SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen

Presentasjon om: "SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen
Plan- og bygningsloven er en samordningslov, og når forskjellige hensyn skal samordnes må det foretas avveiinger av ulike hensyn. I slike avveiinger har noen hensyn større vekt enn andre, og normalt vil nasjonale hensyn veie tyngre enn regionale og lokale hensyn. Kommunen har et ansvar for å foreta en avveiing av alle hensyn, og Fylkesmannen skal blant annet sikre at de hensyn vi skal ivareta får en akseptabel avveiing. Det er viktig med en god begrunnelse for de avveiinger som gjøres, og særlig dersom de går på tvers av nasjonale og sterke regionale hensyn. Statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging ble fastsatt av regjeringen ved kgl resolusjon av 26. september Statlig planretningslinje er hjemlet i pbl kap . 6 som en av de Nasjonale planoppgavene. De øvrige nasjonale planoppgaver er Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, §6-1, statlige planbestemmelser § 6-3 og statlig arealplan § 6-4. Denne retningslinja erstatter denne gamle retningslinja som var i rundskriv T-5/93 SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen

2 Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Hensikt med retningslinjene Oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen Mer effektive planprosesser Samspill for å sikre god steds- og byutvikling Virkeområde Gjelder for planlegging i hele landet Tilpasses regionale og lokale forhold Legges til grunn for planlegging og enkeltvedtak

3 3. Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse god trafikksikkerhet effektiv trafikkavvikling Planleggingen skal Bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Fremme helse, miljø og livskvalitet Retningslinja har en omfattende målsetting. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. .

4 Mål forts. Utbyggingsmønster og transportsystem bør
fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.  ‘ Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.  I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene

5 4. Retningslinjer for samordning av bolig -, areal- og transportplanlegging
4.1 Regionale planer bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes  klima- og miljøvennlige transportformer. 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer.

6 4. Retningslinjer forts. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges vekt på høg arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør være sentrumsnære. Hvis lite utbyggingspress , kan det planlegges mer differensiert bosettingsmønster Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. NB- Stortingets vedtak av Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet.

7 4. Retningslinjer forts. 4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. 4.7 Planleggingen skal ta hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til de med lav mobilitet Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet.

8 4. Retningslinjer forts. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet.

9 5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget
5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt.

10 5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget forts.
5.4 Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen

11 6. Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring
6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innvending fra statlige og regionale myndigheter dersom konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale interesser. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 6.6 Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. Innspill skal fremmes tidlig i planleggingen og samordnes så langt det er mulig. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 6.8 For å fremme raskere og mer effektive planprosesser for viktige samferdselstiltak bør statlige planvirkemidler vurderes. For særskilt prioriterte samferdselsprosjekter skal statlig plan vurderes.

12 Jordvern - mål 2004: Halvere årlig omdisponering av dyrka mark fram til 2010 Målet ble videreført i Meld.St.nr. 9 ( ) 5700 daa/år på landsbasis – seinere 6000 daa/år 285 daa/år i Oppland Dyrka mark er en knapp ressurs, og verden står overfor store utfordringer når det gjelder matforsyning. Pga. topografi og klima gjør at Norge har svært lite dyrka mark – kun 1,3% av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. Jordbruksarealet per innbygger i Norge har gått ned og den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst. Regjeringen og Stortinget fastsatte derfor et mål i 2004 (St.meld.nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene fram til Dette målet ble videreført i Meld.St.nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitkken. I praksis betyr målet en maksimal omdisponering av 5700 daa dyrka mark per år på landsbasis. Basert på historiske data fra 1979 har Fylkesmannen i Oppland i 2007 beregnet at det maksimalt kan omdisponeres 285 daa dyrka mark i Oppland for å nå/opprettholde målet. Historisk står Oppland for ca. 5% av totalt areal som blir omdisponert i Norge – vi bør ha en ambisjon om å redusere vår andel. Kommunene har gjennom forvaltning og planlegging hovedansvaret for å ta vare på jordressursene og bidra til at målet nås.

