Ulike syn på tvang - fra teori og praksis

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Kontroll ved bruk av tvang
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
… vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud.
Institusjonelle betingelsers betydning for tvang – noen teoretiske perspektiver på uformell tvang Førsteamanuensis Christine Øye, HSH, Post doc Senter.
Institutt for samfunnsforskning | Institute for social research | Hvordan lage gode surveyspørsmål? En kommentar Rune Karlsen.
HVILKE SPØRSMÅL OM TUD ØNSKER VI SVAR PÅ? KRINGLE(R) GÅRDEN OKTOBER 2012.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Helse og sykdomsbegrepet
Etiske modeller - hva er det?
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
SOSIAL KAPITAL.
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
copyright kjellaug johannessen
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
ETIKK Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva brukes det til?
Oppsummering Randi Lunnan Strategi
”PAULSRUDUTVALGET” FRA MAI 2010 TIL 2011 Advokat Mette Yvonne Larsen, medlem av utvalget.
Men hva mener de som har klart det? Børge Haugset (NTNU&SINTEF)
Om å ta mennesket på alvor Filosofisk visdom i den medisinske hverdag Henrik Syse, forsker og filosof NORDAF, Gardermoen,
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Av Donald Norman. Normans hovedanliggende: Information appliances An appliance specializing in information: knowledge, facts, graphics, images, video,
Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Innføring i økonomi Hans O. Melberg.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Damasio om rasjonelle valg og somatiske markører
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
En komparativ analyse av normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Et prosjekt i RISIT-programmet.
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Fire modeller som kan brukes når dere skal vurdere hva
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
The Thompson Schools Improvement Project Process Improvement Training Slides (Current State Slides Only) October 2009.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Hva mener vi med ’menneskehandel’? Guri Tyldum, Marianne Tveit, Anette Brunovskis Fafo-frokost Onsdag
Markedsføring – nødvendig kompetanse for bibliotekarer? Forum for økonomibibliotekarer av Arve Pettersen.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Find Fraud B4 it Finds You!
1) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Hvordan ta ut læring etter granskede hendelser?
Dette er et eksempel på plassering av logoene.
hvordan kan det gjennomføres?
Cake q4 SIKKERHETS-LEDELSE
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Kapittel 1 SAMSPILL.
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Finanspolitikk og pengepolitikk
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Introduksjon til kurset. Hva er strategi?
Utskrift av presentasjonen:

Ulike syn på tvang - fra teori og praksis Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 21.mai 2014

Innhold og inspirasjon Hva er tvang? (analytisk) Når er tvang riktig/galt? (normativt) Diskusjon Hovedvekt på psykiske helsetjenester Mindre om fare for andre Filosofi/etikk Lovverk Tidligere forskning Egen empirisk forskning Fra ulike deler av helsetjenesten

Hva er tvang? Coercion is the practice of forcing another party to act in an involuntary manner by use of intimidation or threats or some other form of pressure or force. It involves a set of various types of forceful actions that violate the free will of an individual to induce a desired response, usually having a strict choice or option against a person in such a way a victim cannot escape, for example: a bully demanding lunch money to a student or the student gets beaten. These actions can include, but are not limited to, extortion, blackmail, torture, and threats to induce favors. In law, coercion is codified as a duress crime. Such actions are used as leverage, to force the victim to act in a way contrary to their own interests. Coercion may involve the actual infliction of physical pain/injury or psychological harm in order to enhance the credibility of a threat. The threat of further harm may lead to the cooperation or obedience of the person being coerced

Hva er tvang? Tvang i psykisk helsevern kan beskrives på flere måter, og det er vanskelig å definere tvang og måle tvang på en entydig måte. Formell tvang er hendelser og handlinger der det er fattet vedtak om bruk av tvang etter psykisk helsevernloven. Opplevd tvang viser til pasientenes egenoppfatning av at de er tvunget av psykisk helsevern. Konkret tvang er tvang som faktisk utøves overfor pasienten. (Paulsrudutvalget)

Alternativ tredeling Formell tvang Uformell tvang Opplevd tvang Uansett mye overlapp

Ulike tvangsformer som definisjon? Tvangsinnleggelse Tvangsmidler Tvangsbehandling Er det noe felles? Bør man studere ulike tvangsformer seperat?

Formell tvang Defineres ulikt i psykisk helsevernloven og i kapittel 4A Motstand nødvendig? Ulike ting er lov Nivå i tjenesten?

Indre vs. ytre tvang Gir psykisk lidelse indre tvang? Lettere å forsvare etisk ytre bruk av tvang, dersom den ytre tvangen har som formål å frigjøre pasienten fra indre tvang. Inngripende tvangsbruk, for eksempel tvangsmedisinering – både indre og ytre tvang?

Tvang, frivillighet, valgfrihet, mulighetsrom Frivillig tvang? I tråd med fremtidige ønsker (formell tvang) Samtykke under press (uformell tvang) Er vi noen gang helt frie? Psykisk lidelse – avhengighet og hjelpebehov Ulike grader (Sterk) begrensning av valgfrihet - sentralt for mange definisjoner av tvang, evt. vha. trusler eller manipulasjon. Press – grenseland? Overtalelse / motivasjon – ikke tvang? Tvang = få noen til å gjøre eller gjennomgå noe de ikke vil?

Grensedragning Tilbud eller krav, og makt bak kravet? Worse off hvis pasienten velger noe annet enn det jeg vil? For eksempel frata goder.

Tvang som krenkelse? Innebærer tvang alltid en krenkelse? Krenkelse av frihet/integritet? Ikke alle krenkelser er tvang

Tvang – riktig eller galt Ulike etiske tilnærminger Pliktetikk Nytteetikk Prinsippbasert etikk Nærhetsetikk Prosedural etikk Politisk filosofi – liberal/communitarian

Sterk/svak paternalisme Samtykkekompetanse Ulikt vektlagt i det norske lovverket – kap. 4A vs. PSHVL Ulikt vektlagt i ulike land Er pasienter med psykiske lidelser samtykkekompetente? Avhenger av situasjon/valg Ikke 1:1 forhold med alvorlig sinnslidelse Forhåndsønsker – behandling/representant 1./2. ordens preferanser

Begrunnelser Til pasientens beste (vurdert av andre) Effekt av behandling med tvang? Bivirkninger/risiko? Alvorlighet I tråd med pasientens tidligere ønsker Spør vi på forhånd? Spør vi etterpå? «Måten» - god tvang? Fornøyd etterpå – «thank you syndrome» Opplevd tvang – «bare» opplevelse Alternativer? Ressurser, kompetanse, tilbud? (kontekst/situasjon) Godt begrunnet? Forsøker vi å forklare hvorfor tvang evt. er nødvendig? Er vi interessert i hva pasienten tenker?

Konklusjon Analytiske og normative aspekter ved tvang er ikke atskilt Ikke én riktig definisjon av tvang Mange dimensjoner – uten klare interne relasjoner Komplekst og mange ulike syn Ulike definisjoner og begrunnelser for tvang i ulike deler av helsetjenesten Ulike grader av tvang Viktige dimensjoner: Frihetsinnskrenkning, trusler, ønsker, makt og avhengighet Uformell tvang og pasientens syn – for lite vektlagt? Begrunnelser – gode nok?