Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret
Advertisements

Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Kari Pape Den gode assistenten
Hva er psykisk utviklingshemming?
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke ?
Læring og undervisning Etter Olav Dalland 1999 m.fl.
Demens hos personer med utviklingshemming
Utredning av studenter med konsentrasjons- og lærevansker
Turners syndrom og læring
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
Unge & Rus.
Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
- en nyttig test i demensutredningen?
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Intelligens og intelligensutvikling
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
På vei mot likevekt! Likevekt!.
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke ?
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
Språk og sosialisering
Kroppsøvingsdidaktikk
Dialogen som pedagogisk verktøy
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Vitensenteret i Trondheim
FYSISK AKTIVIETET OG SKJERMAKTIVITETER
Kulturhistorisk perspektiv
Veiledning av studenter
”Identifisering av utviklingshemning hos lovbrytere"
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke ?
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Moralutvikling Etter Bunkholdt Og Tetzchner
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Helsestasjon Helsestasjon Innbyggerundersøkelsen 2013.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Legevakt Legevakt Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
12 Reflekterende lesing.
Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Cri du chat (kromosom 5p- syndrom)
Nye oppfølgingsdata Svein Eikeseth. Reiste til dr. Lovaas 1985 Ph.D. University of Kansas Kom til Norge i 1993 Arbeider ved Høgskolen i Akershus og Glenne.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Hafjellseminaret våren 2012
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Nevropsykologisk utredning
Relevant pensum Passer & Smith Kap 3: Kap 8: Teigen
Seksuelle SMiso Rogaland.
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
”Nye” kognitive tester Peter Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken Ullevål sykehus.
Kognitive testprofiler. 1 Kløveråsen: Poliklinikk: Hukommelse, demens, alderspsykiatri. Utredningsavdeling: Utredningsopphold. Kognitiv utredning for pasienter.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Utskrift av presentasjonen:

