Lesing – lesetrategi Aviser i undervisninga

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Rett på sak.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
KVAM: Hjortejegerne må ha blingset alvorlig da de la an og felte den ett år gamle kukalven, langt oppe i skogen ved Haukås i Kvam. Der ble kalven , med.
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Skoleavis Journalistikk i skolen
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Avis i Skolen Hordaland og Nord-Rogaland
Dagsaktuell undervisning
- Bak enhver tekst er det arbeid
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Om å skrive om litterære tekster
Skriving som kommunikasjon
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
12 Reflekterende lesing.
UTDANNINGSVALG.
Journalistisk arbeidsmetode og Kunnskapsløftet. Det tabloide klasserom? Stord 7. mars 2008 ”Når nettene blir lange”
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Tekst i nettavis MEVIT1510 Høst 2008 Ragnhild Fjellro.
Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Lesing og lesestrategier
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Den andre leseopplæringa LUB
Problemløsning.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Media og marknadsføring. Målet med kommunikasjon: Skape samhøyrsle Spreie informasjon Påverke Verktøykassa © Noregs Ungdomslag Media og marknadsføring.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Digitale medium. Wikipedia: Former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengeleg gjennom datateknologi Mobiltelefon, cd, digital video, digital-tv,
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Massemedia.
Kapittel 7: Ord og bilete
| Munnleg kommunikasjon
Studieteknikk for meir effektiv læring
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Leseutvikling og læringsstrategier
Samtaletrekk B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Lesskriv 4.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Modul 1 – Representasjoner
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Lesing – lesetrategi Aviser i undervisninga Lesing er basisdugleik som er nødvendig for alle fag og som skal trenast i alle fag. 2010 Avis i Skolen – Johannes Bøyum

Kva er lesekompetanse? Grunnleggjande tekniske dugleikar: Avkoding og elementær forståing, evne til å forme bokstavar og skrive ord og setningar. Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksrettleiingar, aviser osb.) ”Critical literacy”: Kunnskap om sjangrar og verkemiddel og medviten og kritisk haldning til bodskapen i teksten.

Lesekompetanse Å vere i stand til å forstå, ta i bruk og reflektere PISA sin definisjon: Å vere i stand til å forstå, ta i bruk og reflektere over skrivne tekstar for gjennom dette å oppnå måla sine, utvikle kunnskapen sin og moglegheitene sine, og vere i stand til å delta i samfunnslivet.

Leseundersøkingar Pisa-undersøkinga: 2002 Ein av fem norske elevar er funksjonelt analfabetar når dei går ut av skulen.

Leseundersøkingar Pisa-undersøkinga: 2006 Norske elevar ligg under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Noreg har hatt ein tilbakegang i perioden 2000-2006, viser PISA 2006. (Utdanningsdirektoratet) Resultat av ny PISA undersøking frå 2009, vert lagt fram i desember 2010.

Kvifor kan lesetrening med lokalavisa vere nyttig?

Aviser / aktuelle medium i lesetreninga Mål middel Lesedugleik Fagkunnskap Tekster som er autentiske er aktuelle er vesentlige gir identifikasjon som vekker interesse Røyndomsnære tekstar

Kven, kva, kor, når, korleis, kvifor? Kven er ”kommunen”? Korleis veit vi at vatnet i springen er reint? - Kan vi måle kor reint vårt eige drikkevatn er? Kor mange liter brukar ein familie i døgeret? - Korleis er vatnet der eg bur? - Kvar kjem drikkevatnet mitt i frå? ? Kva reglar fins for kloakkutslepp? ? Kven, kva, kor, når, korleis, kvifor?

