Autismespekterlidelser, sårbarhet, og noen rettspsykiatriske problemstillinger Jim Aage Nøttestad seniorforsker.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER I BARNEVERNET
Advertisements

Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Demens hos personer med utviklingshemming
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Psykiske utfordringer ved MS
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Fritidslederen min roper hjelp!
Frykt og angst Frykt har adaptiv rolle i barns oppvekst – leder til handling og beskyttelse. Fremmedangst, frykt for dyr, -mørke, -blødende sår, -høye.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Etikk og Verdighet i Demensomsorgen Høgskulen i Førde 27/ Seminar om Demens Tor Jacob Moe Avdelingsoverlege NKS Olaviken behandlingssenter.
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
- en nyttig test i demensutredningen?
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
Stubberud 2006 AD/HD konferansen man tir 30. mai 2006 "AD/HD hos rusmiddelmisbrukere" Hvorfor lykkes de ikke i behandlingen - en kartlegging av LAR.
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Habiliteringstjenesten i Helse Bergen,
Et økende problem i skolen?
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
”utviklingshemmede som bryter straffeloven" FoU konferansen 3 og 4 juni 2009 Forskning i klinisk praksis Erik Søndenaa, Phd.
”Identifisering av utviklingshemning hos lovbrytere"
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Avdeling for sosionomutdanning
Å leve med ADHD i familien
Stress, utbrenning, mobbing
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Norsk nettverk for Forskning om Funksjonshemming 3. nasjonale forskningskonferanse Bergen, Oktober, 2008 Samhandling i klassen Dolva,
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Tilregnelighetsutvalget- konsekvenser for Kriminalomsorgen
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming.
Øyvind Urnes. Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene.
Rettspsykiatri Introduksjon Karl Heinrik Melle. Disposisjon Forståelse og avgrensing Retten og rollen som sakkyndig Mentalundersøkelsens formelle grunnlag.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Asperger syndrom og ADHD
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Utilregnelighet v/psykisk sykdom - straffeansvar og straffereaksjon
Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Autismespekter Barn med autisme og asperger syndrom
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Autismespekterlidelser, sårbarhet, og noen rettspsykiatriske problemstillinger Jim Aage Nøttestad seniorforsker

Autismespekterlidelser, sårbarhet, og noen rettspsykiatriske problemstillinger Diagnoser, spesielt Aspergers syndrom Forekomst Sårbarhet hos mennesker med diagnosen Aspergers syndrom Lovbrudd hos mennesker med Aspergers syndrom Behandling?

Aspergers syndrom Aspergers syndrom ble først beskrevet av den østeriske barnelegen Hans Asperger i 1944, omtrent på samme tid som Kanner kom med sin klassiske beskrivelse av barn med Autisme. Aspergers arbeid var stort sett ukjent i andre europeiske land inntil Lorna Wing skrev en artikkel i 1981hvor hun argumenterte for at de tilstandene som Asperger og Kanner beskrev var det hun kalte ”autismespekterforstyrrelser. Først på 1990 tallet ble diagnosen Aspergers syndrom innlemmet i ICD-10 og DSM-IV.

Aspergers syndrom Forekomsten er 3-5 personer pr. 1000, Flere blant gutter enn blant jenter, økning i de senere årene. Årsaken er ukjent, men arvelighetsstudier viser at genetiske faktorer spiller en viktig rolle (Bailey, Philips & Rutter, 1996) Aspergers syndrom er en livslang funksjonshemming som påvirker alle aspekter ved personens liv.

Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i ”autismespekteret”, som består av 5-6 lidelser. Diagnosen baseres på kombinasjonen av at det ikke er noen klinisk signifikant generell forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling, og at det som ved autisme foreligger en kvalitativ svikt i sosialt samspill og et begrenset repetitivt og stereotypt mønster av atferd, interesser og aktiviteter. Det kan også være kommunikasjonsproblemer som ligner problemene forbundet med autisme, men signifikant språkforsinkelse vil utelukke diagnosen. (ICD-10, WHO)

Aspergers syndrom Mennesker med Aspergers syndrom er svært konkrete i sin forståelse av sine omgivelser og de har ofte en konkret og ”enkel” emosjonell forståelse av egne opplevelser og handlinger. De har også store vansker med å forestille seg hva en annen person tenker, føler og opplever og ut fra dette forutsi andres atferd. Mange av deres vansker er knyttet til ”sentral koherens” (Kvello, 2007). Det vil si å integrere informasjon og å oppfatte meningsfylte sammenhenger. Vansker knyttet til sentral koherens kan beskrives som en ”input” vanske: å bearbeide informasjon i helheter, se hvordan detaljer danner helheter og hvordan helheter kan deles inn i sekvenser. De fokuserer på detaljer i stedet for helheter, og det er vanskelig for dem å integrere informasjon og oppfatte meningsfulle sammenhenger

