Parkeringspolitikken i fem norske byer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Advertisements

Kontaktkonferansen 2011 Tor Eivind Johansen 26. mai 2011 Kristiansund.
UU og Fylkesmannens rolle
Litt mer om PRIMTALL.
Forus næringsområde og boligsoneparkering i Stavanger
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk August 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Regionrådsmøte 28. mai 2013 Hamar kommune v/ Tone Wabakken.
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Parkeringspolitikk i Bergen •Disposisjon –Om Bergen –Parkeringspolitikk –Bergen Parkeringsselskap KF sin rolle i parkeringspolitikken –Om Bergen Parkeringsselskap.
-Hovedinnhold og status Ny felles parkeringsregulering KS samling 30. august 2010 Ved Espen Rindedal Seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet.
Dialogtorg i Kristiansand
Eierskapskontroll NKRFs kontrollutvalgskonferanse 2009
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune.
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Den store parkeringskonferansen Mai 2013
Sentrum og byutvikling: balansens dilemma
1 Hvilke krav må stilles til verktøy for helhetlig styring i kommuner? Norsk Rådmannsforum, Oslo Ove Monsen, adm.dir. 2.1Roar StrandMisfornøydMindre.
Varsling om kritikkverdige forhold
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
1 Ny parkeringspolitikk ved NTNU Status - november 2013 LOSAM UL.
Den ideelle kommunesammenslåing
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Brit Kyrkjebø, antikvar
Samspill mellom de nye plantypene
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Eierskap og Eierstyring.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Samdata 2012 Somatikk.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Aktørenes roller i planprosessene
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
1 VEIEN TIL IA-SUKSESS. IA-prisen 2013 Unner ingen å få prisen Fraværet har gått opp siden Sovepute? 2.
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Presentasjon Sentrumshandelen Per Øyvind Mørk, Daglig leder.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
PLANER FOR ELDREOMSORGEN I BERGEN
Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling Trondheim: innb arb.pl. Bergen: innb arb.pl. Stavanger/Sandnes:
Da debatten kom til Drammen Hamar 7. januar 2015: Biblioteket tar den lokale debatten. Monica Nyhus, Biblioteksjef Drammen bibliotek.
Erfaringer endret inntaksforskrift - oppfølging Finsås 30. september 2014.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
° Buskerudbyen_P | Buskerudbyen – parkering Presentasjon av sluttrapport - november 2010 Bjørn Haakenaasen 1.
Petter Christiansen Bisek 13. september
Revisjon av kommuneplan – parkeringsbestemmelser
Bilkø til evig tid? Debattmøte Naturvernforbundet 5. september 2011
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Parkeringspolitikken i fem norske byer Gjennomgang av status, mål, virkemidler og ansvarsforhold Jan Usterud Hanssen Parkeringskonferansen 23.-24- mai 2013

Oppgaven og tilnærmingen Sammenligning av gjeldende parkeringspolitikk i fem byer: Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim Bruken: Delgrunnlag for en saksutredning for videreutvikling av parkeringspolitikk i Trondheim kommune

Gitte temaer skal belyses Parkeringspolitikkens mål Totaltall for parkeringsplasser Pris- / takstnivå Restriksjoner og grunnlaget for disse: normer, mv Regulering av parkering (tid, formål, mv) Grad av tilrettelegging for visse formål og kjøretøytyper Ansvarsforhold – politikk, praksis og utøvelse Finansieringsordning for etablering av parkeringstilbud Rammebetingelser mv.

Metode og inntrykk To kilder 1) Gjennomgang av dokumentasjon 2) Intervjuer og oppfølgende spørsmål med sentrale personer i hver by (e-post og telefon) Rammen (tid og økonomi): Har begrenset muligheten til oppfølging og ytterligere avklaringer Funn: Parkering er ikke like oversiktlig i alle byene og hvis vi går ut fra at parkeringspolitikken kan dreie seg om mer enn normtall for planlegging av ny utbygging, er det ikke alltid åpenbart hva som anses å inngå i en helhetlig parkeringsstrategi

Oslo 1971/1972

Grunnlaget for dagens parkeringspolitikk i Trondheim er 20 år gammelt Grunnlaget for dagens parkeringspolitikk i Trondheim er 20 år gammelt. Med jevnlige justeringer er det likevel i hovedsak disse prinsippene som gjelder fortsatt

Er byenes parkeringspolitikk tydelig? Finnes den nedfelt i ett dokument? Nei Kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer Andre overordnete utredninger Søknadene til belønningsordningen Arbeid innenfor rammen av Framtidens Byer Praksis fra byggesaksbehandlingen av enkeltsaker Parkeringsselskapenes vedtekter Eierstrategi for kommunale foretak Vedtak i større enkeltsaker (gatebruksplan, miljøhandlingsplan) Mer?

Rammebetingelser Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Detaljhandelsstruktur – sentrum vs eksterne etableringer Trafikkbelastning – hovedveier og sentrum, boligveier Belønningsordningen Framtidens byer Klimaplaner Eksisterende parkeringstilbud – eierskap og reguleringer

Transportmiddelfordeling i byene. Reisestart. RVU 2009

Parkeringstilbudet ved arbeidsplassen

Antall parkeringsplasser i sentrum

Parkeringsplasser i sentrum: er tallene direkte sammenlignbare? Kommunalt eiet/kontrollert På gateplan På tomter I P-hus Privat eiet/kontrollert På tomter I P-hus Hvor mange plasser i de ulike kategoriene er reservert spesielle formål? er utleid på langtidsavtale? inngår i boligsoneordninger? er avgiftsbelagt? (og hvem betaler?) er tidsregulert? er allment tilgjengelig? kommer el-bil, HC, mv i tillegg? Hvor ferske er tallene? Hvordan holdes slike data á jour ? Er det mulig å få data også for sentrumsnære områder og knutepunkt?

Dato for bystyrevedtak av kommuneplan – med normer i henhold til PBL (av 1.juli 2009) (x) Normene er behandlet uavhengig av kommuneplanen. I Oslos gjeldende kommuneplan, som ble vedtatt 11.06.2008, ble ikke parkering tatt opp som tema.

Veileder

Bolignormer

Normene for bolig – vanskelig å sammenligne

Normer for kontor

Effekt av normene for kontor i sentrum

Effekt av normene for kontor i sentrumsnære områder

Antall parkeringsplasser og dekningsgrad ved 10 Antall parkeringsplasser og dekningsgrad ved 10.000 m2 – 20 m2 per ansatt

Effekt av normene for handel i sentrum

Effekt av normene for handel i sentrumsnære soner

Sykkelen får mye oppmerksomhet – kan få mer

Parkeringskrav for sykkel - sentrum

Tilrettelegging for spesielle kategorier mv

Parkeringsloven Bergen Ingen uttalelse Kristiansand Ingen god idé vil heller ha hurtigladestasjon for EL-bil Oslo Ingen uttalelse Stavanger Støtter - med presiseringer ønsker å bli forsøksregion for arbeidsgiverbetalte månedskort på kollektivtransporten Trondheim Støtter - viser til Miljøpakken mm ønsker alternativer til arbeidsgiverbetalt parkering

Stavanger har mange boligsoner – Bergen har større og færre soner

Boligsoner – avgiftsnivået varierer

Parkering er et todelt tema Planleggingen Utøvelsen Planavdelingene overordnet (k-plan) gir prinsipper, retningslinjer, bestemmelser byggesak = praksis Plan- og bygningsloven Etat, selskap (KS/AS) Vedtekter Kommuneloven Vegtrafikklovgivningen

Hva har vi egentlig funnet? Byene har mye felles, men det er også vesentlige forskjeller Oversikten og i hvilken grad den er samlet varierer Utgangspunktet: kunnskapen om dagens parkeringstilbud er ikke god nok Kanskje det er behov for en felles mal for registrering av parkeringsplasser og reguleringer Behov for en bevisst strategi - offentlige vs. privat kontrollerte plasser Klarere strategi når det gjelder å prioritere mellom ulike formål Skal plasser til el-biler komme i tillegg til eller i stedet for? Betyr øremerking av plasser til spesielle formål at det allmenne tilbudet gradvis svekkes? Trenger man klarere føringer for nye p-hus? Lokalisering, størrelse, bruk, mm Det bør stilles krav til lokalisering og utforming av parkeringsanlegg – det bør f.eks vurderes å skille parkering fra bolig – (ses i sammenheng med sambruk?)

Byene står overfor utfordringer og muligheter som kan og bør tas opp i en mer helhetlig parkeringsstrategi Takk for oppmerksomheten