Avis som læremiddel: - Inneheld ulike typar stoff og sjangrar som gir høve til lesing for både sterke og svake lesarar. Redaksjonelt stoff Avisa skal informere, kritisere underhalde, vere debattorgan Redaksjonelle sjangrar: Nyheit Notis Reportasje Feature Intervju Enquete Leiar Kommentar Lesarbrev Melding Petit Annonsar Avisa er markedsplass Ulike annonsar: Salsannonser Rubrikkannonsar Lysingar

Om lesekompetanse Fullt ut lesekompetent er ein person først når teksten er knytt til eigen røyndom. ..Dette er rein logikk. Like logisk er det at ein journalist formulerer seg ut frå sin kompetanse. Per Baugstø

Kor vanskeleg lesaren opplever ein tekst, er avhengig av lesaren sin forforståing Jo meir ein veit om eit emne, desto lettare er det å lese ein tekst om det. Jo mindre ein kjenner til emnet, jo vanskelegare blir lesinga. Hva med å forstå nyhetene i TV / radio? Samtidsorientering er viktig - Føle seg orientert - Tørre å mene - Kunne samtale om saker og ha kvalifiserte synspunkter.

Lesing er kommunikasjon Kommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon) Støy Erfaringsverd Erfaringsverd Sendar Kode-former Signal (produkt) Kode-omformer Mottakar Tilbakemelding

Forventning / forforståing Tittel, ingress og bilete sammen med dine eigne kunnskapar og røynsler, gir deg idé om kva saka/teksten handlar om. Du har forståing av saka før du har lese saka. Dette gjer lesinga lettare. Når du les vil du leite etter stadfestingar, ev. svar på spørsmål som dukkar opp. Gjett en artikkel Vis utklipp Først til de som ikke har lest artikkelen: Hva tror dere dette handler om? Til de som har lest: Hva er saken? Øvelse for å trene ”forforståelse” Se Nileser 6: side 2.

Sammensette tekstar Tekst Bilete … Teikningar Titlar Grafikk Lyd Film … Sett saman ut frå: Hensikt Estetikk

Nyhende-artikkel bilete bilettekst tittel faktaboks ingress byline Bruk av sammensatt tekst for leservennlig presentasjon. byline spalte mellomtitlar

Sjå døme

Lesing og lesestrategi

Kvifor les du? For hygge og underhaldning. For å finne fakta og andre opplysningar. For å lære noko. For å få fagleg innsikt og utvikling. For å få personleg innsikt og utvikling. Kva les du for å …? Oppgave Lag liste over det du leser Tenk først etter hvor og når du leser. - Hva leser du på disse stedene og tidspunktene? Se på de fem punktene i listen over. Hva leser du under hvert av disse punktene?

Lesestrategi For å kunne lese effektivt må du først vite kvifor du les og kva målet med lesinga er. Deretter vel du lesemåte og kombinasjonar av lesemåtar som gjer at du når måla dine på ein god og effektiv måte. (Stangeland/Forth) Dette er å ha ein lesestrategi.

Lesestrategi Førebuing - Bestemme kva som er hensikten / målet med lesinga. Gjennomføre vald lesemåte (Skumme, scanne, ekstensiv, intensiv…) Etterarbeid Tenke gjennom om du har oppnådd hensikten. Velje vidare strategi. Kva gjer du vidare?

Lesemåtar Skumlesing Scanning Ekstensiv lesing Intensiv lesing

Kunnskapsløftet: Trene grunnleggjande dugleikar Å uttrykke seg munnleg Å uttrykke seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy

Kunnskapsløftet: Å kunne lese i matematikk - inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde ulike matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Kunnskapsløftet: Å kunne rekne i norsk - er ein dugleik som forutset eit anna språk enn verbalspråket. Men disse språka har eit felles kunnskapsområde når det gjeld begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløysing. Det gjeld óg forståing for form, system og komposisjon. Ved lesing av samensette tekstar og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillingar, tabellar og statistikk viktig forståing.