Aspergers syndrom Eksekutive funksjoner, overordnede kognitive prosesser som styrer og regulerer vår atferd er ”hemmet” hos mennesker med Aspergers syndrom. Eksekutive funksjoner, inkluderer arbeidsminne, planlegging, komme i gang med aktiviteter, hemme upassende responser og fleksibilitet for endringer. Noen mener at eksekutive funksjonsvansker er den grunnleggende dysfunksjonen ved autismespektertilstander (Russel,1997)

Aspergers syndrom og lovbrudd Det er uenighet om forekomsten av lovbrudd i denne gruppen. Noen har funnet en forhøyet forekomst (Schragg & Sha, 1994; Hare, Gould, Mills og Wing, 1999). Andre har ikke funnet en slik sammenheng (Murrie, Warren, Kristianson & Dietz, 2002; Myers, 2004). I Norge er det ikke gjennomført noen undersøkelse om forekomst

Aspergers syndrom og lovbrudd Utviklingsforstyrrelser i norske rettspsykiatriske undersøkelser i 5 år, 2002-2006. Gruppert under F 80-89. Utviklingsforstyrrelser. Det er satt i alt 22 slike diagnoser og DRK angir at den vanligste er Apergers syndrom. Det kan være vanskelig å avgrense dette mot personlighetsforstyrrelser på den tilregnelige siden og Schizofreni på den psykotiske siden. (DRK, 2007)

Sårbarhet og psykiske lidelser Forekomsten av komorbiditet/samsykelighet er høy blant mennesker med Aspergers syndrom, muligens forhøyet hos de som er lovbrytere, men diagnostiseringen er vanskelig Nedsatt evne til introspeksjon og egenrapportering En spesiell fremtredelsesform, idiosynkratiske talemåter, dvs. de særegne for personen, konkret tenkning, dårlig kommunikasjonsevne bokstavelighet

Sårbarhet og psykiske lidelser I et utvalg lovbrytere hadde 9,7 % av de dømte en psykiatrisk lidelse og hos ytterligere 54,5 % var det sannsynlig at de hadde en psykiatrisk lidelse (Newman & Ghazuddin, 2008). Generalisert angst er så vanlig at det ikke skal diagnostiseres som en egen lidelse hos mennesker med autisme (DSM-IV, Lainhart, 1999) Depresjon utgjør en tredjedel av de rapporterte psykiske vanskene hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (Howlin, 2000) Depresjon er assosiert med utfordrende atferd, særlig hos ungdommer og voksne (Myers & Winters, 2002) Om lag 15 % av alle med Aspergers syndrom har ADHD eller ADHD symptom (Kadesjø & Gilberg,1999) Tics og Tourette symptom forekommer ofte fra 8-80 % (Baron-Cohen, Mortimore, Moriarty, Izaguirre & Robertson, 1994)

Sårbarhet og diagnosespesifikke forhold Mangelfull forståelse av: hva andre sier og gjør, bokstavelig forståelse av språk og regler sine egne og andres følelser andres intensjoner, hva andre er opptatt av, Ikke-språklig kommunikasjon sosiale forhold/sosiale situasjoner, sosiale normer, holdninger, uutalte regler for sosialt samspill Oppfatter ofte detaljer bedre enn helheter forståelsen av årsak og virkning kan svikte i sosiale situasjoner hvor en slik forståelse er knyttet til andre menneskers

Aspergers syndrom og lovbrudd Lovbruddene er ofte relativt alvorlige: Brannstiftelse Sedelighet Voldsforbrytelser, deriblant drap.

Aspergers syndrom og lovbrudd Det er uenighet om forekomsten av lovbrudd i denne gruppen. Noen har funnet en forhøyet forekomst (Schragg & Sha, 1994; Hare, Gould, Mills og Wing, 1999). Andre har ikke funnet en slik sammenheng (Murrie, Warren, Kristianson & Dietz, 2002; Myers, 2004). De fleste med Aspergers syndrom er ”scrupulously law abiding”, men en har en undergruppe som er alvorlige lovbrytere og en utfordring for fengsel og tjenestetilbud (Murrie m.fl. 2004)

Aspergers syndrom og lovbrudd Er lovbrudd knyttet spesifikt til diagnosen eller en hendelse med flere ”årsaksforhold”? Ja og nei! Empatisvikt, manglende forståelse av andres følelser kan føre til svært alvorlige forbrytelser Mangler i eksekutive funksjoner (manglende forståelse av konsekvenser, dårlige problemløsningsevner, impulsivitet) Dårlig selv-monitorering av følelsesmessige tilstander Vanskeligheter i grupper med ”likemenn”, sosialt naive, misforstår sosiale regler Intense, svært overdrevne særinteresser

Aspergers syndrom og lovbrudd Vold, to typer: 1. de som ”langer ut” som en respons på utolererbart stress, en form for ”var på feil sted til feil tid forbrytelse” Kanskje den mest vanlige formen for voldsforbrytelse hos m.m. Aspergers syndrom Stressorene kan være idiosynkratiske (plutselig og uventede endringer, bagatellopptatthet, brudd på personlige regler, sensorisk og kognitiv ”overbelstning”. Denne volden er dårlig planlagt, impulsiv og enkel.