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemning av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f eks kognitive, språklige, motoriske og sosiale. http://www.odont.uio.no/allmennodontologi-voksen/ICD10SOK/icd10.htm Jeg har henta dette fra ICD-10. At det finnes under psykiatridiagnosene betyr ikke at det er en psykiatrisk lidelse. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) fortsatt Graden av psykisk utviklingshemning blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte intelligensprøver. Disse kan suppleres med skalaer som måler sosial tilpasning i et gitt miljø. Målene gir en tilnærmet indikasjon på graden av psykisk utviklingshemning. Diagnosen avhenger også av en samlet vurdering av de intellektuelle ferdighetene, bedømt av en erfaren kliniker. Referere til hun som lærer å lese i videregående skole og som øver nå som hun er blitt 20 år. Referere til han som har hatt et begrensa aktivt språk (eksressivt språk) inntil han var 19 år, og som nå prater og redegjør for det meste. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Diagnostiske kriterier Redusert mental funksjon med en IQ mer enn to standardavvik (sd) under gjennomsnittet for aldersgruppa på IQ-tester Mangelfull tilpasning til miljøet Tilstanden debuterer før fylte 18 år (Gjørum og Grøsvik 2002) Referere til hun som lærer å lese i videregående skole og som øver nå som hun er blitt 20 år. Referere til han som har hatt et begrensa aktivt språk (eksressivt språk) inntil han var 19 år, og som nå prater og redegjør for det meste. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Tilpasning til miljøet Måles ofte ved Vineland adaptive behavior scale Kommunikasjonsferdigheter Selvhjelpsferdigheter Sosial atferd Motorikk Atferdsproblemer Det er den enkeltes adaptive funksjon som kartlegges. Dvs. om den enkelte selv utfører de handlinger som kartlegges. Det er nærpersoner som gir opplysningene om den enkelte. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Kognitive funksjoner oppmerksomhet hukommelse (koding, lagring, gjenvinning) eksekutive funksjoner (regulerende/styrende) språk informasjonsbearbeiding ervervelse av kunnskap og erfaring problemløsning tenkning og bedømming Gjærum og Grøsvik 2002 I boka til Gjærum og Grøsvik viser disse å være gjensidig avhengige Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Følelser Hanne Mathiassen: Boka om livet . En Rik Mann  Jeg ser en rik mann. Jeg vil ha en rik mann. Jeg vil gifte meg med en rik mann. Av en rik mann vil jeg ha alt, men det er ikke flere rike menn tilbake. Men jeg vil ha en rik mann, som har alt det som alle rike menn har, og er en av mange menn. En kjekk rik mann har jeg bruk for. Jeg elsker å ha en rik mann. Det vil jeg ha. En rik mann Referere til hun som lærer å lese i videregående skole og som øver nå som hun er blitt 20 år. Referere til han som har hatt et begrensa aktivt språk (eksressivt språk) inntil han var 19 år, og som nå prater og redegjør for det meste. Refere hun som sa lite og som ødela andres briller, som siden har lært seg å snakke og si i fra. Om hun som løste problemet med kjelen med blomkålsuppe som kokte over med å sette under ei rist da læreren ikke var til stede. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Intelligenskvotient-IQ Standardiserte skårer Basert på normalfordeling Gjennomsnittet for gruppen definert til 100 Standardavviket (sd) for gruppen er satt til 15 Normal variasjon er gjennomsnitt +/- 2 sd Normal variasjon mellom 70-130 IQ 95 % av alle barn i opplæringspliktig alder er over nedre grense for normalvariasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Grader av utviklingshemming / mental retardasjon. Mild mental retardasjon, IQ 50-69 Moderat mental retardasjon, IQ 35-49 Alvorlig mental retardasjon, IQ 20-34 Dyp mental retardasjon, IQ under 20 World Health Organization International Classification of Deseases deler mental retardasjon inn i fire kategorier etter alvorlighetsgrad. Diagnostiseringen baserer seg på tester som måler kognitivt funskjonsnivå. I tillegg til kognitivtfunksjonsnivå er det vanlig å vurdere sosial kompetanse ved diagnostisering av mental retardasjon. I europeisk og nordamerikansk kulturer anbefales det i ICD-10 at det nyttes en spesiell test (Vineland Social Maturity Scale) for denne type kartlegging. Her kan nærpersoner til den det gjelder intervjues. Fokus er på hva den det gjelder vanligvis gjør i sitt daglige miljø. Ved bruk av ICD-10 kan også graden av atferdsavvik brukes for spesifisering av grad av mental retardasjon. Utviklingshemming som beskrevet i ICD 10 er ikke psykiatrisk sykdom til tross for at det er en del av det psykiatriske klassifikasjonssystemet. Det er svært varierende i hvor stor grad utviklingshemmede er blitt utredet og diagnostisert. Årsaker til dette kan være at svært mange tester i liten grad er tilpasset utviklingshemmede. Mange tester krever standardiserte testsituasjoner, under like forhold, samme type instruksjon, løse oppgaver mens man tar tiden osv. Personer med alvorlig og dyp retardasjon vil ikke kunne samarbeide på testens premisser, diagnose settes da på bakgrunn av klinisk skjønn. Jeg viser til ICD-10, men har ikke tenkt å gå nærmere inn på den her. Kjenner sikkert til den, og Eknes 2000 sier også noe om den. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

ICD-10: F 70 Lett psykisk utviklingshemning IQ anslagsvis mellom 50 og 69 (hos voksne, mental alder fra 9 til under 12 år), fører vanligvis til lærevansker i skolen. Mange voksne er i stand til å arbeide, ha gode sosiale forhold og gjøre en samfunnsnyttig innsats. Inkl:"feeble-mindedness" (evneveikhet) og mild psykisk utviklingshemning Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

ICD-10: F71 Moderat psykisk utviklingshemning IQ anslagsvis mellom 35 og 49 (hos voksne, mental alder fra 6 til under 9 år), fører vanligvis til markert utviklingshemning i barndommen, men de fleste kan læres opp til å utvikle noen grad av uavhengighet i det å sørge for seg selv, oppnå adekvat kommunikasjon og noen skoleferdigheter. Voksne vil trenge varierende grad av støtte for å kunne leve og arbeide ute i samfunnet. Inkl:moderat mental retardasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

ICD-10: F72 Alvorlig psykisk utviklingshemning IQ anslagsvis mellom 20 og 34 (hos voksne, mental alder fra 3 til under 6 år), fører vanligvis til kontinuerlig omsorgsbehov. Inkl:alvorlig mental retardasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

ICD-10: F73 Dyp psykisk utviklingshemning IQ under 20 (hos voksne, mental alder under 3 år), fører til alvorlige begrensninger av egenomsorg, kontinens, kommunikasjon og bevegelighet. Inkl:dyp mental retardasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

