Fylkesmannen i Nordland Barnevernkonferanse 14 – 15

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Samhandling.
Når småbarnsfammiliar blir ramma av alvorleg sjukdom
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Trygge organisasjoner
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Fra prøving og feiling til
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Hønefoss politistasjon
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Forandringsfabrikken
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
- roller og forventinger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Fosterbarn, minoritetsbarn, barnevernsbarn, eller barn?
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Et økende problem i skolen?
Rolighetsmoen barnehage
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Standard for akuttplasseringer Gjelder både institusjon og fosterhjem
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
Endring gjennom ledelse. Politisk styring Vekst og utvikling for barn, unge og familier Politisk styring, gjennom budsjett, lovverk, styringsbrev.
FRA MÅLSTYRING TIL PROFESJONELT ANSVAR
Mestring og forebygging av depresjon
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Barnehagen som språkarena
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Barnevernets målsetting og oppgaver
Bokollektivet Målgruppe:
FAMILIEHJELPA I STANGE KOMMUNE
BARNAS BARNEVERN 2020.
Aggresjon.
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Ambulant team for barn og ungdom
TBO Trinn 3 dag april 2016 Iveland Aud Ørnes og Ruben Gausdal.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Krisesenteret i Telemark
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Helsesøster Revheim skole
Helsesøsterkongressen 2017
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Barneverntjenestenes erfaringer med bruk av tolk
Å bygge selvfølelse hos ungdom ved å lytte til dem
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Voldsforebyggende opplæring
Enhet for sorgstøtte finner du i inngang 9 (Basecamp), i 1. etasje
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Fylkesmannen i Nordland Barnevernkonferanse 14 – 15 Fylkesmannen i Nordland Barnevernkonferanse 14 – 15. november 2013 «Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen»

Prosessen Faglig standard for akuttarbeidet er utarbeidet i en bred prosess med involvering av etaten på ulike nivåer, barn og unge i barnevernet, kommuner, representanter for fagmiljø og forskning, interesseorganisasjoner og tillitsvalgte. I region nord har Røvika og Sollia v/beredskapshjemmene vært piloter. Nå er det vedtatt at også de andre akuttinstitusjonene for ungdom skal følge standarden. Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Standarden: presiserer hvilke krav Bufetat stiller til eget akuttarbeid i institusjon og statlige beredskapshjem skal sikre en likeverdig og god praksis i etatens akuttiltak og skape forutsigbarhet for barn, unge og deres familier, kommunal barneverntjeneste og øvrige samarbeidspartnere en «rettesnor» i arbeidet med barn, unge og familier i krise Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Del 2 i standarden: Definert 10 områder som beskriver god praksis og krav til kompetanse i akuttarbeidet Fase 1 – selve inntaket Fase 2 - omsorg, trygghet, beskyttelse, stressreduksjon (uke 1 og 2) Fase 3 – kartlegging (evt. i uke 3 og 4) Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