Aspergers syndrom og lovbrudd Vold, to typer: 2. Planlagt, instrumentell aggresjon Motivasjonen er varierende, hevn, skape ønskede forandringer, forhindre uønskede forandringer Kan være utspekulert og et resultat av grubling over tid Aggresjonen kan være disproposjonal i forhold til situasjonen

Voldelige lovbrudd og behandling Endre omgivelsene Lav aktiverende, en autisme vennlig omgivelse Sørg for struktur og forutsigelse Gjenkjenne andre menneskers følelser Gjenkjennelse, navning og regulering av egne følelser Øk oppmerksomheten på forutgående hendelser, ”triggerne” Etabler mer adekvate mestringsstrategier Behandling av komorbide psykiske lidelser Reduser sannsynligheten for at høystress situasjoner oppstår Etablere problemløsningsferdigheter

Seksuelle overgrep og behandling Konkret kommunikasjon om konsekvensene av fortsatt avvikende atferd Opplæring i å forstå ikke verbal avvisning Opplæring i passende seksuell atferd Etablere eksplisitte konkrete regler om hva som er ok og hva som ikke er ok Utvikle reelle støttende sosiale nettverk Med mulighet for å lære og utøve sosiale ferdigheter Med tilgang på alders adekvate partnere Øke deres sosiale kompetanse Sosial ferdighetstrening

Brannstiftelse og behandling To forskjellige typer som ved voldsforbrytelser Samme behandling som ved voldsforbrytelser

Generelt om behandling Vanligvis har vi to grupper av mennesker med Aspergers syndrom som bryter loven. De som vet at de har et problem og er motivert for endring De som ikke ser på sin atferd som et problem og ikke ønsker å endre den Den første gruppen er motivert og endringsmulighetene er relativt store. Ved den andre gruppen har vi et problem.

Strafferettslig tilregnelighet Danmark: Mennesker med Aspergers syndrom i rettssystemet blir diagnostisert som eller sidestilt med psykose, spesielt schizofreni. Aspergers syndrom sidestilles med sinnsykdom (Kramp, Lunn & Waaben, 1996)

Strafferettslig tilregnelighet Straffeloven § 44 Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Reduksjon i straffens lengde Straffeloven § 56 Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål og til mildere straff: Handlingen er foretatt for å redde noens person eller gods, men grensen for dette etter §§ 47 og 48 er overskredet Når handling er foretatt i berettiget harme, under tvang eller overhengende fare Når lovbryteren på tiden for de påklagede handlinger … alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering … , men var ikke psykotisk jf. § 44, eller var lettere PU eller handlet under en sterk nedsettelse av bevisstheten som ikke er en følge av selvforskyldt rus Når handling er foretatt under bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (§45) kan straffen under særdeles formildende omstendigheter settes ned ...

Mennesker med Aspergers syndrom i et strafferettslig perspektiv Et samarbeidsprosjekt med Nasjonal kompetanseenhet for Autisme, Rikshospitalet.

Studiens metode En gjennomgang av de ti siste års rettspsykiatriske erklæringene hvor diagnosen har blitt brukt. Intervju med et mindre utvalg med henblikk på: tilbudet under fengsling egenopplevelse av fengselsoppholdet egen forståelse av lovbruddet og fengslingen egen forståelse av politi, påtalemyndighet og rettssak ettervern

Studiens målsetning Kvalitetssikringsstudie av rettspsykiatriske erklæringer vedr. m.m. Aspergers syndrom. Diagnosesetting: hvilke symptom er diagnosen stilt på, er det foretatt et strukturert intervju ved hjelp av diagnoseskjema av foreldre, pårørende om observandens fungering som barn, er de nevropsykologisk utredet, er de utredet for komorbiditet Beskrivelse av gruppen mht. demografi lovbruddets art domslengde tidligere lovbrudd kognitiv fungering utdanning komorbiditet, Rusbruk Egenopplevelse av straffeprosessen for rehabiliteringstiltak senere

Aspergers syndrom I tillegg ønsker vi å se om det har forekommet spesielle hendelser i deres liv før lovbruddet. I henhold til enkelte internasjonale undersøkelser har mange har opplevd stressituasjoner før lovbrudd ble gjennomført (Allen, Evans, Hider, Hawkins, Pecket, Morgan, 2008). I den grad vi finner dette blant norske lovbrytere vil vi få informasjon om noen risikofaktorer som kan predikere fremtidige lovbrudd hos denne gruppen. Informasjon om hvordan de tenker og opplever lovene, lovbruddet, politiet, domstolen og fengslingen vil gi informasjon om forekomsten av ”sentral koherens” i denne sammenhengen som kan brukes i behandlingen av mennesker med denne diagnosen, både de som har gjennomført lovbrudd og andre som bryter andre og mindre alvorlige regler mht. sosialt samvær.

Jim.a.nottestad@ntnu.no