Hvordan gjøre veksten bærekraftig? Plansamarbeid om samordnet areal og transport for Oslo og Akershus Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Generelt om Akershus Areal: 4916 kvadratkilometer 22 kommuner Folketall: 543 500. 4 700 ansatte i fylkeskommunen 34 videregående skoler med over 20 000 elever Areal: 4916 kvadratkilometer Folketall i fylket: 489 000 Antall kommuner: 22 Ansatte i fylkeskommunen: ca. 3800

Generelt om Akershus Utgifter for fylkeskommunen 2010 Areal: 4916 kvadratkilometer Folketall i fylket: 489 000 Antall kommuner: 22 Ansatte i fylkeskommunen: ca. 3800

Hva vil Akershus fylkeskommune Sikre at vår region er konkurransedyktig «godt å bo/leve» og attraktivt for etablering av bedrifter Utvikling av regionen skjer ved effektiv utnyttelse av areal og transportsystem Planlegge oss ut av konflikter, ikke inn i konflikter Vern av dyrkbar jord, friluftsområder og kulturmiljøer ivaretas, samtidig som de avveies mot utbyggingsmuligheter i sentrale sentra Redusere klimagassutslipp og miljøforurensing 4

Hovedutfordring Hvordan skal vi komme i forkant av utviklingen! Areal og transport fordelt på to forvaltnings- nivåer. Manglende statlig engasjement i kollektivtrafikken. Store mangler både på veg og bane. Kapasitetsproblemer i kollektivtransporten. Målkonflikter.

Målkonflikter Knutepunktfortetting kontra dyrket mark Lokale ønsker om vekst kontra regionalt begrunnet vekstfordeling Best mulig livskvalitet kontra fortetting som kan gi tap av arealer Styrt arealbruk kontra lokaldemokrati Kommunale inntekter vs. kommunale utgifter

Fortsatt befolkningsvekst Det er konsekvensene av, og tilretteleggingen for, veksten som utgangspunktet for felles planlegging av arealbruk og transportsystem i Oslo og Akershus. Utviklingstrekk – Befolkningsvekst på 350 000 nye innbyggere i 2030 Det er konsekvensene av, og tilretteleggingen for, denne veksten som er det sentrale utgangspunktet for felles planlegging av arealbruk og transportsystem i Oslo og Akershus. befolkningsveksten krever 200 00 nye boliger i 2008 var 660 000 sysselsatt i Oslo og Akershus –2/3 i Oslo og 1/3 i Akershuus – stor vekst ventet

Økte klimautslipp Dagens trender viser at klimautslippet kan øke med 40% fra 1990 til 2030. øker med 40% fra 1990 til 2030 – dagens trender Oslo og Akershus – halvere klimautslipp

Omdisponering av landbruksjord Kommunene i Akershus omdisponerte nær 55 400 daa dyrka jord i perioden 1965-2008 Gj. sn er ca 1300 daa dyrkamamark omdisp. pr. år. Famskriving: Hvis vi framskriver omdisp med ca 1000 da pr år, vil det si at ca 60 000 daa er omdisp. på 50 år     Dyrka mark: omdisponert 55 400 da dyrka mark fra 1965-2008. (inkl golf, men unntatt omdisp til skog og reg til landbruk) Framskriving: Hvis vi framskriver omdisp med ca 1000 da pr år, vil det si at ca 60 000 daa er omdisp på 50 år (i 2014). (Som et grovt anslag vil det si at 10% av dagens kornareal i Akershus er omdisp.) Status - jordvernmålet, halvering av omdisponeringstall 1994-2003 (10 år) for Akershus: omdisp 14 300 daa (94-03), halveringsmålet tilsier maks 715 daa pr år (som også er mye) -          De siste årene 2004-2008 er det i snitt omdisp 872 daa pr år. (MEN: Trolig underrapportering særlig 2004-2007 pga nytt rapporteringssystem. Kommunene rapporterer i KOSTRA.) -          I 2008 var omdisponering lavere enn på lenge i Akershus: 434 daa dyrka jord og ca 260 daa dyrkbart er omdisp . Vi håper at dette kan være en ny tendens, men vi må understreke at det er store svingninger i omdisponering fra år til år, jf gj. snittet ovenfor. Tall for 2009 foreligger ikke enda og omdisponering har trolig vært høyere enn i 2008. For årene 1982-2008 (vel 25 år) er det totalt omdisponert nesten 68 700 daa dyrka og dyrkbar jord. Det er en markert topp i 1993 med Gardermoenutbyggingen. (Se excelfil nr to.) -          Gj sn dyrka og dyrkbart 1982-2008: ca 2500 daa  

Kollektivtrafikken øker i Oslo 5,5% økning i antall påstigninger i 2010 Biltrafikken har gått ned og stagnerer 5.5 % økning i antall påstigninger i kollektivtransporten fra 2009 til 2010

Økning i kollektivtrafikken også i Akershus Biltrafikken dominerer Økning i kollektivreiser (5,8 % økning i antall påstigninger i 2010) Endring i antatt kollektivreiser i Oslo og Akershus - målt i påstigninger Endring i Akershus fra 2009 til 2010.