13 Jordvern – mål, forts. Nasjonal jordvernstrategi, 2015
Stortinget vedtok 15. desember 2015 nytt mål om maks 4000 daa/år innen 2020, noe som gir Oppland 200 daa/år Kommunenes og fylkeskommunenes har som planmyndighet et viktig ansvar for å bidra til å nå målet Brev fra LMD til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn datert 8. mars 2016 Dyrka mark er en knapp ressurs, og verden står overfor store utfordringer når det gjelder matforsyning. Pga. topografi og klima gjør at Norge har svært lite dyrka mark – kun 1,3% av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. Jordbruksarealet per innbygger i Norge har gått ned og den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst. Regjeringen og Stortinget fastsatte derfor et mål i 2004 (St.meld.nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene fram til Dette målet ble videreført i Meld.St.nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitkken. I praksis betyr målet en maksimal omdisponering av 5700 daa dyrka mark per år på landsbasis. Basert på historiske data fra 1979 har Fylkesmannen i Oppland i 2007 beregnet at det maksimalt kan omdisponeres 285 daa dyrka mark i Oppland for å nå/opprettholde målet. Historisk står Oppland for ca. 5% av totalt areal som blir omdisponert i Norge – vi bør ha en ambisjon om å redusere vår andel. Kommunene har gjennom forvaltning og planlegging hovedansvaret for å ta vare på jordressursene og bidra til at målet nås.

14 Omdisponert dyrka jord i Oppland Gjennomsnitt 2006-2015= 424,3 daa/år
Mål i Oppland 285 daa/år med bakgrunn i 5% av totalen i perioden før 2004 Nytt mål 200 daa/år innen 2020

15 Hvordan nå jordvernmålet?
Redusere behovet for å legge ut nye areal Fortetting Gjenbruk av areal Høyere arealutnytting Rasjonering med arealressursene – ikke legge ut for mye areal Parkering i flere plan/under bakken Redusere antallet dispensasjoner Fokus på å ta i bruk eksisterende arealer og fortetting i sentrumsnære og allerede utbygde områder. Ikke legge ut for mye areal, da det kan bli en sovepute. Å ikke legge ut større areal til byggeområder enn det som er nødvendig, tvinger fram et fokus på å utnytte de tilgjengelige arealene på en best mulig måte. Parkering er svært arealkrevende og parkering i flere plan og/eller under bakken er bra! …

16 Jordvern vs. infrastruktur
Nedbygging av dyrka mark pga. riksveg- og jernbaneprosjekter fra 2009 til 2019 anslått til ca daa Kommunale/fylkeskommunale veger, g/s-veger, statlig veg- og jernbane og annen infrastruktur kommer i tillegg Vegutbygging Trasevalg I skog eller i jordbrukslandskap I dagen eller i tunnel Oppdeling av areal Arealbehov for kryssløsninger Press for å etablere næringsareal nær kryss I Nasjonal transportplan er nedbyggingen av dyrka mark pga. planlagte riksveg- og jernbaneprosjekter anslått til å bli ca daa fra I tillegg til dette kommer beslag som følge av kommunale og fylkeskommunale veger, gang- og sykkelveger, eventuelle nye statlige vei- og jernbaneprosjekter og annen infrastruktur. Veg- og transportløsninger er de tiltakene som tar mest dyrka mark, både fordi veger må gå dit det er behov for dem, og fordi det er spesielle krav til bl.a. kurvatur og stigningsforhold som til en viss grad begrenser valgmulighetene. Det er veldig enkelt å se for seg en ny veg over dyrka mark, men en slik tankegang er stikk i strid med nasjonale jordvernhensyn og målet om å halvere omdisponeringen. Ved alt beslag av dyrka jord må det vurderes om det finnes erstatningsareal, og ikke minst gjelder dette ved vegtiltak.