Kunsten og skrive Del II Skriving og argumentasjon Navn Dato Skal ikke predikere for dere, MEN: Kunnskap, forståelse og formidling av dette i akademia kommer ikke uten trening og mye arbeid (Skrive tavla: Trening og mye arbeid!) Vi bruker sidene som er laget i Fronter om dette. Det blir verktøy framover I tillegg: BIBLIOTEKET DEN GODE OPPGAVEN

Agenda og læringsmål Litteraturhenvisninger Vitenskaplige tekster - Bundne oppgaver Struktur på oppgaver Bibliotekar vil ta oss igjennom dette. Deretter: Skriveprosessen: Hvordan skal en skrive ei oppgave. Dette blir i stor grad tips og ikke krav, MEN DE ER ERFARINGSBASERTE. Det er noen som har gjort dette før dere også. Skal kort nevne 5 avsnittsmetoden, fordi om det er et ønske kan vi vurdere å gi dette som et tilbud. Kanskje. Vitenskapelige tekster: (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Husk: Oppgaven som argument Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgaveskriving Akademisk skriving følger ofte visse standarder (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

”Fisken” eller ”den hellige treenhet” Oppgavens struktur ”Fisken” eller ”den hellige treenhet” Andre momenter Innholdsfortegnelse Vedlegg Figurer Paginering

Praktiske serviceavsnitt Fysiske avsnitt i oppgaven Serviceavsnittene før hovedavsnittet Forside Sammendrag (abstrakt) kun på lengre oppgaver Innholdsfortegnelse Tekstens hovedavsnitt Innledning Selve den faglige gjennomgangen Konklusjon Serviceavsnittene etter hovedavsnittet Vedlegg, bilag Evnt. noter Kilde- og litteraturliste (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Kriterier for Den gode oppgaven Forfatteren av den gode oppgaven er tilstede som fagperson og viser selvstendighet i den gode oppgaven Den gode oppgaven forholder seg til vitenskapen og sjangeren oppgave på universitet og høgskole Den gode oppgaven bruker fagets kunnskaper og redskaper Den gode oppgaven er fokusert Den gode oppgaven ”skriver” høyt på Blooms taksonomi for læringsmål Den gode oppgaven er et argument Den gode oppgaven forholder seg til stoffet, faget og seg selv Den gode oppgaven metakommuniserer (Rienecker & Jørgensen, 2013)

Korrekt språk «Trekker dårlig språk og skrivefeil ned i vurderingen av en besvarelse?» JA! (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Metakommunikasjon Oppgaveforfatteren sier hva hun vil gjøre hvorfor og hvordan hun vil gjøre det skaper sammenheng mellom delene Funksjoner: Viser hvordan hun forholder seg til fagligheten Signaliserer til leseren hvordan informasjonen skal oppfattes, og framviser derved oversikt Selvpedagogisk funksjon: tvinger hun til å vurdere og bestemme seg for hva informasjonen skal brukes til -> unngå bare beskrive, gjengi og fortelle (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap. 1 og 12)

Redegjørelse og drøfting Gå gjennom, presentere hovedtrekkene ved et fenomen, tekst, begrep, teori Ta med det vesentligste Bruk egne ord for å vise at du har forstått det du redegjør for Drøfting Se en sak fra flere sider Argumentere ut fra kriterier du gjør eksplisitte Veie forskjellige synspunkt mot hverandre

Besvarelse av en problemstilling Ved diskusjonsoppgaver, oppgavebesvarelser (også bundne oppgaver): ta utgangspunkt i at argumentasjonsmomentene skal tilfredsstille disse tre spørsmålene: Hva? Hvorfor? Hvordan? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgaven som argument Se på oppgaven som et argument som framføres i den faglige debatten Hent dokumentasjon for påstandene i troverdige kilder (jf. kildekritikk) Sørg for at konklusjons grad av sikkerhet samsvarer med metode og datagrunnlag (Rienecker & Jørgensen, 2013, kap 1 og 11) (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Skriving – en viktig læringsstrategi Faglig skriving er en forutsetning i akademia, og en del av studiekompetansen Faglig skriving er en viktig yrkeskompetanse etter studiene Mange studenter sliter med skrivingen Faglig skriving er trening, trening, bevissthet Dette er bare generelle rammer. (Ta det punkt for punkt) Nevne at dette kan tilbys som eget kurs. Men det primære her er at dere selv kan jobbe med det og gjerne i grupper. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Oppgave Hva ligger i begrepet ”visjon”? Skriv dette ned, ca. ½ -1 side Bruk minst seks henvisninger i teksten og sett opp litteraturliste Gruppevis eller enkeltvis besvarelse

Viktige forutsetninger å skrive er alltid kulturelt betinget å skrive er å ta del i en samtale du lærer å skrive gjennom å lese og skrive du lærer både fagstoffet og fagskriving gjennom samarbeid med andre det er viktig å bli bevisst på deg selv som skriver faglig skriving kan læres (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning: å være analytisk å være kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle en sentral problemstilling i en tekst å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde sammen empiri og teori å dra en konklusjon å bruke korrekt terminologi å bruke primærtekster å bruke sitat å dokumentere kilder å tolke materiale å utrykke egne meninger og underbygge dem (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hva kan vi lære av erfarne fagskrivere? de skriver under hele forskningsprosessen de vet at mye at de skriver aldri vil være med i selve fagteksten de har en plan, men er rede til å forandre den når de begynner på førsteutkastet skriver de mest mulig sammenhengende, uten å bry seg om det formelle ved teksten de vet at de vil få ny innsikt i skriveprosessen de ber om tilbakemelding fra lesere undervegs

Skriveprosessen – fire faser (Karl Henrik Flyum,UiO) Førskrivingsfasen: idéarbeidet Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer Fri skrivning og skisser Stikkord, tankekart og visualisering Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert) Første utkast Første respons

Skriveprosessen – fire faser (2) Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert) Veiledning Forbedring og utvikling Ferdigstillingsfasen: korrigeringen Mottakerlesning Korrektur

Kunnskap refererende og brukende Kunnskapsrefererende oppgaver er temaorienterte er fortellende forteller alt forfatteren vet forholder seg til overskriften (temaet), ikke til et problem viser bare sammenheng internt på kapittel-/avsnittsnivå – ikke på tvers er forfatterbaserte Kunnskapsbrukende oppgaver er formålsorienterte er problemundersøkende, analytiske velger it selektivt, behandler informasjon forholder seg til problemet viser sammenheng på tvers av elementer er leserorienterte (Rienecker & Jørgensen, 2013, s. 37)