Utforming av transporttilbudet Rundt 2030 vil kapasiteten gjennom sentrum nærme seg en kritisk grense for kollektivtrafikken. Figuren viser:Persontransport gjennom Oslo i en time i morgenrushet, over og under bakken. Kilde Rambøll 2010

Ruter vil planlegge for fordobling av trafikken Dersom kollektivtrafikken skal ta hele trafikkveksten må den mer enn fordobles. Dagens virkemidler synes å kunne gi en vekst i kollektivtrafikk på nær 50 % i 2030. For å nå målet om at veksten skal tas kollektivt, kreves nye virkemidler. Det forutsettes en befolkningsvekst på 35 % frem til 2030 ( 2030: 380 000 personer i Oslo og Akershus)

Buss størst, men metro og trikk øker mest

Regionale utfordringer Konkurransedyktighet Bærekraftig by- og regionutvikling Trafikkvekst Utforming av transporttilbudet Arealbruksmønster Planleggings- og styringsutfordringer Osloregionen – god øk, vekst og gode levekår – perefer lokalisering –Samspillet mellom byene i næringsmessig viktig for å oppnå en størrelse og næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyområder i europa – Samordne effektive areal og transportløsninger .- bor tettere og er mindre avhengig av bil Befolkningsøkning – trafikkvekst – klimagassutslipp og arealkonflikter Transporttilbud – utnytter kapasitet – utbygger iht boligutvikling

Bærekraftig vekst – hva er virkemidlene? En styrt arealpolitikk – fortetting i knutepunkt Nye transportmidler med klimavennlig teknologi – løsningen noen steder? Konsentrert satsing på kollektivtransport i knutepunktene? Økt tilgjengelighet i veisystemet – tilgjengelighet for buss Busstransporten øker kraftig i forhold til andre kollektivtransportmidler. vekst i passasjorer 8,8 % fra 2009 til 2010.

Hva skal til? Samordnet areal- og transportutvikling viktig Befolkningsveksten lokaliseres i hovedsak til områder som har potensiale til å utvikle seg til sentra med «by-kvaliteter» Arealutviklingen følges opp med god infrastruktur Fordrer samordning av kommuners, fylkes- kommunens og statens politikk og virkemidler

Fremtidens transport – betydning for areal og transportplanlegging Kan klimavennlige transportmidler endre virkemiddelbruken? Biogass El Hydrogen Biodrivstoff (biodiesel, etanol, metanol) Hybrid Plugg inn-hybrider Bensin Diesel

En felles plan for samordnet areal og transport for Oslo og Akershus Planen skal inneholde et strategisk arealkart som også avklarer prinsipper for grenser mot LNFR områder. gjennomføringsforpliktelser. virkemiddelbruk Finansiering

Mål for samordnet areal og transport Konkurransedyktig og bærekraftig Arealeffektiv flerkjernet utbygging Transportsystem som er rasjonelt, effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig

Gjennom…….. Oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp Oppfylle nasjonale mål for jordbruksarealforvaltning Oppfylle nasjonale mål for naturmangfold Forbedre transporttilbudet Kvalitet og innhold i byer og tettsteder Avveining av målkonflikter Forpliktende oppfølging og samarbeid Gjennom plansamarbeidet skal: 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. 2. Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen 3. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord 4. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. 5. Transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. 6. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. 7. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem.

Hva ønsker vi å oppnå med planarbeidet? Få til et godt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, med omforente løsninger, der alle må «gi og ta» Regional enighet– det beste virkemiddel vi rår for å forplikte staten

Takk for oppmerksomheten!

3 modeller for utbyggingsmønster Metode for å vurdere utviklingsmulighetene Grunnlag for diskusjon om innholdet i planen Modell 1. Videreføre dagens kommuneplaner (0-alternativet) Sammenstilling av utbyggingspolitikken, samspillet ml. areal og transport, Konsekvenser for LNF - områder Kun modeller som er eksempler på framtidig utviklingsmuligheter Forskjellen på modellen er at vekstn fordeles ulikt på ulike sentra.

Konsentrert utvikling i byer Veksten konsentreres til Oslo og noen byer i Akershus hvilke byer? Persontranport – bane Utbyggingspress - LNF Grunnlag for diskusjon. Gjennom planarbeidet må en avklare hvilke steder det er snakk om og hvilke betydning en slik konsentrert utvikling får for bla. LNF, tettstedutvikling, transportsystem

Fortetting i mange knutepunkter Veksten fordeles på knutepunkt langs kollektivaksen hvilke og hvor mange steder? Sentrenes funksjon i et hierarkisk system?.

Sentralitet i kollektivsystemet Store interne forskjeller Behov for ulike virkemidler?

O3 E 18 Vestkorridoren: 6 300 mill. Effektiv, sikker og miljøvennlig transport, for en region i vekst

mer kollektivtransport = ”Flere mennesker + mer kollektivtransport = bedre klima”