10 identifiserte krav til godt akuttarbeid i Bufetat Barn og unge i krise skal ha riktig akuttiltak Resultatmål: Barnet/den unge har fått et tiltak tilpasset deres behov Indikator: Barnet/den unge har vært henvist til riktig funksjon Metode: Dokumentert kartlegging og evaluering underveis i tiltaket Akuttarbeidet skal være tidsavgrenset og forutsigbart Barn og unge skal medvirke og ha innflytelse Resultatmål: Barn og unge har opplevd å ha innflytelse på oppholdet Indikator: Andel barn og unge som opplever at de har påvirket hverdagen i tiltaket og planen for seg selv Metode: Måling av brukertilfredshet Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Forts. 10 krav… 4. Tiltaket skal sikre nødvendig helsehjelp til det enkelte barn i samarbeid med kommunen Resultatmål: Barnet har fått ivaretatt sitt behov for helsetjenester Indikator: Barnet har blitt undersøkt av helsepersonell senest i løpet av inntaksdøgnet Metode: Uttrekk fra ODA/Birk 5. Akuttiltak skal ta imot barn og unge på en god måte 6. Barn og unge skal ivaretas med omsorg og få hjelp til stresshåndtering 7. Tvang i akutt tiltaket skal kun brukes når det er nødvendig Resultatmål: Barnet har ikke opplevd seg krenket. Barnet har opplevd eventuelle innslag av tvang som nødvendig Indikator: Andel tvangsprotokoller hvor barnets versjon er dokumentert Metode: Tvangsprotokoll i ODA Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Forts. 10 krav… 8. Barn og unge skal oppleve kontinuitet i akuttforløpet Resultatmål: Barnet opplever at fortid og nåtid er bundet sammen på en meningsbærende måte Indikator: Andel barn som vet årsak til tiltaket, hva som skal skje i tiltaket og hva som skal skje etter tiltaket Resultatmål: Evalueres i avslutningssamtalen med barnet 9. Gode og trygge relasjoner i barnets familie og nærmiljø skal opprettholdes i samarbeid med kommunen Resultatmål: Barnet har hatt kontakt med familie, søsken og nettverk der det har vært til gagn for barnet Indikator: Andel barn som har hatt kontakt med familie i løpet av akutt tiltaket Metode: Evalueres i avslutningssamtalen med barnet Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Fort. 10 krav…. 10. Pedagogisk dagtilbud skal videreføres/opprettholdes i samarbeid med kommunen Resultatmål: Kontakt med skole og barnehage har vært opprettholdt Indikator: Andel barn som har et daglig pedagogisk tilbud på alderstilpasset nivå Metode: Uttrekk i OD/Birk Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Pkt. 2: Akuttarbeidet skal være tidsavgrenset og forutsigbart Resultatmål: barnet vet i løpet av to uker hva som skal skje videre i saken Det betyr at det skal være avholdt beslutningsmøte senest innen utgangen av uke 2 Tempo og samtidighet i jobben svært viktig, følg flere muligheter Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Pkt. 5: Akuttmottaket skal ta imot barn og unge på en god måte Resultatmål: Barnet har opplevd å bli møtt på en ivaretakende og respektfull måte Måles gjennom standardiserte verktøy – brukertilfredshet Den akutte fasen er ofte preget av total mangel på forberedelse, noe som gir høyt stressnivå Brudd i relasjoner – både for barn og ungdom Stressdempende faktorer: Gode rutiner for akuttarbeidet/inntaket Trygge og rolige voksne Få så god kjennskap som mulig om barnets behov Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Pkt. 6: Barnet skal ivaretas med omsorg og få hjelp til stresshåndtering Resultatmål: Barnet/ungdommen har opplevd «å falle mer til ro» i tiltaket Hovedfokus: Barnas behov for omsorg, trygghet, beskyttelse og stresshåndtering. En hyggelig, inkluderende og beroligende atmosfære, og voksne som viser omsorg og respekt for mangfold, kan virke stressdempende og tillitsvekkende. Mobbing, trakassering og krenkelser skal ikke forekomme. Trygge og kompetente voksne som forstår hvilken innvirkning barnets opplevelser både før, og i akuttsituasjonen, har hatt på dem. Omsorgsmiljøet skal derfor basere seg på de tre grunnpilarer som inngår i såkalt ”traumebasert omsorg”: trygghet, relasjon og samregulering Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Traumebasert omsorg Trygghet fysisk og emosjonell trygghet tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet, en opplevelse av å ha kontroll og forutsigbarhet etablere daglige rutiner og følge dem kan bidra til at tankene og fokuset til barnet i mindre grad er opptatt av krisen og negativiteten knyttet til akuttsituasjonen. Behandling og omsorg skal baseres på positiv oppmuntring Konfrontasjon, eks grensesetting ved utfordrende adferd, brukes med varsomhet Stopping av skadelig eller selvskadelig atferd (vold, rømming etc.) skal utføres på en følelsesnøytral måte (se også krav 7). Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Traumebasert omsorg forts. Relasjon Opplevelse av trygghet avhenger av at det etableres en så god relasjon mellom barnet og omsorgspersonen som mulig å få til kan være krevende i den første fasen da barn/unge som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt, enten vil kunne være mistenksomme og unnvikende eller påfallende ukritiske i sin omgangsform med fremmede. Viktige bidrag: Anerkjennelse, vennlighet, tålmodighet, varme og humor formidlet av trygge, ærlige og kompetente voksne Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Traumebasert omsorg forts. Samregulering Barn som ikke har opplevd en trygg omsorgssituasjon, kan få problemer med å regulere sine følelser og impulser En akuttsituasjon involverer sterke følelser som kommer til uttrykk på ulike måter og som barnet/ungdommen kan ha vansker med å regulere Barn og unge har behov for voksne som kan hjelpe dem med å få sine følelser forstått, bekreftet og regulert ”aktiv lytting” – fokus på det å reflektere over opplevelser og sette ord på følelser. Barn (evt. foresatt) med minoritetsbakgrunn skal bli møtt med sensitivitet og respekt for kulturelle uttrykk. Ulike former for stressreaksjoner skal ikke tolkes ensidig ut fra en majoritetsdefinert kontekst. Bruk av tolk viktig. Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Følgende reaksjoner er vanlige i etterkant av overveldende, dramatiske hendelser: Påtrengende tanker og minner Følelsesmessige reaksjoner som angst, frykt, skyldfølelse, sinne, tristhet og sorg Høynet sensitivitet for og fokus på alt som forbindes med fare Økt skvettenhet Separasjonsangst hos barn i alle aldergrupper, også hos tenåringer Konsentrasjons- og hukommelsesvansker Søvnvansker og mareritt Irritabilitet og aggresjonsutbrudd Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Forts. reaksjoner Kroppslige plager som magesmerter, kvalme, muskelverk, svimmelhet og hodepine Menings- og verdiendringer Fragmenterte erindringer og feiloppfatninger knyttet til den dramatiske hendelsen Unngåelsesatferd Regresjon til tidligere utviklingstrinn Traumatisert lek der den dramatiske hendelsen stadig gjenspilles Vansker i sosial kontakt kglfkflakl Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Oppsummering Tilstedeværelse og ro av de nærmeste omsorgsgivere i den akutte fasen, fysisk og ift det barnet formidler Skjerming av barnet; fra opplevelser, avgjørelser, mange mennesker Informasjon om hvert neste skritt; avgjørelser, når får jeg treffe familien min, skole, hvor lenge skal jeg bo her Ordsetting med få ord – med bruk av den erfaringa vi har med oss – og hold ord. Ikke lov mer enn du kan holde Si når barnet neste gang skal få treffe de som betyr noe for barnet og de som har vært sammen med barnet i den akutte fasen hovedkontakt. klakflkfl Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13

Hva er viktig når vi møter barn i akuttfasen - 15.11.13