Tips til oppgaver og aktiviteter

Tips til oppgaver og aktiviteter med avis: Lag tittel til notisen Gi elevene en notisen uten tittel, og gi elevene maks 5 min. til å lage tittel. Resultatet vil bli like mange variasjoner som det er elever. Diskusjon: Hva er rett? Vinkling? Virkemidler? Objektivitet – subjektivitet Hvordan bør en god tittel være? Vinkling ut fra person/sak/årsak/samenheng osv. Egner seg godt som start/anslag på undervisningsøkten

Tips til oppgaver og aktiviteter Hvorfor har vi aviser? Avisen skal Informere Kritisere Bringe debatt Underholde Være markedsplass Oppgave: Finn eksempel på …………………. I dagens avis

Tips til oppgaver og aktiviteter Lag ny førsteside Gi elevene avis der førstesiden er fjernet. Oppgave: Hvilke saker vil du ha på førstesiden? Hvordan vil du prioritere sakene? De kan klippe og lime, eller skisse opp på et a-3 ark Heng elevenes førstesider opp ved siden av hverandre. Sammenlign sidene og la elevene kommentere sine valg. Gi dine kommentarer. Vis til slutt originalsiden.

Tips til oppgaver og aktiviteter Journalistens seks hjelpere Hva Hvem Hvor Når Hvorfor Hvordan (Konsekvens) Oppgave: Gi elevene en avisartikkel og be dem undersøke om journalisten gir svar på spørreordene.

Tips til oppgaver og aktiviteter Nyhetssjangeren Forarbeid: Journalistens seks hjelpere. Nyhet: Det viktigste først. Vinkling av saker (for eksempel ”lag tittel”-oppgaven.) Les eventyret om Bukkene Bruse høyt for elevene. (- En dramatisk hendelse) Suppler gjerne med rollespill: Intervjuobjekter: De tre bukkene Bonden som eier bukkene Trollet (som ble reddet) Broren til trollet ..andre Elevene er journalister som observerer (lytter), intervjuer og noterer Elevene lager en nyhetssak med tittel, ingress og litt tekst og tegnet illustrasjon. Presentasjon: Vise og lese opp.

Tips til oppgaver og aktiviteter Vær Varsom. PFU. Oppgave som egner seg i vgs. Du trenger minst to timer inkl. samtale: Del elevene inn i grupper. Hver gruppe er et ”PFU” Velg en sak fra PFU-basen som er ferdig behandlet. Gi elevene all informasjon (papirkopier): Beskrivelse av saken, klage og tilsvar, men ikke PFUs konklusjon Gi elevene Vær Varsom plakaten og gi dem tid til å vurdere klagen ut fra noen utvalgte paragrafer. De skal avgi et skriftlig og begrunnet dom. Gruppene leser opp sine endelige vurderinger høyt i klassen Når alle gruppene har avgitt dom: Diskusjon Presentasjon av PFUs vurdering/dom. Ev. diskusjon av denne.

Tips til oppgaver og aktiviteter Kildebruk Velg ut stoff fra avisen som omhandler (unge mennesker.) Finn ut hvilke kilder journalisten har brukt. (Se etter sitater, intervjuobjekter, henvisninger .. ) Synes du journalisten har brukt relevante kilder? Er det andre kilder som burde blitt brukt? - Hvorfor? Hvem har brakt frem /tipset om saken? Hvorfor er dette en god avissak? ……………………….

Tips til oppgaver og aktiviteter Lag radionyheter Oppgave Bruk avisen som kilde Velg ut saker som du vil prioritere. Lag en to minutters nyhetssending for radio. Presentasjon: Elevene spiller av / leser opp sin nyhetssending. Diskuter og kommenter: Valg av saker, prioritering, vinkling, variasjon osv.

Tips til oppgaver og aktiviteter Reklame Attension Interest Desire Action Synes du denne annonsen oppnår ”AIDA”? Hva koster denne annonsen Hvorfor mange lesere når denne annonsen? Hva blir annonse- kostnaden pr leser? ……..