Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning.

Presentasjon om: "Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning

2  Söderström og Tøssebro (2011): Innfridde mål eller brutte visjoner?  Kittelsaa og Tøssebro (2011): Store bofellesskap for personer med utviklingshemming  Kittelsaa og Tøssebro (2013): Kommunal praksis og personer med utviklingshemming  www.samforsk.no www.samforsk.no

3  Undersøkelsen av utviklingshemmedes levekår som ble gjennomført i 2010 (Söderström og Tøssebro, 2011). 385 nærpersoner, 306 hjelpeverger. 35 kommuner.  En kvalitativ undersøkelse i 9 kommuner som ble gjennomført våren 2013. 45 individuelle intervjuer, 21 fokusgrupper med 86 deltakere. Gjennomgang av sakspapirer og dokumenter fra de 9 kommunene.

4  Bolig  Arbeid og dagaktivitet  Fritid og fritidsaktiviteter  Sosiale nettverk  Selvbestemmelse 4

5  Lite forpliktende for det offentlige  Svak økning i aktivitet, mest når det handler om hobbyvirksomhet  I noe mindre grad ensformig og lite variert  Noen flere deltar i fritidsaktiviteter som er for alle. Gjelder fortsatt få.  Forholdsvis få reiser på ferie 5

6  Andelen med støttekontakt eller fritidsassistent har gått ned, fra 43 % 2001 til 27 % i 2010.  Antall timer per uke har gått ned, fra 3,7 i 2001 til 3,3 i 2010  Nivået tilbake til tiden i HVPU 6

7  Familien – de selvsagte  Valgte relasjoner – venner  Fysisk nære relasjoner  Betalte relasjoner 7

8

9  Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut  Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt.  Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesarea l  Antall beboere per bofellesskap øker sterkt  Økt samlokalisering av ulike grupper Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning9

10  1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboere gjennomsnitt i bi-institusjoner 13 gjennomsnitt pr. avdeling 6,3  1994: gjennomsnitt i bofellesskap 4  2010: gjennomsnitt i bofellesskap 7 2010* gjennomsnitt i bofellesskap 8,1 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning10

11  Økonomi stort er billigere, mer ut av hver krone  Hensynet til ansatte faglig ensomhet, turnover  Hensynet til utviklingshemmede- ensomhet

12  Mindre individualisert støtte – ansvar for flere samtidig  Mindre støtte til aktiv fritid  Mindre helseoppfølging  Mindre stabilitet i personale (men ikke mye mindre)  Konklusjon: det er store utfordringer knyttet til å ivareta retten til individretta tjenester og dette gjelder både i store og små bofellesskap. Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning12

13 20012010 Arbeid/tiltak for inkludering i arbeid 46 Varig tilrettelagt arbeid (NAV)3013 Kommunalt dagsenter – arbeid2417 Kommunalt dagsenter – blandet811 Kommunalt dagsenter – aktivisering 2332 Utdanning23 Ingen1016 Sum prosent10198 N512354 Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no Tabell 3. Type sysselsetting, 2001 til 2010. Prosenter. Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011*. * Tallene avviker svakt fra kilden fordi noen inkonsistente svar er fjernet

14  Er det en sammenheng mellom boligtype/antall boenheter/tjenester og deltakelse i arbeid/annen dagaktivitet for mennesker med utviklingshemming?  Vi har kunnskap om områdene hver for seg, men vi vet ikke om det vi ser er trender som er uavhengig av hverandre, eller om det er en sammenheng mellom dem.  Er det sammenhenger på individnivå, på kommunenivå?  Ser vi spor av en mer total omsorg? Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

15  Mange store bofellesskap i kommunen - klart færre med arbeidspreget sysselsetting. Risiko for å bli uten sysselsetting.  «Klassiske» tilbud for utviklingshemmete – mer beskyttet mot å bli uten sysselsetting. Eks. vertskommuner.  Sporene peker mot henholdsvis aktivisering i dagsenter eller tilrettelagt arbeid. Det som grunnleggende sett preger disse sporene er funksjonsnivå, og i noen grad alder.  Personer med et høyere funksjonsnivå er løsere knyttet til «klassiske» tilbud, og har oftere enten tilrettelagt arbeid eller de er uten dagaktivitet.  Personer med et lavere funksjonsnivå og i «klassiske» tilbud er i omsorgssporet som fører mot dagsenter Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

16  Et broket bilde  Organisering på kommunenivå – liten betydning  Men – viktig med en sentralt plassert person på mellomleder- eller overordnet nivå som har kunnskap og oversikt både over tjenestene og de personene det gjelder.  Begrunnelser for tjenestene avgjørende for valg av løsninger Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

17  Ikke en klar trend  Ikke totalomsorg når en arbeider i vekstbedrift  Personalflyt – samme personale i bolig og dagsenter  Personer uten noen form for sysselsetting som ikke har andre oppholdssteder enn bolig