) Sør-Østerdal (Engerdal, Elverum, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Valdres (Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal) Ytre Sogn (Hyllestad, Askvoll og Fjaler) Ørland og Bjugn

13 Innbyggerundersøkelser
Ulike nivå (fylke, region, kommune) . Ulike design og spørsmål. Ulike analysebyrå. Altså ; vanskelig å sammenligne epler, pærer og appelsiner. Men; - Yngre og eldre ønsker i minst grad å bli involvert i prosessen - Yngre og eldre er mest bekvem med status quo - Offentlig ansatte er mer skeptiske til sammenslåing enn privat ansatte - Folk med lav utdanning er mer skeptiske til sammenslåing enn innbyggere med høy utdanning - Stedsidentitet til bosted er høyere enn identitet til kommunen . Gjelder stort sett i alle bostedskretser. - Utvikling i alle deler av kommunen vektlegges svært høyt (ref. Oppland, det samme gjelder avstand til offentlige tjenestetilbud og fordeling av offentlige arbeidsplasser i den nye kommunen - Oppfatning av riktig geografisk retningsvalg avhenger av bosted i kommunen , eks. Nome, Stokke, (Vear mot Tønsberg) - - Folk tror at innbyggermedvirkning og lokaldemokratiet blir dårligere i en ny og større kommune + Stokke + Andebu

14 Innbyggerundersøkelser
enslåing

15 http://minnyekommune.no/ http://minnyekommune.no/
8 kommunene i Rogaland - Lærerne har opplegg for elevene om hva en kommunereform er og betyr. Tenker det er viktig å utfordre lærerne og deres organisasjon på deres rolle i reformarbeidet  å integrere informasjon i undervisningen. Jmfr videoklippet med ungdommene i NT om hva de mener en kommunereform er.  Ref også uttalelsen fra Martine i NTBUR om hvorfor ungdommene vil delta i lokale arbeidsgrupper – det er ungdommen som er framtida.

16 Sandefjord – Andebu og Stokke først i løypa mot kommunesammenslåing
Sammenslåing vedtas tidlig feb. – søknad sendes 6. feb.  Én kommune 1. jan innbyggere Folkemøter: (S.fjord 1, Stokke og Andebu 4 hver) – streaming - live, ligger på hjemmesidene Innbyggerundersøkelser: (1 for hver kommune + 1 felles for alle tre etter forhandlingsres.)

17

18 Vedtak om kommunesammenslåing 2016
Kommunereformen Nå Vedtak om kommunesammenslåing 2016 Nei Ja Stortinget 2017 Sammen-slåing Det som skjer nå, er at Stortinget har sagt til kommunene skal snakke sammen med nabokommunene. De skal finne ut om kommunene kan bli bedre til å gjøre jobben sin enn i dag ved å forandre seg. De skal finne ut om de skal slå seg sammen. Siste frist kommunene har fått til å vedta kommunesammenslåing, er våren Så vil Stortinget godkjenne sammenslåingene i 2017 og bestemme hvordan kommunekartet vil se ut etter kommunereformen.