ICD-10: F78 Annen psykisk utviklingshemning Inkl: registrerbar psykisk utviklingshemning Ekskl:IQ-området 70-85 (R41.8) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Normalfordelingskurven Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

WISC-R/WISC III Generell Evneprøve Generell evneprøve - WISC-R er en bredspektret evneprøve som består av 12 deltester. Hver delprøve har mange ulike oppgaver og er bygd opp slik at de letteste oppgavene kommer først og de vanskeligste etter hvert. Testen er delt i to med seks delprøver i hver, en verbaldel som krever muntlige svar og en utføringsdel som krever handlinger til svar. Testen er prøvd ut på et stort antall barn i alderen 6 ½ til 15 ½ år. På hver delprøve blir barnets resultat sammenlignet med resultatene for barn på samme alderstrinn. Gjennomsnittet for alle 12 prøvene sier noe om barnets evneutrustning eller generell læreevne. Det er svært vanlig at barn er sterke på noen områder og svake på andre. Derfor er gjennomsnittet et nokså unøyaktig mål. Som regel er det viktigere å vite noe om hvor barnet har sine styrker og svakheter, slik at undervisningen og andre tiltak kan legges opp ut i fra dette. Funksjoner som WISC-R kan si noe om kan f.eks. være: Verbale (språklige) evner, evne til å tenke abstrakt, praktiske evner, evne til å forstå ut i fra informasjon fra synet, hukommelse/ minne, konsentrasjonsevne, rom- og retningssans, sosial forståelse osv. Når man gjør slike analyser av testprofilen, har man svært mange forskningsresultater å støtte seg til. Det er imidlertid viktig å se testresultatene i sammenheng med annen informasjon om barnet. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Hvorfor evnetester/Wisc? I sakkyndighetsvurderingene skal en undersøke: * Tilbyr foreldrene et stimulerende miljø? * Har foreldrene ferdigheter til daglig stell? * Har foreldrene ferdigheter til å stimulere språk, lek, sosiale ferdigheter, selvhjelpsfh? * Klarer foreldrene å takle ”vanskelig” atferd hos barna? Evnetester/Wisc kan si noe om foreldrenes forutsetninger for disse ferdighetene. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Wisc R Jente 6,5 år Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Leiter –R (laget for barn uten talespråk) Utviklet US /normer/ingen planer om norske normer MÅL:Nonverbale kogn. Ferdigheter/funksjoner i alder 2-21 år Deltester: Perseptuell ressonering Visuell ress. Hukommelse Oppmerksomhet To batterier med 10 deltester hver. Visuell resonnering og Oppmerksomhet og hukommelse + ulike typer vurderingsskalaer (test, foreldre, lærer/bhg, og barn) Begrunnelse: Behov for å identifisere kognitive avvik for små barn (lavt gulv) Kunne måle små endringer i kognitive ferdigheter, mål på IQ uavhengig av språk og motoriske ferdigheter. Behov for evnevurdering som kan brukes i overgang til videregående og inn i arb.liv Non verbal instruksjon (kun korte prompt som supplement) ellers vise, gester, pantomime Administrasjon tar mel . 30 og 90 min. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Norsk undersøkelse 1993 Spørreskjema til ledende helsesøstre. Burde vært sendt til flere instanser. Klar underrapportering 93 barn hadde én psykisk utviklingshemmet foreldre 33 barn hadde to foreldre med psykisk utviklingshemming 38 av barna bor hos sine biologiske foreldre 43% av barna framstår som utviklingshemmet Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Dansk undersøkelse 1994 56% av mødrene har IQ over 68. Disse har ikke psykisk utviklingshemming og burde derfor ikke vært med i undersøkelsen 44% av mødrene har evner i området 69-50 og vurderes som lett psykisk utviklingshemmet. 4 % har evner under 50 og har moderat psykisk utviklingshemming. (Du’r utviklingshæmmede som forældre ? Jytte Faureholm 1994) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Lenker Wisc-r http://www.uib.no/psyfa/studentinformasjon/Grunnfag/Grunnfag/Forelesningsnotater/matthaus/Wechsler/sld001.htm Vær skeptisk Psykisk utviklingshemming http://www.habiliteringstjenesten.com/html/barn/maalgr/mpu.html Dynamisk testing http://www.inap.no/artikler/ahansen03.pdf Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen